DUELL: ALFA ROMEO 159 1,9 JTD VS. HONDA ACCORD 2,2 DIESEL
Småselgernes dieselkamp
Verken Honda eller Alfa Romeo selger stort i Norge. Nå kommer to av de viktigste bilene deres med dieselmotor. Endrer det bildet?
Vi snakker om merkene mange oppfatter som Japans og Italias svar på BMW. Merker som både vil gi deg sportslighet og samtidig en solid dose komfort langs landeveien.
Så hvor aktuelle blir ansiktsløftede Honda Accord og nesten nye Alfa Romeo 159? Vel, de har mye å by på. De er nesten like store utvendig - det skiller bare en centimeter på lengden - og de koster nesten det samme, litt avhengig av utstyrsnivå. Men forskjellene er også mange.
Vi Menns bilredaksjon kjørte 159 med bensinmotoren på 1,9 liter rett etter introduksjonen i november i fjor. Vi falt umiddelbart for bilens utseende, men måtte notere oss en viss skuffelse over prestasjonene. De 160 hestene føltes for tamme, samtidig som understellet ikke ga de sportslige tilbakemeldingene vi ønsket oss. Spørsmålet vi stilte oss, var om dieselmotoren kunne gjøre bilen godt.
Etter å ha kjørt bilen en grei sum mil, er svaret ja. De 120 dieselhestene er ikke de sterkeste i verden, men gjør 159 til en svært kjørbar bil. Holdes turtallet mellom 2000 og 3500, har du det momentet du trenger både til hverdags og litt moro - og maksimale 280 Nm. Glem ordet råskinn, altså, men motoren er fleksibel nok til å bo i en bil på over halvannet tonn. Litt hard gange, ja vel, men godfølelsen kommer med ladetrykket. Før turboen får noe å jobbe med, er det nemlig null og niks å hente. Vi regner med at den sterkeste utgaven av 1,9-literen, som har åtte ventiler ekstra og yter 150 hestekrefter, vil gi et helt annerledes inntrykk. Her får du 40 Nm mer enn i basismotoren, men det vil også koste deg 40 000 kroner ekstra. Er du en kjøreglad type, tror vi det er en riktig prioritering. Vi har prøvd 150-hesteren i både Saab og Volvo, og fant en sjenerøs mengde kraft.
I duellen med Hondaen taper 159 klart med 120-motoren. At japaneren har 0,3 kubikk større slagvolum og 20 ekstra hester i stallen, merkes godt på dreiemomentet. Orket er et helt annet fra bunnen, og maksimal kraft på veiva, 340 Nm, oppnås allerede ved 2000 omdreininger. Hondaen føles dermed sportsligere, særlig ved en ganske momentan gassrespons. Dessuten har 2,2-literen en pen og rolig gange, særlig på lavere turtall, der Alfa Romeoen er vesentlig grovere i målet. Naturlig nok gir det noe mer kupéstøy. Hondaen er jevnt over støysvak, og vi konstaterer at motoren oppfører seg lydmessig penere enn den gjør i søsteren CR-V.
Oppsummert: Vi er imponert over Hondas dieselmotor. Den er verken blant de svakeste eller sterkeste i klassen, men leverer til gull - og kan virkelig anbefales.
I god flyt på landeveien er det ikke så mye som skiller duellantene. Men Alfa Romeo byr ikke helt uventet på litt ekstra "touch of class". 159 nærmer seg BMW, selv om det fortsatt er noen billengder fram. Vi opplever bilen som fast, men ikke ukomfortabel, og den har fin styrerespons og -følelse.
Accorden føles som en større bil på veien - den er mer komfortabel og har større toleranse for dumper. Bilen flyter mer over ujevnheter, men er samtidig ikke noe dårligere enn Alfaen på svingete vei. Accorden er lettkjørt og kvikk, og om den ikke er like BMW-antydende som 159, byr den på solid balanse og stor kjøreglede.
Alfaen har et klart skarpere designuttrykk enn Hondaen, og snakker sånn sett tydeligere til entusiasten. 159 har klare linjer både utvendig og innvendig, og en synlig arv fra forgjengeren 156. Innvendig lot vi oss dessuten imponere av at finishen holder høyt nivå, også under kalde norske vinterforhold. Det ser nemlig ikke bare bra ut, det fungerer også utmerket. Selv med en god håndfull minusgrader ga det fra seg absolutt null knirk og knak. Det er en solid indikasjon på at nye 159 er en bil som er godt skrudd sammen.
Men vi lar oss irritere av at vi ikke tilbys en eneste koppholder. Forklaringen er kanskje at italienske bensinstasjoner ikke tilbyr kaffeavtaler? Skvalp og skvulp og tilgrising av de lyse setene kan bli resultatet.
Her er Hondaen vesentlig bedre. Kupeen byr på både hendige oppbevaringsrom og til og med flere koppholdere. Designen har ikke det særpreget vi finner i Alfaen, men det er funksjonelt, rent og fint. Her er det ikke så mye å ha sterke meninger om, men det funker som det skal. Og det er selvsagt ikke noe vinterknirk å spore her i gården heller.
Om vi også tar med at vi sitter noenlunde like bra i begge bilene, er det relativt dødt løp - med 159 en liten forskjerm foran. Hvorfor? Jo, for følelsen den gir.
Men Hondaen er best på det praktiske området; den har større plass innvendig, det er høyere under taket i baksetet og bagasjerommet er 54 liter større og dessuten lettere tilgjengelig. 159-designeren Giorgetto Giugiaro har latt form gå foran funksjon, ved å la karosserilinjene som løper helt fra grillen ende helt bakerst.
For deg som ikke bare vil ha "feeling", men også plass, kan stasjonsvognvariantene være et godt alternativ. Rent subjektivt mener vi den kommende 159 Sportwagon, som egentlig ikke er en fullblods stasjonsvogn, tar seg bedre ut enn den mer kantete Accorden. Sportwagon er på norsk jord i juni.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Denne saken ble første gang publisert 14/05 2006, og sist oppdatert 04/05 2017.