– SE, DEN HAR BAKSETE!

Første generasjon Panda var en ekstremt sparsommelig bil. Baksetet, eller det som skulle prøve å forestille baksete, var to stenger med et tøystykke imellom. Etter en kilometer hjem fra fotballtrening hadde jeg pådratt meg gikt - i en alder av åtte år. Likevel er den gamle Panda'en nå blitt en kultbil. Forstå det den som kan.

Hele 4,5 millioner Panda'er ble laget de 23 årene den levde. Den siste rullet ut av samlebåndet i Torino 5. september i år. Og da er det kanskje ikke så rart at 87 prosent av alle italienere kjenner til bilen, og 68 prosent av alle i Europa. Likevel var det ikke opplagt at Fiats nye mini-kompaktbil også skulle hete Panda, men etter stort press fra alle entusiastene videreføres nå navnet.

Navnet er omtrent det eneste som videreføres, for det er svært lite i den nye bilen som minner om gamle Panda. Egentlig er det ingenting, for årets modell er en riktig så fin bil. Jeg har prøvekjørt bilen i Lisboa, og reaksjonen fra portugisere og ikke minst italienske turister var overveldende. De var mer opptatt av bilen enn av gamle kirker, og det sier sitt om at Fiat har truffet godt med designen.

Gode seter

Også innvendig er det lett å like seg i Fiat Panda. For det første har den ordentlige bakseter, selv om plassen naturlig nok ikke er så stor i en slik bil. Foran sitter man på en litt kort sittepute, men med god sidestøtte. Selv ikke min kollega på 196 cm klagde, og det er bemerkelsesverdig i en bil på denne størrelsen. Man sitter ganske høyt i Panda, og tanken er at bilen både innvendig og utvendig skal minne om en mini-MPV. Det er kanskje å ta i, men plassen er helt ok.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Rattet kan justeres i høyderetningen, mens girspaken er flyttet opp på dashbordet i ren Honda-stil. Servostyringen er lett, og den kan bli enda lettere ved å trykke på en "City-funksjon". Denne er egentlig ikke nødvendig, for det skal ikke mye krefter til for å dreie på rattet. Bra i byen, men litt ufølsomt på landeveien.

Bilen er relativt stillegående på lavt turtall, men bråker veldig med hard gassing. Men det er egentlig ikke noe poeng å gasse så mye, for det skjer ikke noe særlig mer av den grunn. Derfor er førsteinntrykket at bilen både er støysvak og komfortabel i forhold til de fleste konkurrentene.

Skal, skal ikke?

Vi prøvde Fiat Panda med 1,2-liters bensinmotor med 60 hestekrefter og en 1,3-liters diesel med 70. Begge motorene fungerer godt i bilen, og selv om dieselen bråker litt, er den å foretrekke. Dieselmotoren er av andre generasjon common rail, og den vil trolig gå og gå helt til den har passert 250 000 kilometer. Bensinmotoren er også tilgjengelig med en automatkasse, men denne fikk vi ikke prøvd i Portugal.

Bilen kan leveres med seks kollisjonsputer, ABS og ESP. Panda kommer i fire forskjellige utstyrsversjoner, Actual, Active, Dynamic og Emotion. Utstyret, avhengig av versjon, består blant annet av tonede ruter, sentrallås, hifi-stereo med CD-spiller og subwoofer, elektrisk soltak og klimaanlegg. Senere kommer også Panda som varebil og med firehjulsdrift.