Primus motor

Det er første gang jeg sitterbak rattet i Prius. Jeg titter rundt meg, leter etter kjenteelementer. Toyota-følelsen er her, den gode følelsen av at ting erskrudd skikkelig godt sammen. Noe plast er det jo, men det føleslikevel ikke billig. Som i Corolla mangler det en del før jegsitter optimalt - mye på grunn av rattets lave plassering ogmanglende lengdejustering.

LES MER: PEUGEOTS MOROBIL
LES MER: VILL BMW
LES MER: SHAKIRA DESIGNER SEAT

Knappen oppe på dashbordet er merket med"Power", og jeg legger merke til at girspaken har enmerkelig utforming. Nøkkelklumpen settes inn i det passende hullet,og den tidligere nevnte knappen trykkes inn. Jeg venter meg littbrumming, men bortsett fra et par releer som så vidt høres, er detstille. Helt stille.

 Langt der fremme i dashbordet står det"Ready", så jeg setter girspaken - som egentligikke er noen girspak, men en form for elektronisk bryter - i"D". Bilen ruller av gårde. Helt lydløst.

Kvalitet på flere nivåer
Første generasjon Prius var egentlig aldrinoe å skrive hjem om. Den var trang og støyete, ikke spesieltinspirerende å kjøre, og den var kostbar sett i forhold til hva manfikk for pengene. Selv om selve hybridsystemet i seg selv fungertesvært bra, ble den ganske enkelt noe for spesielt interesserte.

Men dem var det mange av, og medPrius-salgssuksessen i ryggen, kombinert med tilbakemeldinger framedia og andre som har prøvekjørt bilen, er annen generasjon Priusnå på plass. En helt ny bil, uten andre likhetstrekk fraforgjengeren enn navnet og den grunnleggende teknologien.

Førerplassen er rommelig. Ryddig er den også,selv om en del elementer her ikke akkurat er vanlig i andre bilerog krever noe tilvenning for å bli en naturlig del avdagliglivet.

Fra den storeinformasjonsskjermen midt på dashbordet kan man styre det meste avutstyr, som lyd, klimaanlegg og navigasjon. I tillegg er rattetfullstappet med knapper. Også i baksetet er det lett å trives,spesielt beinplassen imponerer. Takhøyden bak er ikke likeimponerende, de lengste av oss treffer taket. Bagasjerommet er ikkedårlig - 408 liter skal Prius romme før baksetene brettesned.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På landeveien slår det meg hvor lite manmerker farten i denne bilen. Om det er det lave støynivået generelteller fraværet av motorlyd som gjør det, eller om det er dentrinnløse girkassen som fjerner den subjektive opplevelsen avakselerasjon, skal jeg ikke dvele ved. Men dette, i kombinasjon medet understell som gir svært få tilbakemeldinger til føreren, gjør ihvert fall Prius til et behagelig reisefølge - om enn ikke såmorsomt.

Bilen oppleves som relativ kjapp,bensinmotoren og elmotoren samarbeider for å gi tilstrekkelig medkraft når man trenger det. Man merker knapt noe til om det er denene eller den andre formen for energi som brukes, kun en svakvibrasjon i det øyeblikket bensinmotoren startes. Resultatet er ihvert fall hyggelige prestasjoner med et hyggelig forbruk, selv omdet finnes mange dieselmotorer og noen bensinmotorer som er likesnille mot lommeboka.

En liten fremtidsdrøm?
Fordelene med hybrid er kanskje ikke sååpenbare som vi hadde forestilt oss. Til daglig bruk her i landethadde vi ingen mulighet til å oppnå Toyotas forbruksmål - dehevder den skal bruke 0,43 liter pr. mil ved blandet kjøring- men 0,5 liter på mila er jo likevel akseptabelt for ensåpass stor og sprek bil. I hvert fall med tanke på at vi ikkegjorde noen forsøk på å kjøre så økonomisk som mulig, og barebrukte bilen slik vi kjører til vanlig.

Tanken på at elmotoren sparermiljøet - og særlig bymiljøet - for skadelige utslipp,er derimot hyggelig. Dessuten kan man jo med litt overtalelsesevne,kombinert med godvilje og miljøinteresse fra den enkeltebomring-ansatte, enkelte ganger slippe gratis fra den dagligeveitollen