Vel sandblåst

Bearbeidet av Geir Svardal

Ørkenen utenfor Dubai, i 38 stekende varmegrader. En Porsche Cayenne Turbo S, som leverer 521 hk ved 5500 omdreininger og et dreiemoment på 720 Nm mellom 2750 og 3750 omdreininger, synes kanskje ikke å være den rette redskapen i en ørken. Men den kan faktisk fungere helt utmerket.

 

Offroadkjøring i ørkenen er et populært tidsfordriv i Dubai, men det er ikke bare å skli av veien og over på sandgrunn. Restriksjoner finnes. Videre er ikke ørkenkjøring noe for ratt-noviser, og selv mer erfarne europeere som undertegnede er avhengige av instruksjon fra guider. De leser ørkenen som sjømenn leser sjøen.

 

Cayenne Turbo S er nå den nest kraftigste Porsche på markedet, bare med Carrera GT foran seg. I forhold til Cayenne Turbo har den 4,5-liters V8'eren fått skviset ut 100 Nm ekstra moment, og 69 flere hester. Resultatet er voldsomt. Du sparkes fra 0 til 100 km/t på 5,2 sekunder, og det stopper ikke før automatkassen med seks trinn har tømt seg, og du når 270 km/t. Forbikjøringer? 80-120 km/t skvetter i vei på 5,4 sekunder. 380 millimeters bremser foran og 355 millimeter bak stagger energien.

 

Kreftene mates i utgangspunktet ut med 62 prosent til bakakselen og 38 prosent forover. Så fordeler traction-computeren energien fram og tilbake mellom akslingene etter behov.

Bruk fart

Med lite luft i dekkene, dekktrykk-varslingen skrudd av og luftfjæringen skrudd opp til det høyeste, er vi klare for et arabisk eventyr. Kjøreteknikken på sand er helt annerledes enn den som brukes gjennom myr og over stein. Den lave, seige farten vi er vant med å bruke på vått og ustabilt underlag er ensbetydende med fiasko i ørkenen! Trikset er å gjøre det stikk motsatte: Bruk fart! Ikke med rullegardina nede, men med kontrollert aggresjon.

 

Første forsøk på sandyneforsering byr på en enebolig-stor sandhaug. Ganske bratt. Jeg setter girkassen i "Drive" og tråkker på gasspedalen. V8'eren brøler til og kaster oss oppover. Fronten peker rett til værs, og alt jeg ser er sand. Idet vi er oppe og bilen bikker forover igjen, slipper jeg umiddelbart gassen. Cayenne'n stopper brått av seg selv.

 

Vi skuer nedover en tretti meter dyp sandsti, som sikksakker seg nedover, til høyre og til venstre. Da vi bikker forover, er det akkurat passe moment til at styrekontrollen beholdes. Ingen bremsing, nei - vi bare utnytter motorbrems og sper på med små gassjusteringer.