Trafikal ukultur
Venstreradikale nordmenn
Nordmenn har sannsynligvis verdensrekord i uvitenhet om hva venstrefeltet på motorveien egentlig skal brukes til.
Fakta om venstrefeltet
Er du i tvil hva som gjelder for bruk av venstre felt på motorvei? Her er de relevante paragrafene - trukket ut av trafikkreglene og vegtrafikkloven.
Under trafikkreglenes paragraf fem står det at "så langt forholdene tillater det, skal kjøretøy føres på høyre side av vegen. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre".
Under paragraf 12 står det tydelig at "forbikjøring skal skje til venstre". Under paragrafens punkt tre, står det like tydelig at "den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte".
En liten påminnelse til trege venstrekjørere finnes også i vegtrafikklovens paragraf tre - som omhandler grunnregler for trafikk: "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret."
Provosert? Angår ikke deg? Da vet du kanskje hva denne kommentaren skal handle om, og trenger ikke lese videre.
Men kanskje bryr du deg ikke all verden om temaet. Du kjører i din egen boble uten å tenke så mye over at trafikken faktisk er et samfunn. Dermed er du kanskje en av dem. En av dem som burde lese dette.
Hva bruker de speilene til?
De kan kalles venstreradikale, og de irriterer meg nesten daglig. De hindrer god trafikkflyt, og ser ikke ut til å forstå betydningen av speilbruk. I stedet bruker de tiden på slumring, kviseklemming eller mobilsamtaler.
Og de er mange, for den ubevisste venstrekjøringen er et vanlig problem på motorveier rundt de større norske byene, og på sentrale ringveier, som i Oslo.
Jeg har ikke tall på alle gangene jeg til ingen nytte har prøvd å signalisere til bilister foran meg i venstrefeltet at dette ikke er et sted man helt valgfritt kan oppholde seg.
Kanskje du, som jeg, iblant blinker med "lyshornet". Kanskje blir det så galt at du må endre taktikk og bruke hornet som lager lyd.
Noen ganger er ikke dét nok, heller. Folk tar seg til pannen, viser fingeren og går regelrett amok.
Feil kjøring i venstrefeltet er bare ett symptom på ukultur i trafikken. Jeg kunne ha ramset opp. Om manglende bruk av blinklys, om folk som med blikket rettet stivt fram kjører rett inn i rundkjøringer uten å overholde vikeplikten. Om en masse annet. Noen ganger blir det så galt at folk nesten går over lik.
70 km/t i venstre
For kort tid siden opplevde jeg en slik trafikant, av typen som får meg til å lure på om han i sin schizofreni trodde han var politimann på utrykning. Jeg var på vei hjem fra jobb, på motorveien mellom Oslo og Drammen, da jeg ble liggende bak en Toyota Yaris ved Lierskogen.
Farten var drøye 100 kilometer, på speedometeret (observante sjåfører vet at det som regel viser vesentlig mindre enn virkeligheten), og jeg holdt nesten 1003-avstand til bilen. Selv om hastigheten var lik i nabofeltet, fortsatte Yaris-sjåføren ufortrødent i det venstre. Slik fortsatte det til Tranby-avkjøringen en kilometer senere, før Yarisen plutselig skvatt av gårde i mye høyere tempo.
Men bare fram til en tunnel nede i hellingen, der Yarisen plutselig var nede i 70 km/t og ble innhentet. Mitt blink med "lyshornet" utløste åpenbart sjåførens voldsomme vrede, til tross for at plassen til høyre var utmerket.
Leker trafikkpoliti
Beleilig nok var det et vogntog litt lenger fram, som bremset seg ned bakkene mot Lier og Drammen, og dermed ble vi liggende der i venstre felt - begge to - i ly av den store farkosten.
Jeg skal innrømme at jeg blir en smule hissig av slik trafikkpoliti-oppførsel fra ikke-autorisert personell. Dermed opphevet jeg 1003-kjøringen, og ble liggende tett på den norsk-japanske hindringen. Det ble en prinsippsak å få passere.
Ja, jeg brukte hornet, og det kan også hende at jeg viste fingeren. Mannen foran hyttet med neven, og bremset ned ytterligere. Situasjonen utløste adrenalin av verste road rage-type.
Slik vedvarte det til mannen etter en kilometer svingte av mot Lierbyen.
Forbikjøringsfelt
Jeg skal ikke forherlige dem som velger å kjøre litt raskere enn det tillatte, selv om de til en viss grad bidrar til bedre trafikkflyt. Fartsgrenser har sin klare misjon, og jeg forholder meg til begrensningene.
Men det er likevel ingen tvil om at venstrefeltet til tider overbefolkes av dem som velger det motsatte. Sneglekjørerne, som gjerne kjører under fartsgrensen. De som tilsynelatende ikke har noen anelse om hvilket felt som er ment for hva, og at det venstre faktisk er et forbikjøringsfelt. FORBIKJØRING! I praksis betyr det at du skal flytte deg dersom det kommer noen bak som holder høyere hastighet.
Slik fyren i historien over skulle ha gjort.
Ukultur i kø
Og han er slett ikke alene. I løpet av mange år med mye trafikk på dagsordenen, har jeg kunnet observere at en stor del nordmenn ikke akkurat bidrar til å holde veiene åpne og smidige til det beste for fellesskapet.
For eksempel under køkjøring, hvor enkelte unner seg flere hundre meters avstand til bilen foran - åpenbart fordi det er mest behagelig - mens høyrefeltet står like tomt som en landsens bussholdeplass midt på natta. Det er ikke intensjonen.
Og det fører til at både undertegnede og andre må passere disse sinkene - i fullt lovlig hastighet - på høyre side.
Støtte i trafikkreglene
Ja, jeg vet at mange tror det ikke er tillatt, men hva skal man gjøre når det ikke er mulig å kommunisere direkte med disse sabotørene? Dessuten finnes det støtte i trafikkreglene for å passere på høyre: Er det fullt i venstre felt, og farten er bestemt av bilene foran, sier tolkningen av reglene at du kan kjøre forbi til høyre.
Vanligvis forsøker jeg å illustrere hvordan det skal gjøres ved å gi tegn med blinklyset og legge meg så raskt tilbake i høyrefeltet som praktisk mulig. Min lille misjonering ser ikke alltid ut til å virke, sett i bakspeilet. Men den er velment og lite demonstrativ, og har få fellestrekk med det tidligere nevnte Yaris-"trafikkpolitiet".
Ofte har jeg lurt på om det i det hele tatt er mulig å komme dette problemet til livs. Det beste jeg til nå har kommet opp med, er å investere i bedre skilting langs firefeltsveiene, som utvetydig gir folk beskjed.
Skiltene må være så store og glorete at selv de mest søvnige søndagskjørerne er i stand til å se dem.
Tyskere og svensker bedre
Jeg var nylig på europaferie med privatbilen, langt vekk fra de typiske testoppdragene vi her i motorredaksjonen jobber med. Og jeg nøt som vanlig å være trafikant på Autobahn.
For tyskere vet veldig godt hva det kan bety å ligge feilplassert i venstrefeltet på motorveien, de har stort sett alltid orden i trafikksakene, og er jevnt over mye flinkere enn nordmenn til å følge med i de tre speilene som gir sikt bakover.
Dessuten blir vogntog, med noen triste unntak, stort sett tvunget til å holde seg unna feltet lengst til venstre. Dermed slipper tyskere vanligvis vogntogforbikjøringer som varer i rundt regnet en time.
Til og med svensker, som vi liker å sammenlikne oss med, er i en helt annen divisjon enn oss. Det skyldes neppe bare det faktum at de har seks-sju ganger så mye motorvei som oss norrbaggar.
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.