Tidenes raskeste Polo

Volkswagen har lange tradisjoner når det kommer til GTI-biler. I praksis kan man si at det var de som introduserte begrepet i bilverdenen. Oppskriften er enkel, og innebærer en kompaktbil, større motor og strammere understell mikset godt sammen. Og det er få som klarer å mikse biler bedre sammen enn ingeniørene i Wolfsburg.

Polo ble kåret til årets bil, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Den er på mange måter en perfekt småbil. Kjøreegenskapene er gode, interiøret virker forholdsvis påkostet og den leveres med mange flotte motorer. Likevel har den ett problem - spesielt for oss bilentusiaster. Den er en smule kjedelig. Kan et GTI-merke og en 180-hesters 1,4-liter med turbo og kompressor endre på det? Vi dro til den legendariske Nordsløyfa på Nürburgring for å finne det ut.

Den ultimate testen

Undertegnede har ikke vært der tidligere, men alle som liker å kjøre bil drømmer om å kjøre på den sagnomsuste, og potensielt dødelige, banen. Vi snakker her om banen som har tatt livet av flere racerkjørere enn noen annen bane i hele verden. Over 20 kilometer med blinde svinger og bakketopper. Den ultimate testen for en sportslig bil, med andre ord.

Poloen oppfører seg eksemplarisk gjennom både Hatzenbach, Wehrseifen, Bergverk og Karussell. Det er tendenser til understyring når det går fort gjennom svingene, men sannsynligvis, og forhåpentlig, kommer man ikke til å kjøre i de hastighetene på veien. Styringen er forholdsvis presis, men også en smule for lett for en sportsbil.

Småbil på godt og vondt

Polo føles mye mer som en småbil enn det storebror Golf gjør. Rundt 150 kilo skiller de to bilene, og det merkes. Både når man skal slenge bilen rundt krappe svinger, og når man holder god fart på motorveien. Polo kjennes virkelig lett og leken på landeveien og i bytrafikken. Når vi beveger oss ut på Autobahn blir den imidlertid litt mindre tilpass. Den korte akselavstanden og det stramme oppsettet gjør at ujevnheter i god fart kjennes godt, men dette gjør seg ikke gjeldende før man beveger seg over grensa for å miste lappen på norske motorveier.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Fantastisk motor

Motoren i denne bilen er et kapitel for seg selv. 1390 kubikkcentimeter, turbo og kompressor, 180 hester og 250 Nm. Kompressoren gir deg krefter helt fra bnnen av turtallsskalaen, mens turboen tar over gradvis opp til 3500 o/min, hvor kompressoren blir frikoblet. Dette fører til en fantastisk flott momentkurve som gir maksimalt moment fra 2500 til 4500 o/min. Det betyr at denne lille 1,4-literen er fleksibel som få, og den oppleves også som veldig sterk. Selv ved akselerasjon fra 150 km/t har man en følelse av kraftoverskudd.

Volkswagen-ingeniørene har helt tydelig jobbet mye med lydbildet. Det er rett og slett over all forventing. At en 1,4-liter kan ha en så grom lyd er det nok få som vet. Hvis man setter noen som ikke har fulgt nøye med på motorfronten de siste årene bak rattet, er sjansene små for at de vil gjette på at dette er en 1,4-liter.

Girkassen som denne motoren er paret med bidrar også til den gode opplevelsen. Vi har skrytt av Volkswagens DSG-girkasser tidligere, og det fungerer glimrende her også. Lynraske girskift og smart programmering gjør at det stort sett ikke er nødvendig å bruke knappene bak rattet for å gire selv.

Det eneste problemet med denne girkassen er at den krever litt tilvenning for ikke å være rykkete ved kø- og igangkjøring. Dette gjelder spesielt i sportsmodus.

Klassiske detaljer

Utseendemessig er det ikke fryktelig mye som skiller en GTI fra en vanlig Polo. Likevel er det nok til at de som vet hva de skal se etter, kjenner den igjen på sekundet. Den røde rammen rundt grillen er en av detaljene som gjør den lett gjenkjennelig. Det samme gjelder de 17-tommers felgene og bikubemønsteret i fronten.

Innvendig er retrodetaljene tatt frem. Sportssetene med de klassiske rutene er komfortable på lange strekninger, og gir mer enn nok sidestøtte ved aktiv kjøring. Er du på jakt etter skinnseter, må du riktignok holde deg unna GTI-versjonen, da denne ikke kan leveres med dette.

Det er også en hel del andre detaljer innvendig som røper at dette er noe annet enn svigermors 1,2-liter. Røde sømmer går igjen, og rattet i skinn er både kult å se på og godt å holde i.