De siste årene har det kommet stadig flere systemer som skal hjelpe bilførere til å unngå ulykker. Enkle versjoner av slike systemer varsler føreren om farer, mens de nyeste og mest avanserte selv tar over kontrollen for å unngå eller minimere skader. De har imidlertid vært lite fakta om hvor mye slike systemer faktisk hjelper - frem til nå.

Amerikanske Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) har gjennomført en studie som viser at systemer med automatisk nødbrems reduserer påkjørsler bakfra med nesten 40 prosent. Dette gjelder ulykker som er rapportert inn til politiet i USA, og som dermed har en viss alvorlighetsgrad. IIHS hevder at det hadde vært 700.000 færre slike påkjørsler i året hvis alle biler hadde hatt kollisjonsvarsling og nødbremsfunksjonalitet.

Bare kollisjonsvarsling alene hadde også en effekt på antallet ulykker av denne typen. Biler med kun denne teknologien hadde en reduksjon i antallet ulykker uten personskader på 23 prosent, mens reduksjonen i ulykker med personskade ikke var statistisk signifikant. Bilene med autobrems hadde imidlertid en stor effekt også på antallet personskader.

- Selv om systemene med automatisk nødbrems ikke klarer å stoppe bilen vil farten reduseres, og dermed er det stor sannsynlighet for at de reduserer skadeomfanget, sier forfatteren av studien, Jessica Cicchino, i en pressemelding.

Det velkjente testorganet EuroNCAP (kollisjonstestene vi refererer til i våre biltester) har også forsket på temaet, og resultatet samsvarer med det IIHS la frem; AEB (Autonomous Emergency Braking) reduserer påkjørsler bakfra med 38 prosent.

BREMSER FOR DEG: Biler med automatisk nødbrems oppdager hindringer i veibanen og bremser for deg om nødvendig. Det gir en reduksjon i påkjørsler bakfra med nesten 40 prosent.

Norsk forskning

Også norske Transportøkonomisk Institutt har undersøkt effekten av forskjellige førerstøttesystemer i bil. Denne studien har basert seg på estimerte tall på hvor mye slike systemer kan redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken.

Det systemet TØI har tatt for seg som viste størst effekt på kort sikt er kjørefeltholder. Disse kan sørge for at bilen holder seg på veien ved for eksempel uoppmerksomhet, og har allerede blitt introdusert i enkelte modeller. Det meste kjente eksemplet i det siste er Teslas Autopilot-system.

Ved å spørre industrieksperter om den sannsynlige utbredelsen av slike systemer i årene som kommer, har TØI også beregnet hvor stor effekt tiltakene kan ha i fremtiden. I 2035 forventes for eksempel utbredelsen av kjørefeltholder til å være stor, og et realistisk scenario er at dette kan redusere antallet drepte og hardt skadde med 22. Det mest optimistiske scenarioet tyder på en reduksjon på ytterligere åtte.

AUTOPILOT: Det siste året har Tesla utstyrt sine biler med en kombinasjon av kameraer, radar og ultralydsensorer. Det uttalte målet fra den amerikanske elbilprodusenten er at deres biler etterhvert skal bli selvkjørende.

Alkolås og fartssperre

Mens kjørefeltholder, nødbremssystemer og fartsgrensevarsling blir sett på som teknologier som vil få stor utbredelse, er det andre som også er effektive. Disse har imidlertid ikke ekspertene noe særlig tro på vil være på plass i noen særlig grad.

Blant annet er det TØI kaller tvungen ISA (Intelligent Speed Adaption) et av tiltakene som er beregnet å ha størst effekt på antallet drepte og hardt skadde. Dette er teknologi som tvinger bilistene til å holde fartsgrensene, men ekspertene som er spurt tror bare 6 prosent av bilene vil ha slike systemer i 2030.

Alkolåser har også en stor effekt, men ekspertene tror kun 20 prosent av bilene vil ha dette om snaue 15 år. Systemer som oppdager andre rusmidler i tillegg vil være enda sjeldnere, skal vi tro de som har blitt spurt. Tvungen ISA samt alko- og ruslås er de mest restriktive teknologiene, men dersom alle bilene på veien hadde hatt slike systemer ville de også vært løsningene med størst effekt.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!