Kort sagt:

+ Sterk turbodieselmotor

+ Sedvanlig sportslige kjøreegenskaper

+ Hyggelig pris


- Fortsatt upraktisk

- Enkle materialvalg

- Diskutabelt utseende

Mini har vært en suksess for BMW etter at de lot modellen gjenoppstå første gang i 2001. Siste Mini-modell så dagens lys senhøsten 2006, før den historisk inspirerte Clubman-modellen med sidehengslede bakdører kom i fjor høst. Den gir inntrykk av å være en slags stasjonsvogn, men er det ikke; forskjellen fra en vanlig Mini er bedre bakseteplass. Direkte konkurrenter til denne spesialversjonen finnes egentlig ikke, men biler som Skoda Roomster og stasjonsvognutgavene av Peugeot 207 og Renault Clio befinner seg i samme segment - om man ser litt stort på det.

Stygg andunge? Vi er til en viss grad enige. Mini-folket kunne ha valgt det enkle grepet og gitt bilen topphengslet bakdør, men endte i stedet opp med det sære - og altså en halv ekstra bakdør på høyre side. Lik det eller ikke.

Kjøreegenskaper

Styrefølelsen har skarphet som en tilfredsstillende kniv, samtidig som elektronikken lar deg overstyre bilen - før den griper inn. Dermed er trygg underholdning sikret. Bilen har dog visse greps- og sporingsutfordringer rundt maksmomentet, så det gjelder å passe litt på. La det være sagt at denne bilen trives best på sommerføre, og ikke med myke piggfrie vinterdekk¿

Motor

Kraftkilden i Clubman Cooper D er 1,6 liter stor, og gir fra seg 110 hestekrefter og et maksimalt dreiemoment på 260 Nm. Motoren er utviklet i PSA-samarbeidet, og benyttes også av Citroën, Ford, Mazda, Peugeot og Volvo. Motoren er den mest CO2-effektive i sin størrelsesklasse, med et utslipp på 109 gram per kilometer, som i Norge gir et godt pris/ytelse-forhold. Målt etter hvordan Cooper S-versjonen føles, blir dieselversjonen selvsagt betydelig tammere - og frakjørt - men er like fullt et godt og momentsterkt alternativ. Glem dog moroa i toppen av registeret - dette området er ikke-eksisterende. Og regn med en god del støy under gasspådrag. Girkassa er naturligvis like presis som i S.

Ytelser

I Cooper S-versjonen, med bensin og turbo, er det særlig den jevne ytelseskarakteren som drar opplevelsen opp, siden du har bra med kraft i mellomregisteret og ikke er avhengig av å finne et bestemt turtall for effektiv akselerasjon - og andre og tredje girtrinn skaper festlige øyeblikk. Så ikke i dieselversjonen. Glem de lavere girene, finn i stedet momentet på trinn fire, fem og seks - og hold deg der. Det gir følelsen av å sitte på en konstant strammet muskel, men den har ikke mye å by på dersom du beveger deg over 4000 omdreininger. Hold deg mellom 2000 og 4000, og den gjør jobben - og vel så det. 0-100 km/t på 10,4 sekunder er ikke det som imponerer mest ved bilen.

Eksteriør

Det er enten eller med Mini Cooper S Clubman. Vi hører til på "eller-siden", men vi kan også skjønne dem som synes det blir vel mye retrodesign og nostalgiske effekter. De sidehengslede bakdørene er lite annet enn en gimmick, og er knotete dersom du har hendene fulle av bæreposer.

Interiør

Mini er ikke spesielt rommelig, enten det er snakk om Clubman eller ikke. Inn- og utstigning er lettere enn i standard Mini, men den lille bakdøren som krever koordinert operasjon med den store fordøren, gjør det hele til en heller besynderlig affære. Vel på plass i baksetebunkeren er det mulig for voksne å sitte greit på kortere turer, faktisk et par hakk bedre enn i en vanlig Mini. Når du åpner den vertikaldelte bakdøren, er det vanskelig å ikke trekke litt på smilebåndet, for stasjonsvogn-konseptet får nemlig her et helt nytt og trangere innhold. Førerplass og instrumentering er stort sett identisk med andre Mini-modeller; uryddig, men sjarmerende.

Komfort

Komfort har ikke Mini Cooper D Clubman veldig mye av. Til det blir fjæringen for stiv og støynivået for drøyt, faktisk høyere enn i Cooper S-versjonen. Kroppen blir heller ikke helt enig med setene og sittestillingen i Mini - man sitter litt rett i ryggen, mens utformingen av setene heller ikke er GT-optimal. Det mangler kort sagt litt støtte over det hele.

Sikkerhet

Standard-Mini ble testet i EuroNCAP i 2007, og kom seg bra fra det. Den fikk fem av fem stjerner for beskyttelse av voksne, tre av fem for beskyttelse av barn og to av fire stjerner for beskyttelse av fotgjengere. Standard sikkerhetsutstyr holder bra nivå, med blant annet seks airbager og ESP, men bilen har ikke kneairbag for føreren. I testresultatet fra EuroNCAP kommenteres det at dashbordstrukturen utgjør en risiko.

Pris/utstyr

Om du er ute etter kjøreglede i bøtter og spann, og samtidig er villig til å hoppe bukk over det meste av praktiske hensyn, skiller Clubman Cooper D seg ut som et særdeles godt alternativ - takket være den utslippseffektive dieselmotoren. Det lave CO2-utslippet gjør at prisen ender på relativt hyggelige 253 200 kroner (drøye 70 000 kroner lavere enn Cooper S-versjonen). Legg til 25 000-30 000 kroner i utstyr, og bilen er slik vi synes den bør være. Foreløpig er det for tidlig å mene noe bastant om bruktverdien, men dieselkombinasjonen er god, i den forstand at den både gir lavt forbruk, gode ytelser og et brukbart miljøimage.

Les hele saken

Spesifikasjoner

Produsent
Pris

Konklusjon

Med dieselmotoren, som er på grensen til å være hyggelig mot miljøet, er det nesten bare å kose seg med Mini-god samvittighet. Vi var skeptiske til denne drivkilden i begynnelsen, men når du først er blitt vant til den, fungerer det bra med diesel også i Mini, selv om bensinversjonen med turbo er mange hakk hvassere. Kjøper du Clubman, glemmer du sikkert at også denne Minien er like upraktisk som Mini alltid har vært, for her får du deilig sportslige kjøreegenskaper til en relativt hyggelig pris.

Vår karakter

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!