Bensin- vs. dieselmotor

Bensinmotoren er ikke død

På ti år har diesel gått fra småsært til å bli normalen i nye biler. Nå slår bensinmotorene tilbake. Nyhetene er små, men sterke.

Sist oppdatert

Det er ikke rart at bensinmotoren tapte i Norge. Den sto i praksis på stedet hvil, ute av stand til å henge med da de moderne dieselmotorene dukket opp på midten av 1990-tallet.

Etter tusenårsskiftet kom diesel som en flodbølge, med høyttrykksinnsprøytning, turbo og et dreiemoment man tidligere bare drømte om. Dieselmaskinene formelig brøytet de gamle bensinmotorene på 1,8 og 2,0 liter ut i grøfta.

Det som nær ble nådestøtet i Norge, var avgiftsomleggingen fra årsskiftet 2006/2007. Bensinmotoren ble for tørst og spydde ut for mye CO2 i store biler, familiebiler, SUV-er og langt på vei også i kompaktbilene.

Derfor ble bil med bensinmotor for dyrt også i innkjøp. Bare i småbilklassen fikk bensin fortsatt dominere.

Nå prøver bensinmotoren å slå tilbake. En rekke merker har kommet eller er i ferd med å komme med bensinturboer på mellom 1,2 og 1,6 liter. Grovt forenklet er teknikken rappet fra moderne dieselmotorer, med turbo og direkte innsprøytning under høyt trykk.

I øyeblikket ligger fem motorprodusenter først i løypa; VW-konsernet, PSA (Peugeot/Citroën), Fiat, Ford og Renault/Nissan, men motorene finner veien til langt flere merker som er i salg i Norge:

  • VWs 1,2- og 1,4-liters bensinturboer finnes i alt fra småtassene Audi A1 og VW Polo til store Skoda Superb, og i det meste mellom ytterpunktene.
  • PSA leverer sin 1,6-liters bensinturbo til BMW (Mini).
  • Fords 1,6 turbo brukes også i Volvo-modeller.
  • Fiats 1,4-litersturbo finnes også i modeller fra Alfa Romeo og Opel.
  • Renault/Nissans turbomotor på 1,6 liter er fersk, men vil komme i en rekke modeller fra de to merkene.

img

Hvorfor bensin?

Basert på de mange bilene vi har kjørt med små bensinturbomotorer, er en viktig del av svaret komfort - i nær sagt alle betydninger av ordet. En herlig fleksibilitet gir veldig fin kjørbarhet. Bensinturbomotorene har krefter fra svært lave turtall, noe som gjør at du slipper å gire støtt og stadig.

Samtidig ligger rødmerkingen på turtelleren rundt 2000 omdreininger over det dieselmotorer flest kan by på. Det er herlig de gangene du trenger - eller har lyst til - å dra på. I mange tilfeller er også ytelsene bedre med bensin- enn med sammenlignbar dieselmotor (se sammenligningene).

I tillegg har bensinturboene åpenbare fordeler når det gjelder støy og vibrasjoner. Går du direkte fra en bensinturbo- til en dieselbil i samme prisklasse, er det fort gjort å tenke traktor om dieselbilen.

Krymping

Samtidig er hele tanken bak downsizingen redusert forbruk, uten at det går ut over ytelsene. Flere av de gjerrigste bilene med bensinturbo har et oppgitt forbruk på ned mot 0,5 l/mil. Selv den digre Skoda Superb stasjonsvogn har et oppgitt EU-forbruk på under 0,7 l/mil.

Grovt sagt ligger det oppgitte ekstraforbruket sammenlignet med dieselmotor på rundt 0,1 l/mil for de små og 0,15 l/mil for de store.

I den virkelige verden, i vår 20 mil lange testrunde, blir denne forskjellen i hovedsak bekreftet. De viktigste avvikene er faktisk i positiv retning for bensinmotorene.

Den gjerrigste bensinturboen vi har forbrukstestet, er Audi A3 1,2 TFSI med 105 hk. Den fikk et gjennomsnittsforbruk på 0,52 l/mil i testløypa. I våre akselerasjonstester er den raskere enn den like effektsterke A3 1,6 TDI, som til sammenligning brukte 0,49 l/mil.

Størst forskjell i forbruk mellom diesel og bensin er det generelt når en bensinturbo settes inn i en bil som er stor og tung og/eller har stor luftmotstand. Da havner en fort på et gjennomsnittsforbruk på 0,7 l/mil eller mer i testrunden, mens sammenlignbare dieselbiler gjerne ligger under 0,6 l/mil.

Vi ser også at forbruket med bensinturbo øker mer ved bykjøring og uøkonomisk kjøring enn med en tilsvarende bil med dieselmotor.

img

Hva lønner seg?

Økonomi er og blir en viktig faktor når nordmenn skal kjøpe bil. Som vi har beskrevet, må du regne med å besøke bensinstasjonen litt hyppigere med bensinturbo, men et par tusenlapper ekstra med normal kjørelengde er (dessverre) småpenger i et totalregnskap for bil.

Viktigere er pris som ny, og ikke minst som brukt. Som ny ser vi at for eksempel Skoda noen ganger har bensinturbo som det billigste alternativet for en modellserie (gjelder til dels også konsernbrødrene VW og Audi).

For Octavia snakker vi om 1,2 TSI-motoren med 105 hk, som altså gjør en ordentlig god jobb i slektningen Audi A3. Den sterkere Octavia 1,4 TSI med 122 hk koster omtrent det samme som 1,6 TDI. Vi har kjørt begge, og spør du oss, er det ingen tvil om at bensinturboen er best.

Andre merker velger å la bensinturboen bli et sportslig alternativ i enkelte modellserier. Den nye Ford Focus 1,6 turbo med 150 hk koster fra 290 900 kroner. Det er 34 000 kroner mer enn Ford Focus 1,6 TDCI med 115 hk, men så er også ytelsene i en annen klasse.

Bruktverdi kan bli det som avgjør den nye generasjonen bensinturbobilers suksess i Norge. Per i dag er det for tidlig å være skråsikker ettersom de nye bensinturboene er et relativt nytt fenomen, men statistikk fra Leaseplan (med 37 000 leasingbiler som statistisk grunnlag) viser at bensinbiler generelt faller mer i pris enn dieselbiler. For de få eksemplarene vi finner på bruktmarkedet, ser det ut til å stemme.

Markedet bestemmer, men det har ikke alltid rett. Bensinturboene fortjener bedre.

Bensin mot diesel: Opel Meriva

Bensin: 1,4 Turbo, 120 hk, 175 Nm (klikk på lenka for å lese full test av modellen)

OPEL MERIVA: Bensin slår diesel på alt unntatt pris og forbruk. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
OPEL MERIVA: Bensin slår diesel på alt unntatt pris og forbruk. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Pris: 241 000,-

Ytelser: 60-100 km/t: 8,7 s., 80-120 km/t: 10,0 s.

Testforbruk: 0,66 l/mil

Fra testloggen: Med en lettsjaltet femtrinnsgirkasse med fornuftige utvekslinger er 1,4 Turbo imponerende effektiv og behagelig til all dagligdags kjøring. Slår diesel klart på lydbilde og vibrasjoner.

Diesel: 1,3 CDTi, 95 hk, 180 Nm

Pris: 224 900,-

Ytelser: 60-100 km/t: 9,2 s., 80-120 km/t: 16,7 s.

Testforbruk: 0,60 l/mil

Fra testloggen: Den lille dieselen trenger litt turtall for at kreftene skal lokkes fram. Etter vår smak er girkassen for langsteget for motoren, og det betyr hyppige girskift. I grenseland til å føles undermotorisert.

Bensin mot diesel: Audi A3 Sportback

Bensin: 1,2 TSI, 105 hk, 175 Nm

Pris: 242 400,-

AUDI A3: Med bitteliten bensinmotor er Audi A3 raskere enn med 1,6 TDI, og forbruket ligger på samme nivå. FOTO: Petter Handeland
AUDI A3: Med bitteliten bensinmotor er Audi A3 raskere enn med 1,6 TDI, og forbruket ligger på samme nivå. FOTO: Petter Handeland

Ytelser: 60-100 km/t: 7,5 s., 80-120 km/t: 8,7 s.

Testforbruk: 0,52 l/mil

Så lenge du nøyer deg med å bruke sjettegir til å gli fram i jevn fart på lande- og motorvei både er og kjennes 1,2 TFSI til dels betydelig kvikkere og ikke minst sprekere enn dieselvarianten. Det er ganske oppsiktsvekkende.

Diesel: 1,6 TDI, 105 hk, 250 Nm

Pris: 254 900,-

Ytelser: 60-100 km/t: 7,8 s., 80-120 km/t: 10,3 s.

Testforbruk: 0,49 l/mil

Motoren går pent, med lite støy og vibrasjoner. En sekstrinns girkasse ville gitt enda bedre utnyttelse av motoren enn det en ellers lettsjaltet femtrinns girkasse gir. Skygg unna miljøversjonen TDIe, som har altfor lang utveksling.

Bensin mot diesel: Skoda Octavia stv.

Bensin: 1,4 TSI, 122 hk, 200 Nm

Pris: 254 200,- (270 200,- med DSG)

Ytelser: 60-100 km/t: 7,0 s., 80-120 km/t: 10,3 s.

SKODA OCTAVIA: Bensinmotoren er på et annet nivå komfortmessig enn dieselen, særlig når den kombineres med DSG-gir. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
SKODA OCTAVIA: Bensinmotoren er på et annet nivå komfortmessig enn dieselen, særlig når den kombineres med DSG-gir. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Testforbruk: 0,60 l/mil (DSG)

En veltilpasset turbo gjør deilige ting med den vesle motoren. Den har god trekkraft på lavt turtall (200 Nm er tilgjengelig fra 1500 o/min), og kraften holder seg helt til DSG-girkassen finner det riktig å gire opp. Og den velger tilsynelatende alltid rett.

Diesel: 1,6 TDI, 105 hk, 250 Nm

Pris: 254 900,- (271 900,- med DSG)

Ytelser: 60-100 km/t: 7,5 s., 80-100 km/t: 11,1 s.

Testforbruk: 0,47 l/mil (Greenline, manuell)

Motoren går stille og med lite vibrasjoner, er nøysom og gir godt med kraft i de turtallsområdene den trives best. En langsteget femtrinns girkasse gjør imidlertid jobben med å finne disse områdene unødvendig vanskelig.

Bensin mot diesel: Peugeot RCZ

Bensin: 1,6 THP, 156 hk, 240 Nm

Pris: 371 600,-

Ytelser: 60-100 km/t: 5,5 s., 80-100 km/t: 8,1 s.

Testforbruk: 0,57 l/mil

PEUGEOT RCZ: Dieselmotorer er råsterk. Vi holder en knapp på den. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
PEUGEOT RCZ: Dieselmotorer er råsterk. Vi holder en knapp på den. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

En herlig kraftpakke. Makseffekten kommer ved 6000 o/min, men du har 240 Nm allerede fra 1400 o/min. Den jevnt høye dreiemomentkurven gjør bilen lettkjørt. Lavt forbruk for en bensinmotor.

Diesel: 2,0 HDi, 163 hk, 340 Nm

Pris: 396 600,-

Ytelser: 60-100 km/t: 4,5 s., 80-100 km/t: 5,9 s.

Testforbruk: 0,53 l/mil

Den sterke dieselmotoren gir bilen veldig god mellomakselerasjon. Her føler du aldri at du mangler krefter. I dieselsammenheng god gangkultur, forholdsvis jevn kraftutvikling. Rask, men gjerrig.

Bensin mot diesel: Volvo S60

Bensin: T4 (1,6 l), 180 hk, 240 Nm

Pris: Fra 390 900,-

Ytelser: 60-100 km/t: 5,4 s., 80-100 km/t: 6,2 s. (aut.)

Testforbruk: 0,74 l/mil (aut.)

Motoren har den jevn og fin kraftutvikling og herlig snerr på toppen av registeret. 180 hk og 240 Nm er nok til at den går som ei kule. Dobbeltclutchgirkassen framstår ikke som like effektiv som VW-konsernets.

VOLVO S60: Kan bli litt tørst med bensinmotor. Dieselmotoren er grov i målet. FOTO: Petter Handeland
VOLVO S60: Kan bli litt tørst med bensinmotor. Dieselmotoren er grov i målet. FOTO: Petter Handeland

Diesel: D3 (2,0 l), 163 hk, 400 Nm

Pris: Fra 405 900,-

Ytelser: 60-100 km/t: 5,5 s., 80-100 km/t: 7,2 s. (aut.)

Testforbruk: 0,63 l/mil (aut.)

Det brummer i velkjent femmertakt under panseret, med litt mye støy og vibrasjoner. Automatgiret holder motoren i riktig turtallsområde, og da er motoren ordentlig sterk. Går tom for krefter ganske tidlig.

Denne saken ble første gang publisert 08/05 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også