Snodig blanding

BMW 3-serie er kjent for å være en av de mest sportslige og underholdende bilene i klassen. I denne testen ser vi på en modellvariant som med sin relativt beskjedne motor og automatkasse ikke faller helt inn i den vanlige oppfatningen av 3-serie.

Med moderate ytelser, sportslige veiegenskaper, og en behagelig automatkasse, spriker egenskapene til BMW 318iA litt hit og dit. Dessuten er merprisen for automat betydelig.

Kjøreegenskaper:

Vår bil var utstyrt med en utstyrspakke der bl.a. M-sportsfjæring og bredere, lavere dekk inngår. Det betyr at du har et formidabelt veigrep, kombinert med den nydelige balansen og nøytrale styrefølelsen denne 3-serie generasjonen er kjent for. Den er sportslig, sikker og underholdene å kjøre, mens antispinn og ESP kan slås av i to trinn for å tilfredsstille entusiastene. Fremkommeligheten på vinterføre er ikke like god som hos forhjulsdrevne rivaler, men teknologi og vektfordeling hjelper på.

Motor:

BMW's to-liters firer er ikke av de mest spennende bensinmotorene i denne klassen. Den nedtrimmede 129 hk-versjonen vi finner i 318i, kjennes ganske ordinær ut. Den går pent, trekker jevnt og har brukbar turtallsvilje, men den store begeistringen uteblir. BMW's automatkasse fungerer i utgangspunktet utmerket, men skulle nok gjerne hatt en motor med noe mer moment.

Ytelser:

Hvis målet er å rulle behagelig i tettbygd strøk, eller følge landeveistrafikken uten for mange sportslige utskeielser, har 318iA det frasparket som trengs. Det er når du får lyst til å utnytte sportsligheten i veiegenskapene at kombinasjonen motor og automatgir blir litt for slapp. Forbikjøringsakselerasjonen er akseptabel, men heller ikke mer.

Eksteriør:

BMW 3-serie er en bil vi aldri blir helt kloke på. Fra noen vinkler ser den tøff og aggressiv ut, fra andre litt puslete med linjer og former som bryter. Den er også avhengig av passende farge, felger og ikke altfor små hjul. Visuelt gjør den sportslige utstyrspakken vei i vellinga.

Interiør:

Førermiljøet er enkelt og tiltalende, med greie betjeningsfunksjoner og et velfungerende klimaanlegg. Den helt store plassen får du ikke i en BMW 3-serie, med skreddersøm både på baksete og bagasjerom. For barnefamilien blir det nok fort Passat-klasse-gjesp, fremfor 3-serie-moro.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Komfort:

Det er utrolig hvor store utslag sportsunderstell og brede/lave dekk gjør på komfortinntrykket. I testen av BMW 318d kjørte vi en 3-serie med standard understell, og ble forbløffet over den fine balansen i understellet. Inntrykket er ganske annerledes her, med kort, hard fjæring, mye hjulstøy og kraftig sporingstendens. Vi har tidligere berømmet sittekomforten i BMW's sportsseter, og fortsetter gjerne med det. Dessuten gir sitteposisjonen god kontakt med ratt og pedaler.

Sikkerhet:

BMW 3-serie ble testet i EuroNCAP i 2005 med svært godt resultat. Bilen oppnådde nær toppscore i både front- og sidekollisjon. Det ga fem av fem stjerner for beskyttelse av voksne, fire av fem stjerner for beskyttelse av barn. Fotgjengerbeskyttelsen er dårlig og ga kun en av fire stjerner. Sikkerhetsutstyret er bra, og ESP-systemet opptrer meget balansert.

Pris/utstyr:

Takket være CO2-avgiften har automatgir blitt et kostbart gode, og merprisen for automatgiret (oktober 2007) i 318i utgjør snaut 40 000 kroner. Dermed får du en greit utstyrt bil med manuelt gir, der automatversjonen starter. Med tanke på videresalg, er det ikke dumt å legge 30-50 000 kroner i riktig utstyr. Uansett er BMW 3-serie en populær bil som brukt.

Denne saken ble første gang publisert 04/10 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.