FEMI-TRALLE

Også Micra har fått "høydesyken" (154 cm høy), og det gir runde former. Noen kvinner snudde seg etter den - og noen menn også.

Men moderne kvinner har ofte vanskelig for å stille på kort varsel - avtalebøkene er typisk nok for fulle.

 

Hva gjør man så? Jo, jeg tar på meg skjørt og støvletter (selvfølgelig kun av det mentale slaget), legger barnet (som mange av Nissans kvinnekunder også må forventes å ha) ned i babybagen, plugger i smokken og tripper ut til bilen.

 

Med hendene fulle setter jeg pris på at bilen har en nyvinning på nøkkelfronten. Det er nok å ha nøkkelen i lomma for å få åpnet og startet bilen. Låssystemet merker når sjåføren er nær nok, og dermed trenger jeg bare berøre en gummiknott på dørhåndtaket for å få åpnet bilen. En gimmick? Ja, men en smart en. (Leveres ikke til 1,0-litersvariantene.)

 

Jeg setter også pris på at baksetet kan skyves fremover slik at alt får plass i bagasjerommet. Til gjengjeld blir baksetet da ikke levelig for nevnte baby i så veldig mange år til. Beinplassen forsvinner nemlig helt.

 

Deretter kjører den femininiserte utgaven av meg selv til gjøremål som er vanlige for kundegruppen. Først en tur ned til byen. Micra'en er lett å ratte og lett å gire, og en U-sving er en lek - svingdiameteren er herlig liten. Parkeringen? Med en bil på 3,72 meter skal Micra-kvinnen være totalt ute av trening for ikke å få bilen på plass.

 

Etter ærendet får jeg bruk for handleposeknaggen på høyre side av midtkonsollen. Så står venninnebesøk for tur, og ut av byen bærer det. Micra'en følger trafikken lett, for testbilens 1,2-liter på 80 hk passer fint til den vesle vogna. Under normal kjøring gjør lettkjørtheten seg bemerket før unotene. Fjæringen er fast, uten at komforten lider for mye.

 

Dagen etter kaster jeg de nevnte skjørtene og støvlettene. Bilen skal jo også ses nærmere på gjennom mannsøyne, og menn kjører gjerne litt annerledes enn kvinner. Og da faller Micra litt i anseelse.