Saab med nye briller

Saab har betydd noe spesielt for undertegnede siden den dagen pappa kom hjem med sin nye, brukte 1977-modell Saab 99. Året var 1982, jeg var sju år, og fikk raskt sans for bilen, til tross for den litt underlige lysegrønne fargen. På bakvinduet hadde den det selvgode klistremerket med slagordet "vinterbilen". Den hadde særpreg. Saab'er, og særlig de med turbo, ble noe helt spesielt for en bilinteressert guttunge. Aero-modellene ble fra 1984 de kuleste av de kule.

Siden er jeg blitt mer profesjonell i faget - og rukket mer enn bare å sitte på. Uten at jeg ellers er særlig konservativ av natur, er det trist å notere at det snart bare er plasseringen av tenningsnøkkelen i midtkonsollen som virkelig gir Saab-særpreg. Så også i Aero.

Nok krefter

Vi i Vi Menn Bil-redaksjonen har sans for flere av 9-5'ens egenskaper. Allerede under introduksjonen i oktober ga vi uforbeholden ros til motoren 9-5 Aero er utstyrt med. 260 hestekrefter er godsaker over et solid register. Men det føles ikke overvettes sprekere enn forgjengerens 250. Allerede da jeg kjørte den bilen for noen år siden, følte jeg at det var nok. Stort mer behøver ikke Saab putte i en bil som bare har forhjulsdrift.

Stødigheten på vei er et annet kapittel. Her overbeviser Saaben i godt tempo, selv på dårlig brøytet motorvei. Bilen føles stødig, trygg og sikker, og det blir ikke nervøst selv ved feltskifte over snøkant. Like hyggelig er det ikke med bilens lave dekkoppsett når motorveien er bar - og sporete. Da drar det både til høyre og venstre på en sånn måte at fagbrev som gjeter ikke er dumt å ha. Reaksjonen understreker den sportslige følelsen bilen gir på jevnt underlag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Minusdetaljer

Joda, dette er stort sett en veldig ålreit bil. Jeg skal innrømme at 9-5 Aero er en bil som isolert sett fortsatt får fram gutten i meg. Problemet er bare at gammel kjærlighet faktisk ruster. Når jeg ser 9-5'en i forhold til biler den bør kunne sammenlikne seg med, faller den igjennom. Dessverre.

Kanskje er det smådetaljer, men jeg finner dem likevel underlige: Hvorfor er blinklyshendelen i spinkel, billig plast? Hvorfor ser automatgirspaken så gammeldags ut? Detaljer, ja vel, men noe mangler. Sant nok er det ryddet opp på dashbordet. Saab-"cockpiten" er dermed blitt renere, men premium-følelsen man finner i eksempelvis Audi, Mercedes og den söta broren Volvo, uteblir.

Da holder det ikke bare å endre hekkdesignen og klistre på et par fancy briller. Vi håper GM skjønner det, slik at tiden slipper å renne ut for Saab.

[email protected]