STEINTØFF

ENSOM FORNØYELSE: Rockster er i sitt ess når den får vise hva den kan på ensomme landeveier. Herlig motor og morsomme kjøreegenskaper gjør den til en fryd på svingete asfalt. Få sykler passer bedre til en fornøyelig egotripp en varm ettermiddag.

Rockster vinner ved nærmere bekjentskap. Hvis vi etter seks ukers tett samkvem med den nakne tyskerroadsteren skal summere opp vårt helhetsinntrykk, må det bli slik. Ikke det at de første milene opplevdes som noen nedtur, men ettersom kilometertelleren ble fylt, oppdaget vi så mange ålreite sider at vi godt kunne tenkt oss seks uker til.

 

Til tross for sitt puristiske roadsterutseende, er Rockster stor og massiv. Faktisk virker den så diger at enkelte i kollegiet ga uttrykk for at den ikke var noe godt valg for et sesongmessig comeback etter lang tids kjøretørke. Men altså: Etter noen kilometer på den tøffe sykkelen, var ikke det noe tema lenger. Snarere var det en positiv aha-opplevelse som kom til uttrykk.

 

Undertegnede, som var ansvarlig for at Rockster ble husvarm i redaksjonen, var heller ikke udelt positiv innledningsvis. Men da sykkelen ble returnert til BMW-importøren etter endt testperiode, var det med et visst vemod. Den bredarmete ergonomien, som umiddelbart fortonet seg som ubrukbar, ble etter hvert helt naturlig. Motoren, som noen uker tidligere hadde virket halvsløv, hadde våknet til liv fra en trang innkjøringstilværelse. De ufølsomme bremsene, som i utgangspunktet avstedkom irritasjon, var til å leve med.

 

FLASS: I stedet for passasjersete, har BMW-designerne puttet på en sølvfarget plastplate. Videre vakker Reklame Pirrende tilbud hos Nytelse: Leketøy for voksne fra kr 10! er den ikke. Spesielt ikke når lakken begynner å flasse.

Da Rockster ankom redaksjonen, var det først og fremst fordi den var tøff. Da vi leverte den tilbake, var den fremdeles like tøff, men vi hadde fått sansen for resten også. Vi hadde fått sansen for en morsom sykkel med gode egenskaper og masse sjel. Egenskaper som vi altså trengte å kjøre oss inn på, før vi oppdaget dem.

Flass

Som praktisk og anvendelig kjøretøy, i den grad det finnes sykler som kan påberopes å inneha slike kvaliteter, er likevel ikke Rockster verdens mest fornuftige valg. For det første er den utstyrt med bare ett sete. La gå at BMW har valgt en slik løsning av estetiske årsaker. Men så lenge baksetet er erstattet av en "billig" plastplate som flasser lakk, synes vi ikke det bidrar positivt til sykkelens totale estetikk.

 

Det faktum at bredt styre og minimal vindavskjerming gjør touring i høy hastighet til en forblåst kraftanstrengelse, er heller ikke spesielt ålreit. På den annen side bidrar det til at marsjfarten reduseres, hvilket kan være greit her hjemme.

 

Som den roadsteren den er, utgir den seg jo heller ikke for å være en tursykkel. Følgelig kan ikke manglende avskjerming brukes mot den. Til kjøring som spenner fra urban transport, via raske øvelser på svingete asfalt, til dagsturer, er Rockster så morsom at man ikke reflekterer over langturmessige svakheter.

 

TØFT HJULOPPHENG: Det én-armede bakhjuls- opphenget bidrar positivt til Rocksters barske utseende. Mange lurer på om det er stabilt. Det er det...

Det er i første rekke boxermotoren som gjør Rockster til en gledesspreder. Da twinnen omsider løsnet, serverte den herlige krefter og rått dreiemoment. I kombinasjon med imøtekommenhet som knapt har sitt sidestykke i den store twinverdenen, snakker vi om en motor som både er smidig og morsom. I det hele tatt må vi gi BMW full pott for motoren. Boxere er noe de kan!

Tar seg godt ut

Om de behersker boxere, fikser de også det som er rundt - altså sykkelen. Tross massiv fysikk og noen kilo mer enn konkurrentene, er kjøreegenskapene gode. Fin stabilitet og kjapp styring gjør svingete asfalt til en ren fornøyelse. Girkassa, som egentlig er ganske trå, liker kjappe oppgiringer uten clutch. Når man blir dus med den boxertypiske sidebevegelsen, er den heller ikke borte i byen. Det faktum at man sitter rakrygget og ikke behøver å vri hodet av ledd for å se seg selv i utstillingsvinduene, setter også en spiss på det hele. Rockster tar seg godt ut i urbant miljø.

 

STILIG: Klassisk instrumentering, bestående av sort speedometer og hvit turteller er både stilig og funksjonelt.

BMW har vært rause med utstyret. Vi lærte raskt å sette pris på varmehåndtak og selvavbrytende blinklys. Servobremsene derimot, kunne vi godt vært foruten. At effekten er rå, skal vi ikke underslå. Men all den stund vi har kjørt tyngre sykler som bremser minst like effektivt - med langt bedre følsomhet, ser vi ikke vitsen. Vi vil ikke påstå at servo er negativt. Men teknikken trenger foredling, før vi synes det har noe for seg.

 

Etter seks uker med BMWs roadster har vi fått sansen. Selv om vi har våre bemerkninger, er de ikke av en art som ødelegger et positivt helhetsinntrykk. Snarere bidrar de til å gi sykkelen sjel - denne udefinerbare egenskapen som får oss til å smile litt ekstra. For vår egen fornøyelses skyld kunne langtesten godt vært dobbelt så lang...

 

[email protected]

 

Denne saken ble første gang publisert 07/10 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.