VW Polo R WRC Cannes april 2014=

PERFEKT: Det tykke alcantaratrukkede rattet ligger perfekt i hendene. FOTO: Petter Handeland

VW Polo R WRC Cannes april 2014=

TOPP SIDESTØTTE: Sportsstolen slynger seg rundt kroppen. FOTO: Petter Handeland

Det var ikke meningen. En ren tilfeldighet, rett og slett. Jeg klarte ikke stå imot, der den smilte til meg langs veien i en travel by langs den franske riviera. Den skinnende hvite Poloen utstrålte fart, spenning og følelser, og jeg falt pladask.

Dagen etter var den min. Min for en dag. Lappen på ruta var nemlig ikke en til salgs-lapp, men en reklameflyer for en bilutleier med sportslige biler som spesialitet. Poloen var den kjipeste bil i parken, men likevel perfekt til formålet. Og prisen, en drøy tusing. Solgt!

Med fartsetapper fra Rally Monte Carlo i umiddelbar nærhet, var planen klar. Palmer og strandliv ble lagt tilbake og kursen satt ut av byen og opp i fjellene. Legendariske Route de Turini over Col de Turini mellom fjellbyen Moulinet og La Bollène-Vésubie skulle utforskes. En skikkelig krøttersti, stablet på stein i de bratte fjellsidene. Et av mange, mildt sagt spektakulære steder det kjøres etapper under Rally Monte Carlo.

Følelsen av fart

Den er der med én gang. Godfølelsen. Om det er sportsstolen som slynger seg rundt meg, eller det tykke, alcantaratrukkede rattet som ligger perfekt i hendene, vet jeg ikke. Jeg føler meg i ett med bilen, og det er viktig. Se bare på Andreas Mikkelsen, der han danser seg fra start til mål i fartsetappene i WRC - det er menneske og maskin i perfekt harmoni.

Motor og chassis står i stil til interiøret. Heldigvis. Hvor kjipt hadde det vært med et sportslig eksteriør og interiør i en bil der ytelser og kjøreegenskaper ikke henger med på notene? Veldig, spør du meg.

Motoren er den kruttsterke toliters bensinturbomotoren vi kjenner fra blant annet Golf GTI. I Polo R WRC yter den 220 hestekrefter og 350 Newtonmeter og sørger for en null til hundre-sprint på lynkjappe 6,4 sekunder. Likevel er det den fantastiske fleksibiliteten i motoren som imponerer aller mest. Trekkraften er god helt nede fra 1500 omdreininger, og fra 2000 slynges du avgårde som av en enorm gummistrikk. Svosj!

Skjøvet fram på en bølge av dreiemoment legger jeg Cannes og Nice bak meg før jeg tar av ved La Trinité. Herfra går ferden rett nordover og opp i fjellene mot den lille byen Sospel, der første fartsetappe ligger foran meg.

En vanvittig reise

Veien opp til Sospel, som på kartet er en riksvei-gul strek, gir en forsmak på spagettigryta som venter lenger opp i fjellet. Som hentet ut fra en film slynger veien seg oppover fjellsidene, og jo høyere vi kommer, jo mer majestetisk blir utsikten og jo mer spennende blir det - fallhøyden er bokstavelig talt stor.

Den riksveigule streken i kartet går over til en hvit landevei fra Sospel og opp mot Col de Turini. En tynn, hvit stripe med hundretalls svinger. Litt som å se rett ned i en kjele med overkokt spagetti, egentlig. Helt perfekt, nå som både bilen og jeg har fått opp arbeidstemperaturen.

Vårsola tok godt nede på strandpromenaden, men er langt svakere her oppe i høyden og jeg kan se hvite topper i det fjerne. Tankene går til sommerdekkene, mens hjernen blar fram gamle TV-klipp fra Rally Monte Carlo der stjernesjåfør etter stjernesjåfør ender i grøfta etter å ha blitt overrasket av snødekte partier. Veien er langt fra noen allfarvei og mobildekningen laber, så det gjelder og ikke å kjøre av. Likevel klarer jeg ikke å legge bånd på meg, Poloen skriker etter mer.

Det ligger stadig mer snø i veikanten, og mot toppen er det brøytekanter så høye at selv en nordmann får hjemlengsel. Men det er ikke snø jeg trenger å bekymre meg for. De bratte og tydelig porøse fjellsidene kaster stadig stein ned i veibanen. Solide klumper av femkilostypen, så det gjelder derfor å holde øynene oppe og tunga rett i munnen. Ikke vil jeg kjøre på en slik stein, ei heller å bli truffet i hodet.

Vekt - et nøkkelord

Poloen er helt enorm. Ikke i størrelse, men på veien. Liten og nett i svingene, med rakettlignende ytelser på strekkene, som sjelden er mer enn 300 meter lange. Det føles nærmest som Volkswagen bygget bilen etter veien, for akkurat nå kan jeg ikke tenke meg en bedre kjørekompis. Poloen er i sitt ess.

Toliteren viser en utrolig fleksibilitet, og selv gjennom de trangeste hårnålene takler den fint å kjøres i andre gir. Den gode kraften på lavt turtall slynger bilen ut av svingene, og innen giret er tømt, er det allerede på tide å flytte beinet over på bremsen. Og bremsene, de er gode. Om ikke av Porsche-standard, men mer enn gode nok til å bremse farten til den 1250 kilo lette småbilen.

Det er et omdiskutert tema, og veldig mange, meg inkludert, ville gjerne hatt firehjulsdrift i en bil med så sterk motor. 220 hester i fri utfoldelse er i meste laget for to hjul, og spesielt framhjul, på jakt etter feste i asfalten.

Vi vet at VW sitter på teknologien, så hvorfor har de ikke stappet det inn i den vesle Poloen? Det handler om vekt. En god del vekt. En ekstra aksel i drift, med alt det mekaniske det fører med seg, veier mange kilo. 140 kilo om vi titter i retning plattformbror Audi S1. Og det merkes både i svingene, under nedbremsing og under akselerasjon. Da kan vi leve med litt hjulspinn ut av svingene.

VW Polo R WRC Cannes april 2014=

SKUFFENDE: Col de Turini er et legendarisk sted i Rally Monte Carlo, men ikke mye å skryte av når rallysirkuset er borte. FOTO: Petter Handeland

VW Polo R WRC Cannes april 2014=

NED IGJEN: Vi gjør en kort stopp på Col de Turini før vi setter nesen mot Nice igjen. FOTO: Petter Handeland

VW Polo R WRC Cannes april 2014=

NICE: Og det gjelder både by og bil. FOTO: Petter Handeland

Kjøp heller en Fiesta ST

Til tross for at jeg er mektig imponert over egenskapene som bor i Polo R WRC, klarer jeg ikke glemme den fantastiske kjøreopplevelsen jeg hadde i Ford Fiesta ST nylig. I tillegg til mer presis styring, bedre balanse og enda artigere kjøreegenskaper, har den også en motor som gjør den langt billigere. Polo R WRC tas ikke inn til Norge, men om den ble tatt inn, ville den kostet oppunder halvmillionen. Fiesta ST er noen tideler tregere på 0-100-sprinten, men koster fra 308 000 kroner. Case closed!

En død by

Etter utallige hårnåler nærmer jeg meg høydepunktet. Tror jeg. Sagnomsuste Col de Turini yrer ikke akkurat av liv denne dagen, og den spektakulære utsikten jeg hadde håpet på, er alt annet enn spektakulær. Col de Turini ligger i skauen.

Alpinistene har for lengst pakket sammen og det er tre uker siden Mikkelsen, Østberg og resten av WRC-sirkuset dundret gjennom det lille tettstedet. En stor, hvit, isbjørnlignende hund sover midt i veien, så tungt at jeg må sjekke om den lever. Col de Turini en spøkelsesby. Cola og baggis er bare å glemme, så like fort som jeg kom, vender jeg snuta hjemover. En annen rute vel å merke, men veien er av samme sort og bilen fortsetter å imponere.

De siste milene ned mot Nice er en lek. Jeg føler meg udødelig der jeg danser ned fjellsidene. Litt utladet etter klatreetappen har jeg senket farten, men holder likevel god flyt. Det svinger.

Mørket har for falt på og det er med en viss forbauselse jeg ser et sett lys nærme seg i bakspeilet. Sekunder senere "henger den på bakfangeren", og på første rettstrekke, som på langt nær er lang og oversiktlig nok til å foreta en forbikjøring, hiver vedkommende seg ut. Typen må jo være en komplett idiot!

Men det er verre enn som så. Bak rattet sitter en dame på femti med krøllet hår og briller, i en bil med sykkelhjul og strikkmotor. Citroën C1. Sekunder senere er hun borte rundt neste sving.

Det er et realt slag i trynet og en kjempebrist for selvtilliten. Selvfølgelig skulle jeg klart å henge på, sier jeg til meg selv. Men jeg gir det ikke et forsøk engang. Tør rett og slett ikke ta risikoen. Og da går det opp for meg; dette er grunnen til at Andreas Mikkelsen kjører WRC og jeg later som. Jeg er en feig, liten kylling.

Tekniske data:

Motor: 1984 ccm

Effekt: 220 hk

Dreiemoment: 350 Nm

Egenvekt: 1249 kg

Forbruk, EU-mix: 0,75 l/mil

CO2-utslipp: 174 g/km

0-100 km/t: 6,4 sek.

Toppfart: 244 km/t

Pris fra: Ca. 500 000 kroner

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!