I en fersk rapport, omtalt i Aftenposten tirsdag, konkluderer Statens forurensningstilsyn (SFT) med at de miljømessige fordelene ved diesel klart er å foretrekke. SFT har tatt utgangspunkt i den gjeldende EU-normen for utslipp, Euro4.

Klikk.no/bil har gjennomgått rapporten - se rapporten her - og gjort ytterligere interessante funn.

Konklusjonen er at nyere dieselbiler har vesentlig lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, men at NO2/NOx-utslippene (nitrogenoksider) og svevestøv har økt vesentlig i de største byene.

Diesel er trøbbel i byen

SFT erkjenner at diesel langtfra er entydig positivt, og at etaten foreløpig ikke har nok kunnskap om hvordan partikkelfiltre reduserer de minste partiklene som slippes ut.

Særlig betyr det miljøtrøbbel å kjøre dieselbilene i byer.

Bensinbiler har imidlertid høyere utslipp av CO2 enn dieselbiler, fastslår rapporten. På 20 av de mest vanlige nye personbilmodellene har bensinversjonene 25 prosent høyere CO2-utslipp enn tilsvarende modell med dieselmotor.

Likevel: Det fastslås ikke bastant at diesel i seg selv er "sunnere" som drivstoff enn bensin. Årsaken er usikkerhet rundt hva utslipp av partikler og nitrogenoksider faktisk innebærer.

"I en by som Oslo bidrar eksos til rundt 90 % av konsentrasjonen av nitrogendioksid, og 15 til 70 % av partikler avhengig av sted og tid. Dieselbiler har høyere utslipp av NO2 og partikler enn bensinbiler. Fra neste år kommer Euro5-kravene som stiller samme utslippskrav til partikler for bensin- og dieselbiler", skriver SFT i sin rapport.

Konklusjonen er at nyere dieselbiler har vesentlig lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, men at NO2/NOx-utslippene (nitrogenoksider) og svevestøv har økt vesentlig i de største byene.

Med andre ord er det snakk om ett pluss - og ett tilsvarende minus - ved dieselbilene.

Diesel best på landet

SFT har verdsatt utslippene av klimagasser, partikler og NO2, og sammenliknet disse for nye diesel- og personbiler.

- Våre kostnadsberegninger viser at nye dieselbiler gir lavere miljø- og helsekostnader enn bensinbiler. Dette er basert på det vi vet i dag, og det vil alltid være usikkerhet knyttet til denne type vurderinger, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Problemene med luftkvalitet som følger av eksosutslipp, er størst i en del tungt trafikkerte byområder, og mindre i landlige områder. Kostnaden ved utslipp av NOx og partikler må derfor tillegges mer vekt i byområder.

Dette medfører at det er mindre forskjell mellom ulempene fra bruk av diesel- og bensinbiler i de aller mest utsatte områdene.

Minskende CO2-effekt

Forskning så langt viser at CO2-utslipp ikke har den samme betydningen lokalt, men bidrar til global oppvarming. I Norge falt det gjennomsnittlige utslippet per kjøretøy fra 177 gram per kilometer i 2006, til 158,8 i fjor.

Effekten har imidlertid avtatt, siden tallet i år ikke er magrere enn 158,7, ifølge SFT-rapporten.

Dette tallet må ytterligere ned dersom Norge skal klare sine forpliktelser i Kyoto-avtalen. Klimagassutslippene fra veitrafikk i Norge utgjorde 18 prosent av de nasjonale utslippene i 2006. Skrekkscenarioet, dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak, er at utslippene fra veitrafikk vil legge på seg til 23 prosent i 2020.

Hvis dette skulle skje, vil veitrafikken være den største kilden til klimagassutslipp her til lands.

Manglende filterkunnskap

SFT fastslår at etaten foreløpig ikke har konkret kunnskap om hva dieselpartikkelfilter gjør med de minste partiklene, og hvordan de dermed påvirker lokalmiljøet. I tillegg til utslipp av partikler og NO2, gir veitrafikk utslipp av flere ikke verdsatte stoffer.

- Vi har manglende kunnskap om helseeffekter ved de aller minste forbrenningspartiklene, erkjenner SFT.

Med avgiftsomleggingen i fjor, skulle plutselig alle kjøpe dieselbiler. I juli i fjor var andelen kommet opp 75 prosent, og den har fortsatt å holde seg på samme høye nivå i år.

Les mer om partikkelfilterproblematikk her på www.klikk.no/bil i morgen.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!