Dødsmåneden på veiene

Statistikken er tydelig. Juni måned er svært ofte årets mest ulykkesbelastede i trafikken. I fjor døde for eksempel 31 mennesker i juni. En hver dag, i snitt. Langt flere enn i årets andre måneder.

- Dette skjer først og fremst fordi tørre veier innbyr til store hastigheter, hevder UP i en kommentar på sine Facebook-sider.

Statistikken viser at i alt 210 personer omkom i 2010. Av disse omkom hele 87 - altså 41 % - i møteulykker. Og 67 personer - 32 % - mistet livet i utforkjøringer. Til sammen sto altså disse to ulykkestypene for 73 % av dødsfallene i trafikken. Tre av fire, cirka.

Tallene har vært sånn i flere år. Andelen som omkom i møteulykker i perioden 2006-2010 var for eksempel nettopp 41 prosent av totaltallet.

Og ikke uventet dominerer møteulykker og utforkjøringer også statistikken over hardt skadde i trafikken.

Motgående kjørefelt

Det er verdt å merke seg at møteulykker ved forbikjøring ikke inngår i denne statistikken. Faktum er at relativt få dødsulykker oppstår ved hasardiøse forbikjøringer, noe en jo kan forundres over, når en ser hva som foregår i trafikken.

Hovedårsaken til både møteulykker og utforkjøringer er at vi uforvarende havner på feil side av veien. "Bil kom over i motgående kjørefelt" er en særdeles hyppig brukt avistittel.

Man trenger selvsagt ikke være rakettforsker for å skjønne hvorfor.

Det er svært mange ting som distraherer oss som bilførere - for eksempel diverse bruk av mobiltelefon, radio, CD, spising og bråkete unger i baksetet. Hver og en faktorer som kan frata oss konsentrasjonen et øyeblikk, med fatale konsekvenser.

Så har du dette med å sovne bak rattet. Det er vanskelig å vite eksakt hvor ofte dette er årsaken til møteulykker og utforkjøringer, men i en NAF-initiert undersøkelse i 2009 innrømmet hver fjerde spurte bilist å ha duppet av bak rattet.

De fleste av oss bilister kjenner til døsigheten som tidvis senker seg som et teppe over hjernen, og av og til gjør at vi må stanse bilen for å ta de anbefalte minuttene med øynene igjen. Men alt for ofte gjør vi likevel ikke det, og kjemper heller for å holde oss våkne.

Og dessverre er det som alltid en del som kjører i påvirket tilstand. Slike er en konstant trussel mot seg selv og sine medtrafikanter.

Hva kan du gjøre?

Midtdelere er hyppig diskutert og debattert som et middel til å unngå møteulykker. At de virker, er hevet over tvil. Svenske undersøkelser konkluderer med at antallet dødsulykker har blitt redusert med 80 % der midtdelere er blitt bygget.

Men enn så lenge er slike fysiske sperringer mellom kjørefelt en sjeldenhet i Norge, selv om både Statens Vegvesen og Transportøkonomisk Institutt går inn for langt flere kilometere med midtdeler.

Så hva kan du som bilfører gjøre selv, for å unngå å bli en del av en dyster statistikk?

Kort sagt å avpasse farten etter forholdene, og unngå å bli distrahert. Og selvsagt være uthvilt når du sitter bak rattet. Unngår du tung mat, samt får i deg litt vann på lengre turer, er mye gjort.

Fart er fy, men samtidig kan en kontrollert fart forebygge ulykker med bakgrunn i sløvhet. Motorjournalister og bilentusiaster lærer godt forskjellen på hva vi kaller "aktiv kjøring" og annen kjøring - og føler oss som sikrere trafikanter i førstnevnte modus på grisgrendte strekninger, enn i sløvende kø på en hovedfartsåre.

Fordi når vi kjører "aktivt", har vi begge hendene på rattet, radioen av, øynene på veien og tankene fokusert på neste sving. Ingen sovner da. Eller snakker i mobilen.

Det er primært når fokus og hjernevirksomhet ligger på andre ting enn selve kjøringen, at vi har størst risiko for å havne i den dystre juni-statistikken.

Les også:

Disse er farligst i trafikken

Så fort må du kjøre for å miste lappen

Alt om sikring av barn i bil

Denne saken ble første gang publisert 05/06 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.