TEST: BUELL XB12X ULYSSES
HØY AMERIKANER
Funbikes kalles de og fremstår som lett kamuflerte offroadere med brede gatedekk. Nå har også Buell hevet seg ut i moromarkedet. Ulysses er navnet.
|
||
 |
||
|
||
|
Men slik må det sannsynligvis bli når man heter Buell og skal kreere en sykkel for periodiske øvelser på ujevnt underlag. Med eksospotte i buken og massiv V-motor oppå, må resultatet nødvendigvis bli ruvende.
Lett
Ulysses er bygd over samme lest som øvrige Buell-modeller. Kort fortalt vil det si massiv alu-ramme inneholdende bensin, modifisert Harley-motor og felgmontert skivebrems.
Buell har imidlertid foretatt nødvendige tilpasninger for å gjøre den egnet for utskeielser utenfor allfarvei. Det har den bokstavelig talt vokst på. Den er større - og altså høyere. Vesentlig høyere enn de europeiske konkurrentene.
Likevel er ikke setehøyden uoverkommelig. I tråd med Buell-tradisjonene er nemlig sykkelen lett. 193 kg er absolutt akseptabelt når det er snakk om en massiv 1200-kubikker med enduropreg.
Adventure sportbike, sier Buell og mener at Ulysses skal by på gode langturskvaliteter uten at det går ut over sportsegenskapene. Vi kan bare attestere på langturskvalitetene.
Myk fjæring og ekstremt behagelig sete bidrar til høyt velvære. Selv om man merker slagene fra den modifiserte Harley-motoren, gir heller ikke det de slumrende hemoroidene grunn til å våkne av dvalen.
Sammenliknet med andre funbikes, det være seg Ducati Multistrada eller KTM Super Duke, stiller Ulysses med en komfort som funker ypperlig på tur. Det skal imidlertid sies at amerikaneren viser en lett tendens til nervøsitet under pen befordring rett fram. Om det skal tilskrives grovmønstrede dekk eller høyt tyngdepunkt, skal være usagt. I hvert fall reagerte vi på fenomenet.
Tross det stiller Ulysses med fin stabilitet og nøytrale kjøreegenskaper. Selv om gaffelen dykker mye under innbremsing, gir fjæringen fin tilbakemelding fra underlaget.
Buell-sjela
Skal vi betrakte Ulysses som en seriøs konkurrent i funbike-klassen, har vi imidlertid våre små bemerkninger. Ulysses er absolutt morsom, men den påkaller ikke gladgass-tendenser i like stor grad som de europeiske moromaskinene.
Motoren har riktignok ingen problemer med å sparke opp forhjulet, men den mangler den sportslige vitaliteten som de europeiske twin'ene briljerer med. Et tungt svinghjul må antakelig ta mye av skylda. Med tanke på urban triksing, er heller ikke den enorme svingradiusen noen fordel. Befinner man seg på undersiden av den norske gjennomsnittshøyden, opplever man også setehøyden som en begrensende faktor.
Til urban busekjøring foretrekker vi derfor europeerne. Til turbruk derimot, er Ulysses førstevalget. Den er moroklassens mest bekvemme alternativ, og den har komfort som nærmer seg de tunge reiseenduroene.
Med Ulysses beveger Buell seg inn i fornuftsmarkedet. I sedvanlig stil gjør de det på sin egen, sære måte - men det funker. Om den ikke er fullt så bøllete som de øvrige Buell-modellene, har den fremdeles Buell-sjela i behold.
|
|
Denne saken ble første gang publisert 18/01 2006, og sist oppdatert 04/05 2017.