Da jeg var i Spania for å teste Kawasaki ZX-6R, kom jeg til å ymte frempå at vi kunne tenkt oss å teste firehjulinger. Utspillet høstet umiddelbar respons fra den fremmøtte Kawa-representanten.

 

- Dere kan låne en ATV et par ukers tid, sa han.

 

Like innpå jul dukket den opp. Ingen hvilken som helst firehjuling - må vite. En grønnmalt gigant ble trillet ned av den Kawa-dekorerte lastebilen.

 

- Her har dere den nye verstingen vår, gliste sjåføren. - En KVF 750 med V-twin-motor og firehjulstrekk. Hvis dere skulle trenge det, kan vi sende belter og plog, sa han og myste mot det lette snøfallet som var i ferd med å dekke frossen barmark. - Den er nemlig konstruert som arbeidsredskap.

Mot i brøstet

I og med at jeg holder hus i landlige omgivelser er det rik tilgang på jorder og traktorveier. Motet vokste like raskt som promillen i en russebuss i begynnelsen av mai. Når jeg står overfor nybakte innehavere av MC-lappen, nøler jeg ikke med å komme med velmente formaninger som skal bidra til en tryggest mulig MC-debut. - Den farligste perioden er når du begynner å føle deg sikker, sier jeg. - Når du har følelsen av at du behersker kjøretøyet, må du være forsiktig. Ellers kan du fort komme opp i situasjoner som du ikke behersker.

 

KRAFTIG:
Bakhjulsopphenget er solide saker med formidabel fjærvandring.

Den slags formaninger var imidlertid ikke i mitt amatørhode da følelsen av å beherske firehjulingen begynte å sette seg. Jeg hoppet over snøhauger og la inn saftige sladder på barfrosne jorder. Jeg lirket meg opp stupbratte skråninger og jaget langs smale traktorstier. Tro meg, når jeg sier at det er skrekkelig morsomt å flå gjennom krattskog i 70 km/t mens småkvisten klasker i visiret.

 

Men alt som er moro tar som kjent slutt. For mitt vedkommende skjedde det fort og brutalt. Etter en lengre utskeielse på gjensnødde gårdsveier, dundret jeg ut på det åpne jordet som omkranser mitt eget husvære. Gira som jeg var, koblet jeg ut firehjulstrekken for noen saftige breisladder på den snødekte halmstubben. Plutselig, under en lang og saftig sladd i 50 km/t, var den der - den lille tua som har det med å velte det meste. Da jeg ble kastet av, skjønte jeg at det var akkurat det som var i ferd med å skje meg også...

 

Deretter var det helt stille. Heldigvis hadde fører og firehjuling skilt lag i svevet. Fire feite dekk pekte rett til værs et par meter unna meg. En smule fortumlet var jeg på beina idet naboen kom løpende ut og lurte på hvordan det hadde gått.    

Vondt i brøstet

PRAKTISK:
Store ATV-maskiner er ikke til bare for fornøyelsens skyld. Takket være størrelse og styrke, kan en KVF 750 benyttes til mange praktiske gjøremål.

Naboen hjalp til å få den på rett kjøl. Skadene på Kawa'en begrenset seg til et styre som hadde bøyd seg i brakettene. Etter en omgang med skralle og pipe var KVF'en helt fin igjen. Verre var det med meg. Utover kvelden tok smerten tak i brystkassa. Morgenen etter var det så ille at jeg måtte oppsøke fastlegen. Heldigvis var det ikke mer enn et ribbeinsbrudd, men den som har opplevd slikt, vet at videre aktivitet med redskapen var utelukket i nærmeste fremtid.

 

Et par dager senere kom Kawa-mannen tilbake. - Jaså, du har hatt det moro skjønner jeg, sa han da jeg forklarte hvorfor jeg ikke kunne hjelpe til med å få maskinen opp på lasteplanet.

 

- Ja fy flate, repliserte jeg med et pinefullt glis, idet smerten jog gjennom brystkassa.

 

jon.a.lystad@c2i.net

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!