Opel Astra 1,9 CDTI: Vinnerkombinasjonen skuffer

Med diesel og automatgir burde Opel Astra være en vinner. Men slik går det ikke.

Sist oppdatert

Opel Astra konkurrerer i det steintøffe mellomklassesegmentet, som domineres av VW Golf, Toyota Auris og Ford Focus. Selv om Astra lenge har vært en av de mest populære modellene i denne klassen, kan man ikke lenger slå i bordet med de sterkeste salgstallene. Denne versjonen av Astra kom på markedet høsten 2003, og fikk en solid facelift våren 2007. Vi har kjørt Opel Astra stasjonsvogn, med en 120 hk dieselmotor og sekstrinns automatgir.

Ingen kan ta fra Opel Astra stasjonsvogn statusen som en fornuftig familiebil, med stor plass og trygge egenskaper. Men diesel- og automatkombinasjonen i 1,9 CDTI imponerer ikke.

Kjøreegenskaper

Opel Astra har veiegenskaper som inngir tillit. Den er forutsigbar og typisk forhjulsdrevet i reaksjonene. Bilen kjører nøytralt over et bredt område, og skyver over forhjulene når det begynner å gå for fort i svingene. ESP'en fungerer bra på glatt føre, og bilen er fri for lumske reaksjoner. Den helt store kjøreopplevelsen gir Opel Astra likevel ikke, da er for eksempel Ford Focus et bedre alternativ.

Motor

Den 1,9-liter store turbodieselen i Opel Astra er et typisk arbeidsjern. Versjonen vi kjørte yter 120 hk, og har et dreiemoment på 280 Nm ved 2000 o/min. Motoren er kjent også fra SAAB, Fiat og Alfa Romeo, men i Opel Astra viser den seg fra en mindre fordelaktig side; her blir kjøreturen ledsaget av en alltid tilstedeværende dieselgnaging og lite turtallsvilje. Den sekstrinns automatkassen har en lang utveksling for norske forhold, og virker litt treg i responsen. Et blandet forbruk på 0,71 l/mil og CO2-utslipp på 189 g/km, imponerer ikke.

Ytelser

Det er mellomregisteret som er motorens styrke, og det vet automatgiret å utnytte. Dermed får du et akseptabelt skyv i de viktigste forbikjøringsområdene. Det er lite vits å kommandere full kickdown og masse turtall, da blir det mer låt enn faktisk fremdrift. Da er det bedre å la dreiemomentet gjøre jobben og eventuelt bruke den manuelle funksjonen i girkassen.

Eksteriør

Det er vel ikke knivskarp design som gjør at man velger Opel Astra som familiebil, selv om vår testbil med OPC-kosmetikk gjør seg bedre enn normalversjonene. Det er det praktiske som vinner når Opel-designerne gjør jobben, og det passer nok både merkeprofilen og kundene bra.

Interiør

Det er en tosidig affære å vurdere interiøret i Opel Astra. Førerplassen og dashbordet er nøkternt og fritt for staffasje. Betjeningselementene i midtkonsollen kunne med fordel vært løftet høyere opp, men når du venner deg til dem, fungerer de ok. Der førermiljøet er på det jevne, er plassforholdene gedigne. Særlig bagasjeromskapasiteten lukter det storbil av, og bakseteplassen er god, bilstørrelsen tatt i betraktning.

Komfort

Komfort er det området hvor årene tynger Opel Astra mest. Motorstøyen er til stede hele tiden, og når du kjører på motorvei, får den selskap av merkbar vindstøy. Opel Astra kan heller ikke skilte med mer enn gjennomsnittlig fjæringskomfort, og testbilens OPC-pakke gjør den mer følsom for mindre ujevnheter. Setene er på det jevne, mens varme- og ventilasjonsanlegget gjør en god jobb.

Sikkerhet

Da Opel Astra ble kollisjonstestet av EuroNCAP, var det modellen før ansiktsløftning som ble bulket. Den fikk bare én stjerne for fotgjengersikkerhet, men den fikk full stjernepott for voksenbeskyttelse og fire av fem for beskyttelse av barn, så bilen har det den skal ha av sikkerhetselementer, og de gode kjøreegenskapene gjør at den også oppleves som trygg på veien.

Pris/utstyr

Kombinasjonen av dieselmotor, automatgir og rommelig stasjonsvogn er relativt sjelden. Særlig hvis bilen ikke skal koste all verden. Opel Astra er som regel prisgunstig, men akkurat denne modellen er ikke direkte rimelig. De mest åpenbare konkurrentene - som Hyundai i30, VW Golf 1,9 TDI og Skoda Octavia 1,9 TDI - er betydelig billigere. I tillegg kommer de to sistnevnte med en langt mer attraktiv 7-trinns DSG-kasse. Bilen hevder seg imidlertid godt med hensyn til utstyrspriser, driftskostnader og annenhåndsverdi.

Denne saken ble første gang publisert 27/03 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også