Bedre bilister med amfetamin

Det er vanskelig å fastslå akkurat hvor mange nordmenn som har ADHD i dag. Men en tommelfinger-regel sier at cirka fire prosent av alle barn har det, og at mellom 60-80 prosent av disse tar med seg diagnosen inn i voksenlivet. Det betyr at flere titusen med ADHD kjører bil i Norge i dag.

Hvordan er disse som trafikanter?

Det finnes undersøkelser som konkluderer med at mennesker med ADHD er sterkt overrepresenterte i ulykkesstatistikkene.

Amerikaneren Russel A. Barkley hevdet i en rapport ("Motor vehicle driving performance and risks in young adults with ADHD") i 1996 at ungdom og unge voksne med ADHD hadde flere uhell, fartsovertredelser og inndragning av førerkort enn snittet. Tyske Beck kom samme år med en lignende konklusjon.

På New Zealand undersøkte man ungdommer mellom 15 og 18 år med både ADHD og adferdsproblemer, og fant at disse hadde hyppige lovovertredelser hva bilkjøring angikk.

Les mer: Hvordan kan du oppdage ADHD?

Bedre med ritalin?

Dr. Daniel Cox ved University of Virginia har ledet mange undersøkelser, som alle har konkludert med at ADHD-førere som tar medisin er betydelig sikrere bilførere enn de som ikke gjør det.

I et av studiene ble syv unge voksne med ADHD sammenliknet med seks uten. De i førstnevnte gruppe (med ADHD) som fikk placebo-medisiner, hadde signifikant flere ulykker og dårligere kjøreferdigheter enn kontrollgruppen. Behandling med Ritalin bedret altså kjøreferdighetene hos ADHD-gruppen.

Ritalin er den vanligste ADHD-medisinen på markedet i dag. Da vi for noen år siden intervjuet daværende generalsekretær Knut Halvard Bronder i ADHD Norge, sa han: Jeg blir roligere, mer avbalansert og mer konsentrert i trafikken når jeg tar denne medisinen. Rett og slett en bedre bilkjører.

Les mer: Jenter med ADHD oppdages ikke

Det finnes også flere andre merker, men de har i det store og hele en ting felles - de er sentralstimulerende midler (som regel amfetaminer). Og med dette er det fort gjort at tankene ledes hen til snøvlende narkomane vi absolutt ikke ser for oss bak rattet i trafikken.

Men dosene bilkjørere med ADHD får er små, og har absolutt ingen dokumentert avhengighets- eller russkapende effekt. I de fleste tilfeller virker de avstressende, bedrer konsentrasjonsevnen og har etter mye å dømme en positiv innvirkning på bilister med ADHD.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Likevel vet vi fortsatt ikke særlig mye om alle med ADHD blir bedre sjåfører når de bruker sentralstimulerende midler. Det finnes bare begrenset empirisk materiale.

Noe er det; blant annet har enkelte med diagnosen vært testet i SINTEFs avanserte bilsimulator (ledet av overlege og spesialist i ungdomspsykiatri, Pål Zeiner). Resultatene viste at enkelte med ADHD har problemer med å håndtere sammensatte situasjoner i trafikken. Med sentralstimulerende medisin var problemene mindre hos de fleste.

Kjøreforbud

Diagnostisering av voksne med ADHD er relativt ferskt i Norge, og fastlegene har neppe særlig mye erfaring med dette. I 2000 kom Statens Helsetilsyn med et nytt regelverk som i følge ADHD-foreningen har skapt mange problemer og tilfeldig behandling rundt omkring i landet.

Regelverket blir tolket forskjellig, og om du blir fratatt sertifikatet eller ikke etter en ADHD-diagnose, kan faktisk avhenge av hvor du bor.

Det er ingen generell meldeplikt ved ADHD, og det normale er at man kan ta førerkort for personbil og motorsykkel på vanlig vis (attest fra fastlege).

Situasjonen er annerledes når det gjelder sertifikat for tyngre kjøretøyer som lastebil og buss, der regler kan tolkes slik at det ikke skal gis førerkort ved diagnostisert ADHD. Det finnes eksempler på mangeårige aktive yrkessjåfører som - etter at de har begynt med medisiner og etter sigende blitt bedre bilførere - er blitt fratatt sitt levebrød.