Prøvekjørt: Audi S4

STRÅLENDE

Aldri har Italia møtt meg mørkere, med tungt regn og sid skodde. Men hva gjør vel det, når lyspunktet står og venter med 344 hestekrefter og firehjulstrekk?

Sist oppdatert

Forklaringen er nok at jeg ikke har vært så ofte i Italia. Til nå har det alltid vært sommer, eller i verste fall sen høst, men uansett strålende vær. Nå er det vinter. Da er norsk kulde og snø å foretrekke fremfor flom og forsinkelser.

Men oppturen er ikke langt unna. S4 venter. Utseendet er riktignok svært så konservativt. Luftinntak i frontfangeren, store hjul, litt ubestemmelige gummifendere langs sidene og en diskré spoilerleppe på sedanen er alt som skiller den fra en vanlig A4. Innvendig er det bare et par emblemer og Recaro-stolene som avslører at S4 har seriøst sportslige hensikter.

Diskresjonen varer ikke lenge. Bare jeg fyrer opp motoren, sladrer lyden om hva som er i vente. En grov brumming på tomgang, umiskjennelig V8, men snerten og spensten når du gasser, distanserer den tydelig fra alle amerikanske slektninger.

Du skulle kanskje tro at motoren er en gammel kjenning - en 4,2-liters V8 har jo vært i Audi-programmet en stund. For å få plass i A4 er imidlertid motoren modifisert, blant annet ved at registerreima er byttet ut med kjede og flyttet bak. Dermed spares hele 52 mm motorlengde. Dessuten er effekten trimmet med fire fattige hestekrefter i forhold til S6.

Gjør susen

I en mindre, lettere og nettere bil gjør V8-motoren definitivt susen. På transportetappen mot Santa Monica-banen føler jeg meg som kongen av den italienske autostrada. Draget er der, umiddelbart.

Motoren trekker klokkerent og kraftfullt fra tomgang, i mellomregisteret er den bjørnesterk, og i toppen blir det frydefullt trivelig. Sjelden opplever man motorer med et så bedt og kraftig register, helt fra 1100 til 7200 o/min. Det er bare å la sjettegiret ligge inne og mate på. Alle italienske jyplinger blir likevel statister mot S4.

At S4 er et motorveislokomotiv, er alt annet enn uventet. Det ligger i kortene med den motoriseringen. Men enhver sjåfør med stor motor kan kjøre fort rett fram, selv i en middelmådig bil. Det er når svingene kommer tett slaget mellom de store kjøremaskinene står. Heldigvis slipper vi å tøye grensene på italienske landeveier; banekjøring venter.

Jeg begynner forsiktig med ESP på, for jeg kjenner verken bil eller bane. Vått er det også, så riktig sleipt kan det være. Likevel lokker motoren litt mer enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Det er noe med lyden og responsen som er vanskelig å motstå.

Men det sitter som spikret. Ikke antydning til at elektronikken blander seg i leken, selv med en inngangsfart i svingene de fleste normale biler ville hatt trøbbel med på tørt føre.

Så jeg lader litt mer, fortsatt med elektronisk sikkerhetsnett. Bilen begynner å leve. Styringen snakker. Hver bilnerve i kroppen blir informert om at nå er du på grensen, men fortsatt uten at ESP'en trekker i bremsene. Imponerende. Systemet er avstemt for kjøreglede.

På slippgrensen

Bare når jeg vil gasse tungt mens bilen allerede ligger og småsladder på slippgrensen, sier systemet stopp. Da strupes gassen.

Av med ESP. Nå er det alvor. 344 hestekrefter, firehjulstrekk og regnvåt bane kan ha en smertefull bakside, det er jeg klar over.

Men bilen forblir imponerende beherskbar. Snuten styrer inn, uten nesetung nøling. Litt for fort, og det er bare å slippe opp og vrikke til, så styrer hekken med. Og når først sporet stemmer, er det bare å mate på. Alle fire hjul suger deg ut av svingen. Det sitter som om regnet skulle være klister.

Bare ikke pådraget kommer for tidlig og tungt. Med slike kjempekrefter er det nemlig ikke bare å legge fjøla flat fra midten av svingen og ut. Da drar det ubønnhørlig i vei mot periferien. Følelse må til, kreftene må doseres.

Vår tilmålte tid er over, altfor fort. Rolig ruller vi inn i depotet. Lukten av brent bil slår mot meg idet jeg åpner døren. Svenskene stimler til for å ta bilder. Hva er på ferde, ble jeg plutselig så populær? Men selvsagt er det ikke jeg som står i fokus, det er bilen. Bremseskivene foran er rødglødende. Banekjøring tar på.

Men antydning til at bremsene fadet, registrerte jeg ikke. Selv på sisterunden, hvor jeg egentlig bremset litt sent fra i overkant av 200 km/t etter langstrekket, var bittet formidabelt. Så formidabelt at ABS'en begynte å jobbe ganske tidlig. Og bremser som blokker hjulene i over 150 km/t, biter.

Burgunder mot Bordeaux

Det er egentlig ingen stor bombe at A4 imponerer, også i S-versjon. Allerede etter den første prøvekjøringen av den nye modellen for drøyt to år siden, ymtet jeg frempå at S- og RS-versjoner på denne basisen måtte bli bra. Det er noe med en seriøs teknisk plattform. Den gir også større muligheter for foredling.

I utgangspunktet var jeg riktignok skeptisk til S4-layouten. En stor V8-motor helt fremst i snuten lover ikke godt for vektfordelingen. Ansvarlig for utviklingen av understellet på A4, Norbert Stelzer, forklarer hvorfor S4 likevel imponerte på banen:

- V8-motoren er laget i aluminium. Derfor veier den ikke mer enn støpejerns-V6'en med turboladere i gamle S4. To turboladere veier jo en også del. Vektfordelingen med manuelt gir er 61 prosent foran og 39 prosent bak, og det er omtrent som en vanlig forhjulstrekker.

Men 50/50 som BMW M3 er det ikke, og det store spørsmålet er selvsagt hvordan S4 kan måle seg mot den referansen. Nå gir en kort prøvekjøring bare et førsteinntrykk av bilen, så noen endelig dom i den duellen skal jeg ikke felle.

Inntrykket er likevel at bilene er ganske forskjellige. M3 er kanskje hakket hissigere og råere. Men raskere rundt en bane, eller i det store og hele bedre? Vel, det blir materie for en sammenlikningstest.

Jeg har på følelsen av at det blir som å sammenlikne en god Bordeaux med en god Burgunder, for dem som måtte være glad i fransk vin. Helt forskjellige i karakter, men det er egentlig umulig å si hvilken som er best. Det er en smakssak.

Mer i vente?

S4 mangler kanskje noe. En R og to turboladere. Audi-representantene smiler bare lurt når vi nevner RS4, og det vil overraske oss mye om ikke den dukker opp om et år eller to. Også den diskré utstrålingen sladrer om at Audi har gjort plass til en råere versjon. RS6, med samme motorbasis som S4, har 450 hestekrefter. Vi sier ikke mer

Audi S4 sedan (Avant)

Motor: V8 - 4163 ccm - 40V

Ytelse: 344 hk - 7000 o/min.

Dreiemoment: 410 Nm - 3500 o/min.

Dekkdimensjon: 235/40 R18

Egenvekt: 1660 kg (1720)

Bagasjerom: 445 liter (442)

Forbruk EU-mix: 1,33 liter/mil (1,34)

0-100 km/t: 5,6 sek. (5,8)

Toppfart: 250 km/t

Pris: Ikke fastsatt, men regn med oppunder millionen

Førsteinntrykk: Superbil i diskré innpakning.

Denne saken ble første gang publisert 10/01 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også