Denne Volvoen utfordrer BMW 3

Sportslig var ordet som gikk igjen flest ganger da Örjan Sterner, sjef for eksteriørdesign, viste oss rundt bilen. Det samme ordet ble også dratt frem flere ganger da sjefen for interiørdesign fortalte oss om den innvendige utviklingen av bilen.

Volvo har lenge prøvd å komme seg inn i det gode selskap sammen med BMW, Audi og Mercedes. Frem til nå har de vært sett på som trauste, og kanskje litt kjedelige.

S60 er den modellen som har størst mulighet til å endre på dette. Den etterlengtede sedanen har dristige linjer, et flott interiør og spenstige kjøreegenskaper.

Sikkerhet i høysetet

Volvo har en målsetning om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i en ny Volvo i 2020. Da XC60 ble lansert, introduserte de City Safety, som går ut på at bilen bremser automatisk hvis du holder på å kjøre på en bil.

Dette systemet er selvfølgelig med i S60 også. I tillegg har Volvo utviklet noe de kaller Pedestrian Detection. Dette fungerer ved at den samme radaren som City Safety-systemet bruker og et kamera under speilet "ser" etter mennesker. Når systemet da forstår at en kollisjon er i ferd med å skje, vil det først varsle føreren. Hvis vedkommende ikke reagerer, vil bilen bremse automatisk.

Systemet registrerer også bevegelser, og forstår dermed når en fotgjenger klarer å komme seg over veien før det blir fare for kollisjon.

Ifølge vår mann hos Volvo, har de brukt veldig mye tid på å teste dette systemet i diverse storbyer - nettopp for at man skal slippe å få falsk alarm og unødvendige nedbremsinger.

Inspirert av Spa

Denne bilen kan egentlig kalles en firedørs kupé. C-stolpen er trukket helt bak til bagasjerommet, og det tradisjonelle, flate koffertlokket er dermed borte.

S60 har også en hel del andre detaljer som vi ikke er vant til fra Volvo. I likeht med Fords Kinetic Design, er S60 designet slik at det skal se ut som den beveger seg fremover selv om den står stille.

Dashbordets flytende linjer er inspirert av racerbanen Spa, og ser mye mer spennende ut enn de helt flate variantene vi har sett hos Volvo tidligere. Den opplevde kvaliteten er god, og det virker som om svenskene virkelig er på vei inn i det gode selskap.

Plassen i fører- og passasjersetet er upåklagelig, og heller ikke baksetet byr på noen store problemer. Selv undertegnedes 187 centimeter får plass uten problemer.

Kjører bra

Vi fikk kun anledning til å kjøre bilen noen runder på en av Volvos testbaner. Det vi kan si, er at kjøreegenskapene lever opp til forventingene. Rundt svingene på Skäggered-banen, er det ikke noe problem å holde høyere fart enn det som er lovlig på noen norsk vei.

Dette er nok den sportsligste Volvoen som noensinne er laget - kanskje med unntak av S60 og V70 R. På spørsmål om det vil komme en R-modell av denne, får vi et hemmelighetsfullt smil og en kommentar om at dette ville være rett modell å lansere i R-utgave dersom det skulle skje.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er ikke helt BMW-nivå på kjøreegenskapene. Likevel henger understellet godt med, og vi føler aldri at bilen sliter med å takle de utfordringene vi gir den. Det mangler litt på styrefølelsen til at den kan ta igjen BMW når det kommer til sportslighet. Mange vil nok synes at det bare er bra, da Volvo er kjent for komforten.

Det var lite dårlig asfalt på testbanen, og dermed fikk vi ikke kjent hvordan understellet takler skarpe ujevnheter. De få større ujevnhetene vi rullet over, taklet den imidlertid glimrende.

Bilen blir også tilgjengelig med det Volvo kaller for Four-C. Dette er et system vi har sett på noen av svenskenes biler tidligere, og det ble lansert på siste generasjon V70 og S60 R. Det lar deg velge mellom fire innstillinger: Comfort, Sport og Advanced. Tidligere erfaringer har vist at dette er et system som fungerer godt.

Nye motorer

Vi kjørte bilen med den største motoren, en sekssylindret turbomotor på 304 hester, og firehjulsdrift. Sekseren har en jevn kraftlevering, og byr på mer enn nok krefter. Sprinten til hundre skal ifølge Volvo gå unna på 6,5 sekunder, og vi finner ingen grunn til å tvile på de tallene.

Over et krøn og gjennom en slak sving kjenner vi godt at bakhjulene hjelper til ved gasspådrag. Takket være ESP-systemet, som det ikke er mulig å slå av, holdes likevel hekken alltid i sjakk. Langsvingen i enden av banen gir oss en god mulighet til å teste sideveis grep. De første rundene går det forholdsvis rolig for seg, men etter hvert er det bare å gi blaffen i skiltene som angir en fartsgrense på 50 km/t og klemme til. Da merker vi at det ikke bare er kreftene som imponerer i denne bilen. Også grepet gjør at vi gleder oss til å få prøvd denne bilen på veien.