Minitest: Yamaha TZR 50
SJEFMOPED
Ingen beskylder TZR 50 for å være en moped. I hvert fall ikke når de ser den. Likevel har den altså 50 kubikks motor. Men det er også alt den har – sammenliknet med andre mopeder.
 |
|
LEKKER: Bortsett fra lyden, er det ingenting som avslører at TZR er en moped. Det faktum at størrelsen er et par nummer større enn mopeder flest, bidrar også til overras- kende fin komfort. TZR er utvilsomt en lekker moped. |
Jeg er i ferd med å henge pumpepistolen på plass etter å ha gitt tanken noen liter blyfri. Som vanlig når jeg er innom bensinstasjonen med testsykler, er det noen som er bortom og tar materiellet i nærmere øyesyn. Bortsett fra Yamaha-emblemet på kåpesiden, er det ingen dekaler som identifiserer den knallblå sportsmaskinen. På spørsmål om hva slags sykkel jeg er i ferd med å teste denne gang, svarer jeg TZR 50, den nye sportsmopeden fra Yamaha. Og reaksjonen uteblir altså ikke. Sambygdingen tror ikke det han ser.
Han tar en ekstra runde rundt den lekre sykkelen. Doble lykter, pent emballert i en aerodynamisk kåpe. Svartlakkert boxramme, flankert av brede, sølvfargede felger. Sykkelen er stor. Med akselavstand som nærmer seg R-6, Yamahas "killer" i 600-klassen, kan man vanskelig forestille seg at det er tilstrekkelig med mopedførerbevis for å kjøre doningen. Men skinnet bedrar. Da jeg vel etablert i sadelen trykket inn startknappen og lar den knatrende 50-kubikkeren tilkjennegi seg, rister fyren på hodet:
 |
| MØRKESYN: De doble lyktene gir god sikt i mørket. Pussig nok er ikke mopeden utstyrt med varsellampe for fjernlys. |
Drømmen
TZR må være drømmen for enhver mopedinteressert 16-åring. Både i stil og konstruksjon, er slektskapet til Yamahas R-sykler åpenbart. Det faktum at den i sin voksne fysikk fremstår som langt større enn den egentlig er, bidrar til at de færreste tror deg når du sier "moped".
Imidlertid er det en moped så god som noen. Et kjøretøy som enhver ungjypling med mopedførerbevis kan befordre seg rundt på. Og faktisk er det som befordringsmiddel at TZR stiller med de sterkeste kortene. Da vi på ettervinteren ble konfrontert med den i form av lekre bilder på glanset brosjyremateriell, tenkte vi at dette var en gimmickgreie, forbeholdt velbeslåtte 16-åringer som ville vise seg fram. Vi trodde ikke at en ekstremt utseende 50-kubikker ville vært annet enn en ekstremt utseende 50-kubikker. Vi tok feil. Det faktum at Yamaha har valgt å gi TZR en fysikk som hever seg over alt annet mopedmateriell, bidrar til en komfort som overgår det meste i klassen. God plass, overraskende høyt styre og ikke altfor skarp knevinkel, gjør at normalvokste 16-åringer sitter greit. Tross sin sportslige utstråling, har den ypperlige bruksegenskaper. Selv kjøreegenskapene er av en standard vi vil definere som sikre. Det hadde vi ærlig talt ikke forventet da vi så de første bildene av den lekre sykkelen.
 |
| HØY STANDARD: Bremser og fjæring er kalibrert for langt større belastninger enn det som er vanlig for en normal moped. |
Yamaha TZR 50 har altså mye fornuft i seg. Likevel er det en kjensgjerning at man kan få like fornuftige mopedegenskaper til en langt lavere pris. Men siden TZR er konstruert og designet som en motorsykkel, koster den mer enn andre doninger av samme størrelse. Både fjæring og bremser er kalibrert for helt andre utfordringer enn det en normal moped utsettes for. Følgelig kan prisen forsvares. Den er utvilsomt det nærmeste man kommer en ekte motorsykkel, dersom man ikke har "A" stemplet i førerkortet.
For undertegnede, som har bokstaven i baklomma og som benytter sommeren til testing av det råeste som MC-fabrikkene klarer å hoste opp, kunne TZR fort blitt et stusslig pliktløp blant hopen av HK-infiserte landeveisracere. Selv om utseendet er aldri så heftig, kan den tross alt ikke lyve seg vekk fra det faktum at det er en moped.
 |
| R-STIL: Analog turteller med hvit bunn og en digital enhet som viser fart og kjørte kilometer er slik det skal være på en R-sykkel. |
Denne saken ble første gang publisert 21/08 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.