Roadsterhimmelen er nær

Da Mazda satte verden på hodet i 1989 med MX-5 og beviste at den rimelige roadsteren slett ikke døde med MGB, fikk mange bilprodusenter - inkludert BMW - det svært travelt med å lage sin egen vri over roadstertemaet.

Resultatet ble vellykket, og selv med den minste firesylindrete 115 hk'en ga BMW Z3 et passe sportslig inntrykk. Ikke så rart, for med en egenvekt på rundt 1200 kilo og lengde på 4,05 meter var Z3 flere klasser lettere og mindre enn den nyeste Z4-modellen.

I 2002 kom den første Z4-modellen, og nå er man altså godt i gang med andre generasjon Z4, som kom hit til Norge sommeren 2009. Den største forskjellen fra forgjengeren er at modellen nå har et todelt nedfellbart aluminiumstak i stedet for kalesje.

Det betyr at du har en coupé med taket oppe og en vaskekte roadster med taket i bagasjerommet. Selve operasjonen krever et tastetrykk og ca. 20 sekunders tålmodighet.

I tillegg har den nye Z4 vokst ganske betraktelig, spesielt når det gjelder lengde (15 cm) og vekt (150 til 230 kilo).

Z4 kommer i tre versjoner; 23i (204 hk), 30i (258 hk) og 35i (306 hk). Prisene starter på 540 000 for den minste motorversjonen, til 890 000 for 35i som vi har kjørt på test denne gangen.

Kjøreegenskaper: 5

Vår testbil var utstyrt med dekkdimensjon 225/35-19 foran og 255/30-19 bak samt adaptivt M-understell. Understell og dekkutrustning koster henholdsvis 13 600 og 12 400 kroner, men er definitivt verdt investeringen på 35i.

Når du begynner å utforske Z4's veiegenskaper på øde og svingete riksveier, merker du fort at den nye BMW-roadsteren har lagt på seg litt her og der. Med fjæringen i standardmodus er også bilen langt mer en behagelig GT-vogn enn noen utpreget sportsbil.

Med 19-tommerne på plass og bryteren i sportsmodus, kommer den nødvendige kjørefølelsen på banen. Det er ikke så viktig at du kan kjøre usosialt fort, men heller det at du lever deg inn i bilen og veien.

Vi kjørte også den nye BMW Z4 gjennom våre slalåm- og unnamanøvertester, og det byr ikke på negative overraskelser. Bittet i forhjulene sørger for rask og presis innstyring, og ESP'en tillater en passe dose slipp på bakhjulene. Dermed er det sjelden du føler behov for å koble den helt ut. Z4-bremsene sørger for kort stoppstrekning, og har utmerket utholdenhet.

Motor: 6

Du har solide 400 Nm tilgjengelig mellom 1300 til 5000 o/m og 306 hk ved 5800 o/m. Det gjør effektutviklingen i Z4 sDrive35i til en sømløs kraftdemonstrasjon du sjelden opplever maken til.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Enda bedre blir det fordi dobbelclutch-girkassen oppfører seg eksemplarisk, enten du lar den styre monsteret under panseret selv, eller du velger å gripe inn manuelt. Girskiftene er lynraske, og spesielt den presise dosen med mellomgass for å møte motorturtallet ved nedgiring er en mekanisk-elektronisk nytelse av dimensjoner.

En sekserbass nesten like buldrende som en amerikansk V8 går over i stadig mer hysteriske trompetfanfarer når du strekker mesterverket mot rødmalingen på turtelleren. Én flikk på girvelgeren sender ikke bare inn neste gir, men også et heftig og tungt kanonskudd ut av eksosrørene. BMW har utvilsomt et solid grep om pokalen når det gjelder ytelser, motor og girkasse.

Ytelser: 6

Med den syv-trinns sportsautomaten med dobbelclutch i "launch control"-modus, spurter bilen i våre testmålinger fra 0 til 100 km/t på imponerende 5,2 sekunder (fabrikkstall: 5,1 sekunder).

Enda mer imponerende er kraftoverskuddet i mellomakselerasjons-testene (se egen tabell for testdata). Vi har også kjørt test av den minste 23i-modellen og fra 60-100 km/t nærmest parkerer 35i minstemann i serien: Ved kickdown bruker 35i 2,7 sekunder, mens 23i bruker 4,3 sekunder. Kjapt det også, men nærmest langsom kino i forhold til storebror. Samme øvelse i 5. gir tar 10,9 sekunder i 23i og kun 5,4 sekunder i 35i.

Eksteriør: 5

Når det kommer til roadstermodeller, er inntrykket den gjør på omgivelsene en vesentlig del av opplevelsen. Og den nye BMW Z4 får mange beundrende, og noen misunnelige blikk.