VI TESTER FORMEL RENAULT 3,5:
NESTEN FORMEL 1
Renault har utviklet den perfekte treningsbilen for Formel 1-kandidater. Vi har prøvekjørt den på Magny Cours i Frankrike.
Nei, nei, dette går ikke bra!
Jeg befinner meg på Magny Cours i Frankrike og sitter i den raskeste bilen jeg noen gang har kjørt. Og nå er jeg utenfor banen Ja, ja. En Formel Renault V6 fungerer greit som gressklipper også, og heldigvis klarer jeg å komme meg inn på banen igjen så jeg kan fortsette.
Bilen er blitt det Renault ville at den skulle bli: Den perfekte treningsbilen for håpefulle Formel 1-kandidater. Etter X antall timer bak rattet i denne, kan unge førere møte godt forberedt hvis de får muligheten til å prøve seg på en Formel 1-test.
425 hk holder
I likhet med F1-bilene har den girspaker bak rattet, kun to pedaler og bremseskiver og klosser av karbonfiber. Vekten er også den samme som i Formel 1, 600 kg. Ytelsen er omtrent halvparten: 425 hestekrefter.
Det er mer enn nok for meg.
I den forrige svingen bremset jeg altfor sent og havnet utenfor banen. Nå har jeg litt bedre kontroll over monsteret.
På langsiden gir jeg full gass, og før jeg vet ordet av det, når jeg 250 km/t.
| Tekniske data: Chassis: Karbonfiber, laget av Dallara Motor: 3,5-liters V6 fra Nissan Ytelse: 425 hk v/8250 o/min Dreiemoment: 400 Nm v/7000 o/min Vekt: 600 kg Pris uten motor: 130 000 euro |
Bremsene er usannsynlig bra. F1-debutantene pleier å si det omtrent sånn: "Farten klarte jeg å venne meg til, men hjernen min brukte lang tid på å godta hvor sent jeg kunne bremse." Nå skjønner jeg hva de mener med det; jeg tør ikke tøye grensene når det gjelder bremsingen.
Gjennom svingen prøver jeg imidlertid å kjenne på bilens grenser, men det er ikke antydning til sladd. Formel-monsteret sitter som støpt til asfalten. Og ettersom jeg slipper å clutche, er det bare å gire både opp og ned midt i svingen. Jeg kjenner at girkassa smeller til idet den legger inn et nytt gir.
| Vi Menns Atle Gulbrandsen og den raskeste bilen han noen gang har kjørt. |
Ser ikke mye
Det er imidlertid ikke mye jeg ser av banen. I en formelbil sitter man ekstremt lavt, for å få et så lavt tyngdepunkt som mulig. I tillegg er bilen beregnet på lengre sjåfører enn meg.
"Ikke så rart jeg kjørte av på den forrige runden," trøster jeg meg selv med. En av svingene er nemlig helt blind. Rett over en liten bakketopp svinger det brått til høyre. Jeg ville helst se over bakketoppen før jeg bremset. Det var selvsagt altfor sent.
På den siste runden går det bedre. Jeg bremser i tide og klarer svingen bra. Ut på langsiden når jeg igjen 250 km/t, men jeg bremser tidlig inn mot den neste svingen. Likevel er jeg fornøyd med den siste runden, og jeg føler meg nesten som en Formel 1-fører. 425 hestekrefter var mer enn voldsomt nok for meg. At F1-førerne takler bortimot 900 hester på 600 kg er nesten uforståelig.
| Mégane på steroider Jeg fikk også kjørt racerbilen Mégane Trophy på Magny Cours. Dette er en rørrammebil med et glassfiberkarosseri, noe som får vekten ned i beskjedne 900 kg. V6-motoren på 3,5 liter er bak føreren, og yter i denne bilen 330 hestekrefter. I motsetning til en vanlig Mégane, har denne bilen bakhjulstrekk.
Dette gjør denne bilen til den raskeste Mégane i verden, og den oppfører seg da også mer som en formelbil enn en standardbil. Den er vesentlig mer sivilisert enn formelbilen vi prøvde, men vel så morsom å kjøre med sin sekvensielle girkasse og fantastiske motorlyd. Også denne bilen brukes i racing og inngår i en egen merkescup. |
| World Series by Renault Formel Renault 3,5 brukes i mesterskapet "World Series by Renault", som er ment for førere med Formel 1-ambisjoner. På den europeiske "formelskalaen" er mesterskapet rangert på tredjeplass etter Formel 1 og GP2.
En sesong koster bortimot fem millioner kroner, men til tross for den stive prisen, stiller over 30 førere til start i de ti løpene som inngår i mesterskapet. På de samme stevnene kjøres også EM for Mégane Trophy og EM for Formel Renault 2,0.
www.renault-sport.com |
Denne saken ble første gang publisert 25/07 2005, og sist oppdatert 04/05 2017.