TEST: BMW R 1150 ROCKSTER vs. DUCATI MONSTER 1000S

TØFFINGER MED TWIN

Enhver motorsykkelfabrikk med respekt for seg selv må ha en roadster på programmet. Men selv roadstere er forskjellige. Vi har nemlig kjørt BMW Rockster og Ducati Monster!

Sist oppdatert

YTTERPUNKT: BMW og Ducati har hver sin filosofi når det

gjelder roadsteregenskaper. Mens førstnevnte er myk og

massiv, stiller den gule minimalisten med egenskaper som

minner om rene R-sykler.

Da Ducati for godt og vel ti år siden lanserte Monster, skjønte ingen bæret. - Hvem vil ha en kåpeløs sportsmaskin, spurte skeptikerne og ristet på hodet.

I dag rister de ikke lenger. Monster er blitt tidenes mest suksessrike Ducati-modell. Den har lagt premissene for en hel generasjon roadstere, og den har tvunget konkurrentene til å hoste opp noe tilsvarende. Takket være konstant modellpleie, har Monster vært roadsteren - med stor R.

Imidlertid har den fått konkurranse. Selv BMW har kastet seg på trenden. I fjor lanserte de R 1150 Rockster, en oppsiktsvekkende én-seter som i hvert fall nørte opp under vår entusiasme. En skikkelig tøffing!

Enkelt sagt skal roadstere være nakne, sporty og ha en bøllete image. I henhold til våre forventninger skal de også være morsomme å kjøre - i videste forstand. Både motor og veiegenskaper skal bidra til at våre forventninger om en avkoblende hyggestund uten altfor stort fysisk ubehag innfris.

MYK ELLER HARD: BMWs boxermotor er en orgie i myk gange og

mektig dreiemoment. Ducatis nyutviklede V-twin-motor er et

veritabelt råskinn som fremprovoserer hard omgang med gassen.

I så måte oppfyller 1150 Rockster og Monster 1000S alle våre krav. De stiller med egenskaper som gjør at vi omtaler dem med et bredt smil.

For Monsters vedkommende er det nesten så vi gliser. Tross mange år på markedet har de siste oppdateringene sørget for at Monster er noe av det mest bøllete en entusiast kan bryne seg på. Den nyutviklede V-twinen med dobbelt tenning er som skapt for Monster! Den har karakteren, lyden og ikke minst draget! Direkte rå er den!

Vi har kjørt mange Monstre i tidens løp, men 1000S er i særklasse den som gjør mest rett for navnet. Om man har til hensikt å utvise gassmessig fornuft, skal man være utstyrt med umenneskelig fornuft for at ikke ufornuften tar overhånd. Liten sykkel, heftig drag og et lydbilde som sender frydefulle grøss langt inn i ryggmargen bidrar til at lekelysten tar helt av.

Når man mater på og fornemmer av at sykkelen nærmest kan styres på gassen ut av svingene, skal man ha en særdeles dårlig dag for ikke å glise bredt. Rettere sagt: Har man en dårlig dag, er det bare å etablere seg på Monster!

Myke krefter

Heller ikke BMW-motoren er noen effektmessig nedtur, men karakteren er totalt forskjellig fra den aggressive italieneren. I motsetning til Monster-motoren, som inspirerer til rå bruk av gir og gass, serverer BMW-twinnen sine krefter på en avstressende måte.

Mens den italienske V-motoren sørger for at hele tanngarden blottes i et vått glis, er det ingen fare for at visiret dogger igjen når man "smir" tyskerboxeren. Mektig drag og lavfrekvente vibrasjoner bidrar snarere til at man føler makelig velvære. Fornemmelsen underbygges av den omfangsrike pondusen. Det er nemlig ikke til å komme fra at Rockster er stor og tung.

TRADISJONELL: Både italienerne og tyskerne har valgt

tradisjonell instrumentering, bestående av turteller og speedo-

meter. BMW har imidlertid utvist litt større dristighet ved å

male turtelleren hvit.

Mens Ducatien kvitterer kjapt og presist på ethvert innfall fra førerhold, trives tyskeren best når aktivitetene i noen grad er planlagt. Den er ikke på noen måte tregstyrt, men pondusen gir stabile og forutsigbare egenskaper. Følgelig funker den best når man kjører mykt. Men mykt er ikke nødvendigvis det samme som sakte. Den sterke motoren og de stabile egenskapene sørger for at man kan kjøre svinfort i svingene - bare man vil...

Et par ord bør imidlertid nevnes om Rocksters ergonomi: Med ekstremt bredt styre sitter man lett foroverlent med armene på vid vegg. Jeg kan godt forestille meg at sportsfiskere som har det med å brette ut armene og vise hvor stor den var, liker BMW-ergonomien. For meg fortonet umiddelbart armstillingen seg som sær. Etter hvert som skrotten ble innkjørt, levde jeg imidlertid fint med den.

Vindfanger

Ikke uventet byr Rockster på best komfort. Men det betinger at farten ikke blir altfor høy. Den nevnte armstillingen bidrar nemlig til at man får favnen full av fartsvind. I vedvarende høy fart, blir man fort sliten.

I henhold til tidligere erfaringer, forventet vi ikke all verdens komfort fra Monsters side. Desto større var overraskelsen da vi opplevde 1000S som den mest bekvemme Monsteren vi til dags dato har kjørt. Behagelig vinklet styre og mikrokåpe bidrar til at man kan tilbakelegge anstendige etapper i greit tempo, uten at kroppen ber om nåde.

Det skal imidlertid legges til at Monster er liten og sporty. Er man på jakt etter turkomfort med dertil passende pondus, er ikke Monster greia.

Grei turkomfort, grovkalibret motorstyrke og morsomme sportsegenskaper. I det hele tatt imøtekommer Monster og Rockster våre ønsker, uten at protokollen fylles av negative anmerkninger. At Rockster ikke stiller med passasjersete, betrakter vi ikke som noe stort moment, all den stund dette tilbys som ekstrautstyr.

Når det gjelder utseende, stiller de også med attributter som ingen behøver å skjemmes over. All den stund Monster har vært med i en halv mannsalder, må den finne seg i å få visuell konkurranse fra nyere og enda mer aggressive kandidater, men den tidløse utstrålingen kan ingen ta fra den.

I sin mattsvarte prakt, med bronsefarget dekor og detaljer i karbon og magnesium, er imidlertid Rockster etter vår mening den tøffeste. Vi kan riktignok styre vår begeistring for plastplaten bak setet, men den kan som sagt erstattes av et ordentlig baksete.

Fornuftsvalg

Valget mellom Rockster og Monster blir et spørsmål om smak og behag. Er du på jakt etter en bøllesykkel for hurtig atspredelse i nærmiljøet, er Monster maskinen.

Er du på jakt etter en fornøyelig allrounder som også tåler en tur en gang iblant, er det tyskeren som gjelder. Selv om den er vesentlig "mykere" enn den gule italieneren, byr den på formidabel kjøreglede - den og.

Tross italienerens udiskutable underholdningspotensial, velger vi altså tysk. Ikke fordi vi er så fornuftige av oss, men rett og slett fordi Rockster er morsom, uten at den provoserer til notorisk hardgassing. Med tanke på et varig samkvem, er vi overbevist om at Rockster-tilværelsen er best i det lange løp.

[email protected]

Nøkkeldata: BMW R 1150 Rockster - Ducati 1000S Monster

Motor: Tosylindret, luftavkjølt boxer - Tosylindret, luftavkjølt V-motor

Slagvolum: 1130 ccm - 992 ccm

Effekt: 85hk/6750 omdr. - 84hk/8000 omdr.

Dreiemoment: 98 Nm/5300 o/min - 84 Nm/6000 o/min

Kraftoverføring: 6. gir/kardang - 6. gir/kjede

Dekk: 120:70-17/180:55-17 - 120:60-17/180:55-17

Tørrvekt: 238 kg - 189 kg

Setehøyde: 835 med mer - 800 mm

Tankvolum: 20,5 liter - 15 liter

Aks 70-130 km/t (5. gir): 5,6 sek - 5,5 sek

Turtall, 100 km/t: 3500 omdr. - 3200 omdr.

Pris: 177 000 kroner - 163 500 kroner

Denne saken ble første gang publisert 04/03 2004, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også