Bullitt-Mustangen gjenfødes

Førti år etter at den fantastiske biljaktscenen i Bullitt ble lagd, med Steve McQueen i hovedrollen, bygger Ford en ny Bullitt-Mustang.

Bilen har naturligvis fått samme grønnfarge som Mustang´ene i "Bullitt".
Bilen har naturligvis fått samme grønnfarge som Mustang´ene i "Bullitt". Foto: © 2007 Ford Motor Company
Sist oppdatert
I 2001 fikk Steve McQueens sønn, Chad, gjøre noen av de samme stuntene i forbindelse med lanseringen av datidens Mustang Bullitt.
I 2001 fikk Steve McQueens sønn, Chad, gjøre noen av de samme stuntene i forbindelse med lanseringen av datidens Mustang Bullitt. Foto: Ford

Bilder: Ford Mustang Bullitt

Ford Mustang har vært med i over 500 filmer, av alle tenkelige kategorier. Men "Bullitt" fra 1968 står fortsatt i særklasse. Man behøver ikke være bilinteressert for å ha glede av den ni minutter og 42 sekunder lange biljaktscenen i San Fransiscos gater. Bildene, spenningen, og måten det hele er satt sammen på er en fryd for alle.

Steve McQueen gjorde en fantastisk rolle som politimannen Frank Bullitt. Men selv om McQueen var lidenskapelig til alt som handlet om motor, kjøring og heftige stunt, og så absolutt ville kjøre i de utrolige scenene i San Fransisco selv, fikk han av forsikringsmessige årsaker ikke lov. Så det meste av den heftige kjøringen ble gjort av McQueens mentor og gode venn Bud Ekins, som døde 77 år gammel 6. oktober i år.

Én finnes fortsatt
Da de skulle filme disse scenene i "Bullitt", brukte filmselskapet to ´68 Mustang GT390´er. Filmcrewet strippet - etter Hollywood-tradisjonen - de Dark Highland Green-lakkerte bilene for alle merker og emblemer, noe som ga et diskret og litt hemmelighetsfullt utseende. I tillegg ble understellene, motorene og bremsene oppgraderte for å tåle påkjenningene.

Den ene av disse to bilene finnes faktisk fortsatt: den ble solgt av Warner Bros. til en av deres ansatte, som parkerte den i farens låve. Deretter - i 1990 - ble den flyttet til en gård et hemmelig sted i Midtvesten i USA, hvor den fortsatt befinner seg. Den andre bilen som ble brukt i filmen, ble destruert etter opptakene. De holdt visstnok over 175 km/t i noen av bygatescenene. Og å hoppe ut fra knekkene på San Fransiscos gater, og lande rett i neste knekk i 100 km/t, gjorde at det aller meste gikk i stykker.

Fortsatt rensket
I 2001 lanserte Ford en Mustang i Bullitt-utgave, i begrenset serie. Og nå, førti år etter filmens premiere, gjør de det igjen. Denne gangen har de tatt en Mustang GT med 4,6-liters V8 på 315 hk som utgangspunkt.

De visuelle endringene er de samme nå som på bilene i filmen: alle dekaler er fjernet, og understellet er oppgradert. Riktignok for å gjøre bilen mer sportslig å kjøre, ikke mer holdbar på vanvittige hopp. Bremsene er bedre, og Bullitt-Mustangen har fått et sett unike, grålakkerte felger skodd med 235/50-18-dekk rundt om.

Ekte Bullitt-lyd
Motoren er i tillegg finjustert for raskere gassrespons, kortere utveksling gjør den kvikkere enn en standard-GT, og siden rødlinja er lagt 250 omdreininger høyere gir den også litt ekstra effekt. Med femtrinns manuellgirkasse - med unik, blank girkule på toppen av girspaken, skal den klare 0-96 km/t på fem sekunder og kvartmila på 13,7. GT390´ene i filmen klarte disse øvelsene på henholdsvis 7,8 og 15,2 sekunder.

En annen morsom detalj, er lyden bilen gir fra seg. Fords lydteknikere hadde en "oppusset" DVD med originalfilmen på, og bygde eksosanlegget på den nye Mustang Bullitt så lyden fra den skulle bli så nær GT390´en som mulig. Dette gjorde at de måtte ha en ny manifold, nye rør under bilen, og nye utblås bak.

Ren, påkostet og lekker
Interiøret har også fått en rekke "Bullitt"-hint. Mørkt skinn, håndlagde aluminiumsbiter i dashbordet, aluminiumspedaler og slikt pryder førermiljøet. Dessuten er det meste av logoer og slikt fjernet her også. Kun i senter av rattet og på dørtersklene kan du se hva dette er. Men Bullitt er stappfull av utstyr for komfort og glede, og vi antar at Ford ikke vil ha så store problemer med å bli kvitt de 7700 eksemplarene som skal bygges av den.

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også