VERDENS BESTE TESTBANE

Heinz-Harald Frentzen kommer utenfor banen, men klarer seg uten å stoppe på grunn av den spesielle asfalten som har erstattet gress og grusfeller.

Circuit Paul Ricard ved byen Le Castellet, ikke så langt fra Marseille, var verdens beste racerbane da den stod ferdig i 1970. Lang var den også - monsieur P. Ricard, som hadde tjent seg søkkrik på sitt velsmakende anisbrennevin, spanderte hele 5810 meter. Banen var vertskap for det franske Grand Prix i Formel 1 fra 1971 til 1990.

 

Etter det begynte banen å forfalle, og på slutten av 90-tallet var det tidligere så imponerende anlegget et trist syn. Redningen ble F1-sjefen Bernie Ecclestone. Bernie kjøpte anlegget og bestemte seg for å bygge den mest avanserte testbanen i hele verden. Det har han klart.

Ikke spart på noe

Bernie Ecclestone vil ikke ut med hvor mye den "nye" Paul Ricard-banen har kostet, men det er nok ikke lite, for her er det ikke spart på noe. Alt er pusset opp eller bygd om, og hele anlegget fremstår som nytt. Det er også bygget et luksushotell ikke langt fra flyplassen som ligger like ved banen.

 

Marc Gene tester Williams' F1- bil på Paul Ricard-banen i Sør- Frankrike.

Det mest spesielle med banen er avkjøringssonene. Her er det ikke grus, som er det vanlige, men asfalt med ulike typer tilsetting som faktisk stopper bilene raskere og gir bedre sikkerhet enn grusfeller.

 

Man kan enkelt teste regndekk, selv om sola skinner; et datastyrt anlegg kan vanne banen slik at det er en til seks millimeter vann på asfalten.

26 000 euro per dag

Per i dag finnes det ingen tribuner på Paul Ricard. De fleste som bruker banen, enten det er F1-team, bilfabrikker eller dekkprodusenter, vil teste uforstyrret.

 

Prisen er 26 000 euro per dag per team. Det er plass til 20 team, så på en god dag kan eierne dra inn over 500 000 euro, eller rundt 4 millioner norske kroner.

 

I disse dager er det flere F1-team som tester på banen. Williams' testfører Marc Gene har vært raskest, med tiden 1.13.6. Heinz-Harald Frentzen (Sauber), Christiano da Matta (Toyota) og Ricardo Zonta (Toyota) fulgte bak.

Denne saken ble første gang publisert 08/05 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.