Ny parkeringsforskrift
- Kan bli dyrere for borettslag
De fleste kommer bedre ut av det, men sameier og borettslag kan tape økonomisk på den nye parkeringsforskriften.
- For de aller fleste vil den nye parkeringsforskriften bety ryddigere forhold når det kommer til hvilke regler og satser man skal forholde seg til, når man parkerer et sted. Uansett om det er privat eller offentlig, sier Leif N. Olsen, leder i Parkeringsklagenemnda til Vi Menn Bil TopGear.
Men for boligsameier, borettslag og andre som har benyttet seg av såkalte nullkontrakter, kan det bli dyrt.
- Det er her vi ser flest useriøse aktører, som tauer inn biler litt for lett. Disse vil nå få krav om en annen organisasjonsform, og de må innrette seg etter de samme reglene som de større selskapene. Vi venter at noen av de små aktørene vil falle fra, sier Olsen.
4000 kroner for å feilparkere?
Problemet med nullkontrakter, er at det er en rimelig måte for grunneieren å engasjere et p-selskap på - men det kan bli urimelig dyrt og problematisk for den som er uheldig og parkerer feil.
- Ettersom grunneier ikke betaler noe for tjenesten, har selskapet kun inntjening på feilparkeringer. Da lønner det seg å taue inn bilen, og noen ganger kan den settes på en tomt for såkalt oppbevaring - noe du også må betale et gebyr for. I tillegg må du betale for selve inntauingen, og for å få bilen ut igjen. Det kan komme opp i tre-fire tusen kroner, sier Olsen.
Den nye parkeringsforskriften trer tidligst i kraft ved nyttår, og forslaget har vært ute på høring hos ulike instanser, i flere omganger. Forslaget går i hovedtrekk ut på at bransjen reguleres i forhold til hvordan parkeringsanleggene forvaltes med tanke på forbrukeren.
Først i Europa
Det vil, om det går gjennom, bli likelydende satser for de ulike kategoriene overtredelser:
Forgelmmelser vil koste 300 kroner, og omfatter hendelser som at man har glemt å ta billett på gratisparkering.
Normalsatsen vil koste 600 kroner, om omfatter rene feilparkeringer eller overtredelse av p-tid.
Grove overtredelser vil koste 900 kroner og omfatter blant annet parkering på HC-plass uten gyldig bevis.
Normalsatsen vil altså gå ned med rundt 150-200 kroner fra det som er praksis i dag.
Så langt Olsen kjenner til, er Norge det første landet i Nord-Europa som regulerer parkeringsbransjen på denne måten. Han tror flere land vil følge etter.
- Forskriften er en lempeliggjøring overfor forbrukeren. Det skal bli lettere å forholde seg til regelverket, ettersom det blir likt for alle aktørene. Og satsene vil være tilnærmet likelydende uansett om du parkerer offentlig eller privat, og her har det fra før vært stor forskjell.
I dag får du ulike bøter for samme overtredelse. Det blir det nå en slutt på.
- Det blir en felles klagenemnd for offentlig og privat vilkårsparkering. Den bygges opp omtrent som dagens nemnd, men leder utpekes av Samferdselsdepartementet.
Vært på trappene siden 90-tallet
Parkeringsklagenemnda er en frivillig ordning der p-selskapene selv velger om de melder seg inn - noe som er en fordel med tanke på hvor seriøst selskapet oppfattes. Likevel er det ikke alle aspekter ved p-bransjen som nås på denne måten, og den nye forskriften tar sikte på å "komme i mål" med en, til nå, uoversiktlig bransje.
- Vi ønsker å få ut de useriøse aktørene. Det blir nå krav om at alle følger samme system, og det vil kreve at enkelte aktører må omorganisere, eller de må innføre et nytt opplæringssystem for de ansatte, eller de må opprette en administrasjon som kan håndtere klagene - ettersom det nå vil falle på p-selskapet selv. Alt dette koster penger, sier Olsen.
Endringene har vært ønsket i bransjen siden 90-tallet, mens avtalen mellom p-selskapene og forliksrådet kom i 2004.
Todelt syn på reglene?
Daglig leder i bransjeforeningen Norpark, Lars Monsen, sier at det nye reglementet vil tvinge bransjen gjennom en omstilling. Og han spår at gruppen med parkeringsselskaper kommer til å dele seg i to i synet på de nye reglene, skriver NRK.
- De store selskapene ønsker nok endringene velkommen. For de små selskapene derimot, blir dette en utfordring, sier han.
Han forklarer at de små ofte får en stor del av inntekten sin gjennom bøter. Når bøtene blir lavere, blir inntekten mindre. For store selskaper blir trolig regelverket til hjelp. Slik det er i dag går ofte inntekter fra parkering til grunneier, mens bøtene går til parkeringsselskapene.
- De vil stille sterkere overfor grunneier. Med det nye regelverket må grunneier gå med på at også selskapene får litt av parkeringspotten, sier Monsen.
HC-brukere kan måtte betale
Samtidig med at bransjen regulerer satsene, kommer det krav til parkering for funksjonshemmede.
- Det kan bli krav om egne plasser til funksjonshemmede, og til universell utforming av for eksempel automatene, slik at de også kommer frem til betalingsmaskinene. Slik det er i dag, ser vi at dette er for dårlig løst. Automatene skal også stå lett tilgjengelig, slik at brukerne ikke får for stor avstand mellom bilen og automaten, sier Olsen.
- Det er allerede kommet krav til selvbetjeningsautomater. Fra 1. juli i år, altså fra sist uke, skal alle nye selvbetjeningsautomater være utformet universelt. Eksisterende løsninger har litt lenger tid på seg, de skal være universelt utformet fra 2021, utdyper Torhild Brudvik i Difi, som skal føre tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT for både nettsider og selvbetjeningsautomater.
Forskriften er hjemlet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Tilsynet er nytt og ble etablert 1. juli i fjor.
- Det er over 80 000 virksomheter som skal følge de nye kravene. Vi kommer ikke til å ha løpende oversikt over alle nettsteder og automater, men vil først og fremst se på områder som er viktige for å delta i samfunnet. For automater vil vi i 2014 og 2015 legge vekt på dagligvarehandel, bank og finans, transport og reiser og helse og sosialtjenester, sier hun.
Les også:
Halvparten får medhold - slik klager du på boten
Slik unngår du parkeringsboten
Denne saken ble første gang publisert 04/07 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.