DEN MULIGE FRELSEREN

Ordet "salvatore", eller frelser, er tatt i bruk av italiensk presse den siste tiden for å understreke hvor viktig Grande Punto er for den pressede bilfabrikken i Torino. Fiat har nemlig satset mye på den Giorgetto Giugiaro-designede bilen. Samme mann har en rekke biler på samvittigheten, blant andre nye Alfa Romeo 159, som også lanseres i høst. Lyktene gir for øvrig assosiasjoner til søskenbarnet Maserati 3200.

- Enormt viktig

Under verdenspresentasjonen i hjembyen nylig la ikke Fiats styreformann Luca Cordero di Montezemolo skjul på Grande Puntos avgjørende betydning:

- Bilen er enormt viktig for Fiat, for vårt image, for våre ansatte, for forhandlerne og for fremtiden, uttalte di Montezemolo, og understreket at Punto blir hjørnesteinen i Fiats kritiske snuoperasjon.

Punto kommer i første omgang med seks motoralternativer: Fire diesel og to bensin. En GTI -utgave med toliters turbomotor på 180 hestekrefter kommer senere. Mest spennende nå er utvilsomt turbodieselutgavene på 130 og 120 hestekrefter. Begge er basert på den samme 1,9-literen, og minstemann kommer til Norge.

Fra Fiats side er det liten tvil om at turbodiesel blir hovedsatsingen. Spennende i en såpass liten bil med såpass stor motor. Og 1,9-literen skuffer ikke. Førsteinntrykket, etter en drøy håndfull mil på forskjellige typer veier i Torino-distriktet, er at motoren rekker i massevis. Maks dreiemoment på 280 Nm oppnås allerede ved 2000 omdreininger, og den trekker kraftfullt mellom 2300 og 3500 omdreininger. Først ved 4500 o/min er det helt tomt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Sportslig utseende

Soleklare pluss er at C-segmentbilen ytre sett har fått et sportslig utseende og at den kjører bra. Punto er retningsstabil, og har både presis styring, bremser og girkasse. Vi prøvde å strekke bilen ordentlig ut på motorveien, og den tåler uten problemer en marsjfart på 160-170 km/t. Spesielt stressende blir det heller ikke, om man ser bort fra lydnivået. Ikke så aktuelt for Norge, men likevel.

I vårt påkostede "Ferrari-røde" eksemplar er det rett og slett trivelig. De flott skålede skinnsetene har god sidestøtte og materialvalget er jevnt over bra. Børstet aluminium-imitasjonen ser bra ut som dashborddetalj, men det ville ikke vært feil med en smule polstring over resten - som består av hardplast. Det skinntrukkede rattet byr på et solid "ti på to"-grep.

Rattet er en detalj som klart skiller den knallrøde Multijet-dieselen med 17-tomsfelger fra den rimeligere bensinutgaven: 1,4-literen på 77 hestekrefter. Det meste er litt tammere i basisversjonen. Her er det stålfelger og -kapsler. Og de stoffkledde setene mangler den gode stabiliteten de påkostede skinnsetene byr på. Men skinnet bedrar delvis. For også den lille bensinmotoren byr på kjøreglede - og langt mindre støy i kupeen enn med dieselmotoren.