MINITEST: MITSUBISHI PAJERO

STOREGUTT

2004-modellen av Mitsubishi Pajero har fått en del viktige forbedringer.

Sist oppdatert

Kryssede armer og solid kraftanstrengelse må til
for å få Pajero gjennom kjøreprøvene.

Det beste er at den nå har stabilitetskontroll, noe som etter vår mening er svært viktig på en bil som veier snaut 2,1 tonn og ofte brukes under vanskelige kjøreforhold. Der spiller også to av de andre nyhetene positivt inn: Elektronisk styrt antispinn og motorbrems-assistent.

 

Vår prøvekjøring foregikk delvis på glatte veier, og der fikk i alle fall de to førstnevnte bevist sin fortreffelighet. I Pajero har du mulighet til å velge mellom fire former for kraftoverføring: To ulike lavserie-4WD, ren bakhjulstrekk og det mest aktuelle systemet for vanlig vinterkjøring: Permanent 4WD med normal girutveksling.

 

Med den bakerste seteraden i garasjen
er det bra bagasjeplass i Pajero.

I Pajero er midtdifferensialen "åpen" når du bruker denne innstillingen. Det letter manøvreringen og reduserer slitasje på drivsystem og dekk, men under visse forhold gjør det ikke 4WD'en like effektiv. Ved igangsetting på glatt underlag trer dermed antispinnsystemet inn og bremser de hjulene som spinner. Vi føler at dette systemet bedrer fremkommeligheten betraktelig.

 

Pajero ser svær ut, er svær og aller viktigst: Den kjennes svær når du sitter bak rattet. I realiteten er den ikke noe større enn konkurrenter som f.eks. Toyota Landcruiser og Volvo XC70 D5. Problemet for Pajero er at den føles vesentlig mer uhåndterlig fra førerplass enn blant annet disse to konkurrentene.

 

Det skyldes i hovedsak to ting: Styringen er veldig treg, dessuten krenger og understyrer Pajero betydelig ved moderate hastigheter. I dette tilfellet dreier det seg ikke om journalister på høyoktan - selv i en vanlig rundkjøring må du gi Pajero en ekstra sveiv på rattet.

 

I motorrommet jobber en 3,2-liter firesylindret turbodiesel. 165 hk og 373 Nm ved 2000 o/min er de vitale data. Vår testbil var utstyrt med en relativt velsjaltende femtrinns automatkasse, men som man vil se av testdataene uteblir den store dynamikken, selv om Pajero trår vannet omtrent like effektivt som Toyota Land Cruiser.

 

Det er lite å utsette på utstyrsnivået og standarden i førermiljøet.

Pajero hører til en helt annen klasse biler enn de mer personbilaktige SUV'ene som for eksempel Volvo XC90 D5. Likevel er sittestillingen ganske behagelig, og setene gir meget god sittekomfort. Det er på andre områder du merker hvor tiden har løpt fra Pajero rent komfortmessig, og støy er fellesnevneren.

 

I lave hastigheter er det fremfor alt motoren som gjør seg bemerket. Ikke går den særlig kultivert, men også dieselknatringen er irriterende til stede. Ute på landevei får motoren selskap av vei- og transmisjonsstøy, i motorveifart begynner også vindstøy å blande seg inn.

 

Mitsubishi Pajeros beste side er den nesten uknuselige auraen av soliditet som bilen omgir seg med. Du behøver ikke kaste mer enn et blikk på den for å forstå at den ikke gjør det minste forsøk på å menge seg med mer urbane og prestisjepregede SUV'er. Du skal bare være trygg på at det er nettopp slike egenskaper du trenger, for i tilfellet Pajero er kompromissene merkbare når det gjelder veiegenskaper, manøvrerbarhet, ytelse og støy.

 

[email protected]

 

 

Mitsubishi Pajero GLS 3,2 Di-D Automat

Motor: R4, 3200 cm3

Ytelse: 165 hk - 3800 o/min

Dreiemoment: 373 Nm - 2000 o/min

Dekkdimensjon: 265/70 R16

Egenvekt: 2125 kg

Bagasjerom: 415 liter

Forbruk EU-mix: 1,01 l/mil

0-100 km/t, fabrikk: 13,8 sek

Toppfart, fabrikk: 170 km/t

Pris: 709 000 kroner

 

 

Denne saken ble første gang publisert 09/01 2004, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også