Tekniske data

Motor: R4, 1997 ccm

Ytelse: 136 hk - 6000 o/min

Dreiemoment: 191 Nm - 4100 o/min

Dekkdimensjon: 205/55 R16

Egenvekt: 1488 kg

Bagasjerom: 350/204 liter (tak oppe/nede)

Forbruk EU-mix: 0,82 l/mil

0-100 km/t: 10,3 sek

Toppfart: 207 km/t

Pris: 347 900 kroner

VERSJONENE

307 CC finnes med 1,6 liter/110 hk og to tolitere med henholdsvis 136 og 177 hk. Prisene spenner fra 299 900 til 431 900 kroner.

KONKLUSJON

I Peugeot 307 CC får du kombinert en lukket coupé med den herlige følelsen en kabriolet gir. Bilen oppleves som sporty, uten å være noen racer. Som cruisebil for to gir den en flott opplevelse.

Denne testen er hentet fra Vi Menn Bil i 2004

307 CC er nemlig en bil selv breiale mannfolk med hår på brystet kan bli sett i uten å rødme. Med taket på er den en flott coupé, og et raskt knappetrykk senere er den blitt til en minst like flott kabriolet.

Førermiljøet kjenner vi fra de øvrige 307-søsknene, med unntak av at vår testbil har et skinnkledd dashbord i burgunderrød farge. De vakre sømmene - som mange kanskje heller vil kalle vulgære - dominerer og gir assosiasjoner til stolte håndverkstradisjoner fra fordums tid.

Produsenten hevder at to voksne kan sitte i baksetet. Det kan de ikke. Med mindre Danny de Vito kjører og et annet knøtt sitter i passasjersetet. Da makter nok et par voksne å få føttene trykket ned mot gulvet og ha en viss komfort under kjøreturen. Men når jeg med mine beskjedne 174 centimeter stiller inn setet for en optimal kjøreposisjon, må min fem år gamle datter i setet bak ta av seg skoene og folde beina i lotusstilling. Baksetene egner seg best som bagasjeplass, noe som for så vidt er greit siden taket i nedfelt posisjon opptar så mye av plassen i bagasjerommet.

Tvers igjennom sporty

307 CC er en gjennomført sporty bil. Designerne har åpenbart vært inspirert av fordums italienske gateracere. Her er det mange detaljer i liksom-aluminium, store, runde og hvite sportsinstrumenter, treeket skinnratt, skinnseter med solide sidevanger og, iallfall i vår bil, mye rødt og svart skinn med tydelige sømmer.

Viktigere er det at jeg faktisk sitter godt i førersetet. Innstillingsmulighetene for ratt og endestasjon er mange nok til at jeg kan dra på langtur uten å trenge kiropraktor. Såfremt jeg er heldig med asfalten, og nærmer meg fartsdempere og andre hindre som en minerydder på fast lønn. Absolutt pianissimo! Understellet er nemlig stramt som en afroamerikansk sprinterrumpe, og slagene forplanter seg ubarmhjertig gjennom hjuloppheng og opp i karosseri og kropp.

Hørselen kan definitivt også få seg en strekk. Med taket på bråker det nemlig som et middels frikvarter fra 205/55 R16-dekkene. Man stenger på en måte støyen inne ved å kveile ut ståltaket. Noe jeg for øvrig gjør på 25 sekunder. Viktig i et land der skiftende skydekke ikke akkurat er en meteorologisk unntakstilstand. Når kommer det første VM i av- og påkledning av ståltak, tro?

Den økte vekten som takkonstruksjonen og forsterkningene i karosseriet representerer, gjør at 307 CC også oppleves som tyngre og mer flytende og gyngende enn de strammere søsknene med fast tak. Dette gjør også at motoren har en tyngre oppgave i denne bilen. Noen racer er den dermed ikke - mer en cruiser som passer best til naturnytelse på åpne landeveier eller en solnedgangskjøretur bortover strandpromenaden.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!