Test: Opel Corsa OPC 2007

Konebil-versting for entusiaster

Hva får man når en Corsa tar turen innom hustrimmeren OPC? Jo, en GTI-killer det lukter svidd av!

Sist oppdatert

Resepten er tilsynelatende enkel: Ta utgangspunkt i en konebil. Utstyr bilen med en heftig turbomotor, stivt understell og tight girkasse. Deretter friseres det utvendige og det innvendige med sportslige detaljer til det knapt er gjenkjennelig. Ferdig! Det finnes andre raketter i samme klasse. Renault Clio Sport og Honda Civic Type-R kjører på med sugemotor og masse turtall i god gammeldags tradisjon. Den kanskje største konkurrenten, Mini Cooper S, kjører på med tilsvarende teknologi som Corsa OPC - en vettskremt liten turbomotor.

Ingen tvil om at Opel leverer en herlig liten kjøremaskin med sin Corsa OPC. Bilen har en frisk og hissig turbomotor, presist understell, et rått utseende og ikke minst et interiør det lukter racing av. På en annen side leverer Mini Cooper S med nesten 20 hester mindre omtrent den samme akselerasjonen, og i hvert fall ikke mindre gode kjøreegenskaper, og det til en lavere pris. Det er skummelt for Opel.

Kjøreegenskaper

Det begynner etter hvert å bli mange OPC-modeller i rekken hos Opel, alle med det til felles at de gir underholdende opplevelser bak rattet. Corsa er intet unntak til tross for at den ikke er like lettkjørt som for eksempel Mini Cooper S, med sin presise styring og gode kontakt med underlaget. Likevel kunne vi ønsket oss enda mer kompromissløse kjøreegenskaper i en slik bil. Mini Cooper S er et eksempel på at komforten ikke trenger å være helt i det blå for at "gokart-følelsen" skal være tilstede, og gjør en enda bedre figur på veien enn Corsaen. Så noe toppkarakter blir det dessverre ikke for Corsaens kjøreegenskaper, selv om de aller fleste vil ha en svært så underholdende opplevelse bak rattet.

Motor

Lavt slagvolum kombinert med turbo er i vinden som aldri før. Det fine med denne motorteknologien er at dreiemomentet blir tilgjengelig langt tidligere enn i en sugemotor, samtidig som forbruket og utslippet holder seg på et respektabelt nivå. Å få 192 driftsikre hester ut av en 1,6-liter er ingeniørkunst, men enda mer imponerende er 260 Nm (kun i kortere perioder, 230 Nm til vanlig). Det hele føres til forhjulene gjennom en presis sekstrinns girkasse.

Dette resulterer i gode prestasjoner over et bredt turtallsregister, og et bunndrag tidligere forebeholdt biler med vesentlig større motor. i kjent OPC-stil er bilen flott lydtunet, et herlig turbosnerr i pottene setter en ekstra spiss på opplevelsen.

Ytelser

Igjen må konkurransen med BMW-eide Mini Cooper S trekkes frem. Selv om Corsa OPC har 17 hester mer enn Minien, taper den marginalt på vei ut av lyskrysset, med en 0-100-tid tiendedelen svakere. Dette kjennes ikke så godt i praksis, der Corsa OPC fremstår som særdeles kjapp til beins, med en grommere lyd enn Minien kan vise til. Det lave slagvolumet sørger for at det pådrag i andre- og tredjegir som imponerer mest, men også i forbikjøringer er det bra med moment å hente.

Eksteriør

Endelig et utseende som virkelig står i stil med ytelsene! Det er ikke mye igjen som røper slektskapet til en standard-Corsa, til det er den altfor rå. Den skiller seg ut med blant annet den velkjente OPC-blå fargen, andre fangere, speil, annen grill, 17-tommers OPC-felger, midtstilte trekantede eksospotter, spoiler på bakluka og et senket chassis. Detaljene er mange - og herlige!

Interiør

Corsa OPC er ikke noe dårligere på innsiden, tvert i mot. Med unntak av en litt tvilsom kvalitet på dashbordets "pianolakk", er det meste upåklagelig kult. Recaro-bøttesetene i skinn gir herlig støtte og har til og med hull i ryggen for firepunktsbelter, ikke hverdagslig i konebil-klassen& Det ikke helt runde rattet med OPC-logo er ikke noe mindre stilig, og både rundt rattet, på girspaken og på turtellerne videreføres den blå OPC-fargen, blant annet i sømmer.

Bilen har bakseter ja, men om en tredørs Corsa med en såpass førersentrert cockpit fungerer som noe familiebil er vel heller tvilsomt. Bagasjerommet rommer ingen barnevogn, men sikkert er par kasser øl eller en golfbag for helgen.

Komfort

Som tidligere nevnt er ikke Corsa OPC noe førstevalg hvis huset ditt er omringet av dårlige grusveier og telehiv. Den føles langt stivere og mindre komfortabel enn Mini Cooper S til tross for herlige sportseter og fantastisk sittestilling, og sporer relativt heftig med forhjulene med gasspådrag - noe bilen hyppig appellerer til. Både hjulstøy og vindsus er langt mer fremtredende enn i gjennomsnittsbilen, men på en annen side leverer den jo herlige kjøreegenskaper du neppe får i en "hverdagsbil" heller. Motorstøy på en annen side klager vi ikke over. En slik modell uten grom motorlyd blir som en brødskive uten pålegg.

Sikkerhet

Opel Corsa er en av de absolutt sikreste bilene i sin klasse, og gjorde en meget god figur i EuroNCAPs kollisjonstest i 2006. Full pott for sikkerheten til passasjerene med fem av fem stjerner, og tre av fire stjerner for sikkerheten til fotgjengere ved et sammenstøt. Dette er høye karakterer selv større biler sliter med å matche, og det er ingen grunn til å tro at sikkerheten er noe dårligere med et OPC-emblem på bakluken.

Ellers har Corsa både sikkerhetsbur, kollisjonsputer, doble beltestrammere og et velfungerende stabilitetsprogram som standard.

Pris/utstyr

Er du ute etter mest mulig bil for pengene i denne klassen, er nok Mini Cooper S et bedre alternativ. Med en startpris på 374 900 kroner legger Corsa OPC seg omtrent midt på treet i forhold til de argeste konkurrentene. Renault Clio Sport koster 396 900 kroner, Civic Type-R 425 500 kroner, mens en Mini Cooper S kan bli din for 306 300 kroner. Opel er ikke kjent for å være merket som har best annenhåndsverdi, og det viste seg at OPC-motoren også brukte mer drivstoff enn forventet. På en annen side var utstyrsnivået bra, og demmer derfor opp litt av prisdifferansen kontra Mini Cooper S.

Denne saken ble første gang publisert 27/06 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også