MINITEST: BMW 520D TOURING
Snikversjon?
Firesylindret motor i en stor og fin bil er ikke alltid vellykket. Spørsmålet er hvordan den minste motoren fungerer i BMW 5-serie.
Det er den klassiske Norges-svøpen: Stor bil er dyrt, og stor bil med stor motor blir avsindig. På den annen side er de luksuriøse storbilene fra Audi, BMW og Mercedes nærmest skapt for sekssylindrede maskiner. Spesielt i BMW-leiren har tonen vært: "Du må ha sekser før det blir ordentlig BMW."
Men etter dieselrevolusjonen er ikke alt som før. Når en toliters oljebrenner yter 163 hk og 340 Nm dreiemoment, må den vel fungere fint også i en femserie, eller?
Til å være en firesylindret dieselmotor, er BMW's maskin absolutt blant de beste. Men i en så forfinet bil som 5-serie blir motorkarakteren likevel den største ulempen. |
Nå overgår faktisk følelsen de reelle kreftene, for når du virkelig trår til, har du ikke så mye å rutte med som du kanskje skulle tro. Likevel, 520d fikser både bakker og sikre forbikjøringer tilfredsstillende.
Når du nøyer deg med moderate gassbevegelser og lar motoren jobbe i trivselsområdet, er den støysvak og sivilisert. Men når du etterspør alt den har av pulver, fråder den litt, på typisk firermanér. Og ja, etter kaldstart og i lav fart avslører også motoren ubønnhørlig sitt sylindertall. 520d-idyllen er ikke perfekt.
Til en listepris like under halvmillionen (som nå inkluderer automatgir, som en kampanje) er dette den selvskrevne norgesmodellen av 5-serie. Den har kreftene som skal til, men bilen er mer forfinet enn motoren. Det er til å leve med. Tross skjønnhetsfeilene er 520d ingen snikmodell.
|
Denne saken ble første gang publisert 15/05 2006, og sist oppdatert 04/05 2017.