FERRARI GG50:

GROM GAVE

Designlegenden Giorgetto Giugiaro ga seg selv en uforlignelig Ferrari i presang. Gjett om han ble glad!

43a114246487a.jpg
43a114246487a.jpg
Sist oppdatert
img
img
img
img
Bearbeidet av Geir Svardal

Når man skal feire femti år som bildesigner, og dertil har etablert et navn som lyser av glamour og suksess, er det lov å ta i. Det har Giorgetto Giugiaro gjort. I regi av Italdesigns mangeårige forretningspartner Bridgestone, ble en helt spesiell og absolutt fabelaktig Ferrari presentert i forkant av Tokyo Motor Show.

 

Denne unike bilen - døpt GG50 - er smidd over chassiset til en 612 Scaglietti. GG50 er ingen drømmebil eller konseptbil for bilutstillinger og fremtid; det er ganske enkelt en "one-off" som 67 år gamle Giugiaro kommer til å bruke til hverdags.

 

Bakgrunnen for prosjektet er spesiell. Giugiaro hadde to Ferrari'er i boks da han var 23 år og ansatt hos ikke ukjente Nuccio Bertone. "I boks" som designer vel å merke. Privat rattet han en Fiat Seicento og senere 850. Modellene med den berømte steilende hingsten var en 1962 Ferrari 250 GT, som er regnet som en av de vakreste røde modellene noensinne. Før det sto jubilanten bak Bertone 1960 Ferrari 250 GT.

 

Da hadde jo - vi snakker om et femtiårsjubileum, ikke sant? - Giugiaro arbeidet som bildesigner siden 1955. Uten noen gang å ha eid en Ferrari. Senere fikk han råd til en, men var da ikke lenger i posisjon til å designe den.

 

Noen av de fineste GT'ene fra Maserati og De Tomaso, som for eksempel Ghibli og Mangusta, har Giugiaros stempel. Men til tross for den ene lekkerbiskenen etter den andre - akkurat Ferrari har han måttet vente på i mange år. Lengselen etter å designe merket har Italdesigns sjef aldri innrømmet, men den har åpenbart ligget latent i ham.

 

Og hvilket annet merke kunne han ha valgt, uten å fornærme noen av sine mange venner? Ferrari er på en måte i sin egen divisjon, og da Giugiaro spurte Piero Ferrari og Luca Cordero di Montezemolo om de ville bli irritert hvis han designet seg sin egen Ferrari til jubileet sitt, var svaret "absolutt ikke". Tvert imot - de sendte ham prompte et ferdigrigget chassis fra 612 Scaglietti. Egentlig hadde Giugiaro tenkt på en modell med tolvsylindret hekkmotor, men innså at 612 Scaglietti er en mer rommelig og praktisk Ferrari, hvis chassis gir muligheten til en mer klassisk karosseridesign.

Fullblods, men

Resultatet kan glede en konge! Denne kompakte og dynamisk utseende fireseteren er i sannhet en kostelig symbiose av kraft, eleganse, komfort og anvendelighet.

 

Med gaven til seg selv fikk nemlig Giugiaro muligheten til å designe sin egen bil på den måten han liker aller best - for seg selv, uten å måtte forklare for noen hva han gjør og hvorfor, og uten å ha kravstore ingeniører hengende over seg. Endelig - femti år etter at han begynte å arbeide hos Fiat Centro Stile for første gang - har han gitt seg selv det sjeldne privilegium å arbeide med en sportsbil der han selv er både kunde, markedsanalytiker, ingeniør, økonomidirektør og prosjektovervåker.

 

GG50 er en ekte supersportsbil, god for 315 km/t. Den 5,75-liters V12'eren og girboksteknologi fra Formel 1 leverer cirka 540 hk til bakhjulene ved 7250 omdreininger, og 589 Nm dreiemoment ved 5250 omdreininger. 0-100 km/t tar 4,2 sekunder, og 200 km/t passeres etter 13,4. Fra stillestående tilbakelegges en kilometer på 22 sekunder.

 

Ferrari er selv nysgjerrige på hva Giugiaros aerodynamiske løsninger har gjort med 612 Scagliettis ytelser og styrefølelse, og ønsker å teste den ved hjemkomst Italia.

 

img

Skaperen, Viorgetto, nyter synet av verdens eneste GG50-rumpe.

img

Bertone 1960
Ferrari 250 GT

img

1962 Ferrari 250 GT

Men la oss heller konsentrere oss om det unike ved denne bilen: karosseriarbeidet. Da di Montezemolo ga grønt lys for "gaven", hadde han bare ett ønske: "Vær så snill, la det bli en fullblods Ferrari!". Det er det blitt, til tross for mange spesielle løsninger fra en mann som ble nominert til tittelen "Designer of the Century". Opprinnelsen til DNA'et i denne finurlige cocktailen av form og funksjon er det ingen tvil om.

 

Fri for ingeniørbaserte rettesnorer og bekymringer kastet Giugiaro seg over bilens arkitektur, for å forme den til den Ferrari'en han hadde i tankene. To prioriteringer forelå: å dramatisk forsterke 612 Scagliettis sportslige karakter og ytelse ved å forme en svært kompakt tolvsylindret 2+2 GT, og på samme tid øke bagasjerommets anvendelighet.

Kort og praktisk

GG50 er ikke bare 90 centimeter kortere enn originalen, den ser også langt mer kompakt og kvikk ut, og er dessuten mer bekvem og praktisk. Du kan ha med to golfbager og to meter lange ski, uten å måtte skyve ut noen av de fire i bilen. Veggen mellom baksetet og bagasjerommet kan enkelt fjernes, og det blir langt lettere å laste inn og ut kofferter, handlevesker og slike ting, gjennom den store kombicoupé-luka i glass. Dessuten kan bakseteryggene legges ned - da har du hele 500 liter med bagasjeplass.

 

Fronten og sidene er typisk Ferrari, selv om Giugiaro-stilen er fremtredende. Det voldsomme panseret brytes opp av to pilformede lyskastere. Den store "munnen" - designen minner om historiske Ferrari-modeller og også enkelte showbiler fra nyere tid - er integrert i støtfangeren. De store hjulene virker enda større på grunn av skjermene og den bølgeaktige midtlinjen.

 

Skarpe linjer fra frontskjermen og bakover gir inntrykk av fart. Luftinntakene for kjøling av bremsene finnes bak forhjulene, som på så mange andre Ferrari GT'er.

 

Det mest typiske designtrekket fra Giugiaro er likevel soltaket som visuelt sett forlenger frontruten bakover. Dørhåndtakene er også typisk Giugiaro, selv om disse bare er til å dra i døra med. Selve opplåsingen av dørene skjer elektronisk.

 

Bakre del av bilen er kraftig og uttrykksfull, og høyden er faktisk positiv for bilens aerodynamikk. Minimalisme er stikkordet, selv om de runde baklyktene skjuler det aller siste i lysteknologi. Ved første blikk minner stussen om Fiat Coupé, men ved nærmere ettertanke var hekken på den igjen inspirert av fortidens Ferrari'er. Sirkelen er sånn sett bare sluttet.

Skreddersydd interiør

Giorgetto Giugiaro elsker 612 Scaglietti, særlig for dens elegante og komfortable interiør. Av denne grunn har han knapt endret på noe her, ei heller rørt ved førerposisjonen. Han har ganske enkelt redesignet baksetene, slik at de kan felles ned. Pluss at han har sørget for at bakrutene går ned når dørene åpnes.

 

- Det er alltid kronglete å manøvrere seg inn i og ut av baksetene i en 2+2. Men når bakrutene er nede, blir det tross alt enklere, forklarer Giugiaro.

 

Hva brytere angår, har Giugiaro dratt nytte av transmisjonsteknikken fra Formel 1. Ettersom høyrehånda ikke er særlig opptatt med girskifting, har han flyttet enkelte brytere mer sentralt og nærmere rattet, for enklere betjening.

 

Instrumentene er de samme som i originalen, selv om utformingen av dashbordet er forandret. Giugiaro har også fått på plass navigasjonssystemet AVIC - X1R fra Pioneer.

 

Sist, men ikke minst, har han erstattet setetrekkene fra originalen med sandfarget Poltrona Frau-lær - han er opptatt av ørkener! - innsatt med røde detaljer. For å minne om at dette tross alt er en Ferrari. Giorgetto Giugiaros egen Ferrari, GG50. Verdens eneste!

 

[email protected]

 

 

Ferrari GG50

L/B/H:

4810/1950/1347 mm

Akselavstand:

2950 mm

Sporvidde:

1677 mm foran, 1643 mm bak

Overheng foran:

838 mm

Overheng bak:

1022 mm

Bagasjerom:

270 liter (500 liter med nedfelte bakseter)

Motor:

V12 - 5748 ccm

Effekt:

540 hk v. 7250 Nm

Drift:

Bakhjul

Girkasse:

6-trinns automat med sekvensiell giring

Dekk:

Bridgestone Potenza 245/35 foran, 305/35 bak

Bremser:

Brembo

img
img

Denne saken ble første gang publisert 15/12 2005, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også