KORREKT SPOR:

Skal man oppnå gode rundetider, er sporvalget alfa og omega. Mye av kurset gikk med til å trene sporvalg. Etter hvert begynte også tempoet å komme.

PEDAGOGEN:

Thorvald Sæby, en av Norges mest fremgangsrike racerførere, kan mer enn å kjøre fort på bane. Som instruktør på årets debutantkurs, beviste han også pedagogiske evner. Her får Vi Menns utskremte nyttige tips fra den tidligere norgesmesteren.

ARTIST PÅ BANEN:

Med seriøse ambisjoner om å prøve seg i roadracing, deltok Trine Rein på debutantkurset. Tommy Ek, fra arrangørklubben Borg MC, gir gode råd før den MC-interesserte popstjerna dundrer ut på banen igjen.

 

Et iskaldt vårregn har lagt seg som et blankt dekke over asfalten på Rudskogen. Skepsisen til å håndtere en klin ny R6 på det glatte baneunderlaget er stor. Frykten for en velt, med de konsekvenser det kan få for så vel skrotten som velviljen hos en importør som har lånt bort det eneste testeksemplaret som finnes i Norge, gjør at man har mest lyst til å stå over. Men instruktøren, Thorvald Sæby - mangeårig norgesmester i roadracing, beroliger:

 

- Kjører du mykt og jobber på lag med sykkelen, har du mye å gå på. Vi tar det rolig til å begynne med og øker farten etter hvert, så vil du bli overrasket over hvor bra grep du faktisk har.

Nyttig

Når man befinner seg i sitt femtiende år, er det selvsagt ikke ambisjonene om en ærerik karriere på racerbanen som driver en til å gjennomføre et debutantkurs i roadracing. Snarere var det nysgjerrighet og et velvillig spark i baken, avgitt av Tommy Ek fra Borg MC-klubb, som forårsaket undertegnedes deltakelse på årets kurs.

 

- Du som herjer rundt på diverse racerbaner med det nyeste og gildeste R-materiellet som finnes, burde jo ha førerlisens, sa Ek.

 

Som oppfordret, så gjort. Siste helga i april stilte undertegnede opp som kursdeltaker på Rudskogen. Et tredagers kurs, bestående av teori og to fulle dager med banetrening under kyndig instruksjon av noen av Norges mest erfarne roadracingførere. Fra arrangørens side ble det påpekt at det ikke var å betrakte som et førerutviklingskurs, men det kunne være mye nyttig å hente for alle som kjører MC.

 

For egen del var første dags teori en grei repetisjon av ting man mer eller mindre bevisst har tilegnet seg gjennom mange års MC-interesse. Men da Kristian Østbye fra støtdemperprodusenten Öhlins avsluttet dagen med en innføring i fjæringsinnstillingens hemmeligheter, følte undertegnede seg som et kunnskapstørst skolelys. Selv om det fremdeles mangler mye på at jeg kan påberope meg ekspertkompetanse når det gjelder fjæring, har i hvert fall kurset bidratt til at jeg har fått ganske god peil på å skru støtdempere.

Regn

Innledningsvis ble det sagt at et debutantkurs ikke var ment som en skole for å lære å kjøre fort. Den slags ferdigheter kommer med erfaringen, ble det hevdet. Likevel gikk mye av den innledende kjøringen på sporvalg. Korrekt spor er nemlig avgjørende for å komme raskt rundt en bane.

 

Selv om de første rundene ble gjennomført i et pent tempo, begynte etter hvert farten å bli anstendig. Etter noen pass, gikk det faktisk så fort at Thorvald Sæby - instruktør på undertegnedes gruppe, så seg nødt til å heve en vennlig pekefinger:

 

- Jeg er imponert over hvor gode dere er, men ikke kjør fortere. - Nå som fortroligheten begynner å komme, øker også risikoen for feil. Jeg har som mål at gruppa mi skal komme helskinnet fra kurset som bedre førere, sa han. Varme av ros, tok vi Sæbys formaninger til følge...

 

Så kom regnet. Selv om jeg har herjet rundt på baner med ymse testsykler, har det knapt skjedd på vått underlag. I frykt for kostbare krasj, stopper nemlig fabrikkene all banetesting hvis det blir regn. Følgelig har jeg liten erfaring med slike forhold.

 

Når sant skal sies, avstedkom regnet så stor usikkerhet at jeg hadde lyst til å avbryte hele greia - hvilket jeg uttrykte overfor Sæby. Men instruktøren var av en annen mening:

 

- Nå har du virkelig sjansen til å erfare hvordan det er å kjøre på vått, sa han. - Vi tar ingen sjanser.

Aldri for gammel

HEMMELIGHETEN:

- Gode kjøreegenskaper er betinget av at støtdemperne er optimalt justert. Kristian Østbye, norsk representant for Öhlins, ga kursdeltakerne en grundig innføring i fjæringens hemmeligheter.

For meg ble rundene i vannføyka bak Sæby en aha-opplevelse. Instruktøren syntes sikkert ikke det gikk spesielt fort, men jeg fikk en helt annen fortrolighet med underlaget. Med myk følsomhet lå jeg på hjul med den forhenværende norgesmesteren og følte at tryggheten vokste i takt med vanninntrengningen gjennom skinndressen. Da jeg vel tilbake i depotet måtte ha hjelp til å vrenge av meg det søkkvåte plagget, syntes jeg det var morsomt å kjøre på regn.

 

I skrivende stund står det igjen en medisinsk sjekk før jeg kan søke lisens og få lov til å stille til start. Hvorvidt jeg kommer til å prøve meg, vet jeg ikke. Derimot kan jeg garantere at Rossi og co. har lite å frykte. Når man ikke får racingrumpa i gir før man nærmer seg 50, kan man ikke forvente å hevde seg i en av verdens mest krevende motorsportsgrener. Men man blir aldri for gammel til å debutere. Det har jeg i hvert fall skjønt...


jon.a.lystad@c2i.net

 

 


 

KORT OM LISENS

For å kunne delta i roadracing, må man ha gjennomført et kurs som kvalifiserer for lisens. Kurset består av 12 timer teori og 18 timer kjøreteknikk, med avsluttende prøver. Normalt arrangeres slike kurs i forkant av racingsesongen. Etter kurset kan deltakerne søke Norges Motorsportforbund om lisens.

Det finnes tre typer: Nemlig rekrutteringslisens som gir muligheten for å trene på bane, treningslisens som i tillegg gir mulighet for å kjøre begrensede løp, samt nasjonal B-lisens som kvalifiserer for full deltakelse i debutantklassen i Norges Cup. For å bli A-fører, kreves det et visst antall poeng som B-fører i løpet av en sesong. Etter dagens reglement, kan man ta førerlisens allerede det året man fyller 13 år. Da har man lov til å kjøre i juniorklassen (inntil 125 ccm).

 

 

 

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!