Søt sak i byen

De norske importørene har alle valgt å ta inn sine respektive resultater av Citroën/Toyota/Peugeot-samarbeidet. Citroëns C1 må vel kunne kalles godmodig der den står og smiler. Og når jeg åpner førerdøra og setter meg inn, blir jeg imponert. Det er god plass til mine hundreognoenogåtti cm.

Baksetet er også akseptabelt, selv for voksne. Bagasjerommet er imidlertid nærmest så snaut som det går an å få det. Dashbordet har artig design og en drøss med oppbevaringsrom, og selv om det ikke akkurat bugner av utstyr her, og det meste ser ganske enkelt og billig ut, finner jeg det meste av det jeg trenger.

68 hk er ikke all verden, og det kreves aktiv giring for å få effektiv akselerasjon. Men det gjør ikke noe - det er gøy å kjenne at man får utnyttet det som finnes av krefter i en bil uten at førerkortet nødvendigvis er i faresonen.

I høyere hastigheter merkes det bedre at C1 er en liten bil. Det støyer noe, og motorlyden blir godt hørbar på lengre turer. Men komfortmessig er den imponerende - til å være en såpass liten bil takler den dårlig vei på en flott måte. Motorens karakter imponerer også; den er seigere enn det tallene kanskje skulle tilsi.

Kort akselavstand og lett hekk er ikke noen fordel på glatta, og rumpa har en lei tendens til å ville ut på vift. Bilen burde hatt ESP (det gjelder for så vidt alle nye biler!), men det er dessverre ikke tilgjengelig. Heldigvis er den også ganske lett å hente inn igjen.

Alt i alt stortrives jeg i den lille C1'en. Den er letthåndterlig, og svært enkel å parkere selv på trange plasser. De høye kantene i bagasjerommet holder handleposene effektivt på plass mens jeg snirkler meg gjennom de trangeste gatene. Det er i bytrafikken den hører hjemme, og for mange vil den passe perfekt nettopp der.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

[email protected]

Denne saken ble første gang publisert 31/03 2006, og sist oppdatert 04/05 2017.