Én oval helg, tre biler. Med mye til felles. De er franske, og de er kabrioleter. Dessuten har alle en særpreget design som forteller at franskmennene har skjønt det. At de må være franske. Italias Fiat har i en årrekke byttet ut særpreget italiensk design og løsninger med ordinær hyllevare. Og bortimot gått på dunken.

 

Franske biler, derimot, går bra. Fordi de tør innse at japansk driftssikkerhet og tysk fornuft er noe japanerne og tyskerne behersker best. I hvert fall på papiret. Så hvorfor ikke spille på egenart og følelser andre lands produkter ikke tar helt på alvor? Hvorfor ikke prøve å pirre det frankofile som bor i en del av oss?

 

Vi tilbringer pinsehelgen i en Peugeot 307 CC, en Renault Mégane Coupé-Cabriolet og en Citroën C3 Pluriel. Tusler rundt i boligområder, glir gjennom bysentra og raser av gårde langsetter landeveien. Prater med naboer og venner, noterer oss reaksjoner og opplevelser. Følelser! For når vi snakker om franske kabrioleter, snakker vi om inntrykk som parkerer i hjertet i større grad enn i hjernen.

 

Vi Menns egen stylist og fotomodell Silje gjør sin egen vurdering av bilene - og styrer deretter innom Noa Noa og Vivikes på Majorstua, for å velge seg ut plagg deretter. Flagrende sommerpent til fellesbildene. Festantrukket til Renault Mégane Coupé-Cabriolet. Forretningsmessig og smart til Peugeot 307 CC. Og fritidssporty til Citroën C3 Pluriel. Et klesvalg bilgutta støtter opp om. Det stemmer godt overens med bilenes image.

 

Etter noen kjøreturer digger Silje begge de to første, og synes Pluriel er søt. Men med et "idiotisk" taksystem. En mening hun ikke er alene om.

Harry?

Vi begynner med 307 CC. Storesøster til 206 CC, er innstillingen vår til å begynne med, med tanke på dennes etter vår oppfatning klart feminine profil. Men vi endrer det fort til "storebror". 307 CC er nemlig en bil selv breiale mannfolk med hår på brystet kan bli sett i uten å skamrødme.

 

Produsenten hevder at to voksne kan sitte i baksetet. Det kan de ikke. Med mindre Danny de Vito kjører og et annet knøtt sitter i passasjersetet. Da makter nok et par voksne å få føttene trykket ned mot gulvet og ha en viss komfort under kjøreturen. Men når jeg med mine beskjedne 174 centimeter stiller inn for en optimal kjøreposisjon, må min fem år gamle datter i setet bak ta av seg skoene og folde beina i lotusstilling.

 

Dette gjelder faktisk for samtlige tre kabrioleter. Baksetene egner seg best som bagasjeplass, noe som for så vidt er greit siden takene i nedfelt posisjon opptar så mye av plassen i bagasjerommet.

 

Men hva skal vi da med fireseters kabrioleter? Kan man ikke like godt kjøpe seg en roadster? Nåja - en roadster tar jo enda mindre bagasje, og det kan jo være hyggelig å få med seg mer enn tannbørsten og kredittkortet når man legger ut på en eventuell ferietur.

 

307 CC er en gjennomført sporty bil. Åpenbart er designerne inspirert av fordums italienske gateracere, med mange detaljer i liksom-aluminium, store, runde og hvite sportsinstrumenter, treeket skinnratt, skinnseter med solide sidevanger og i vår bil generelt sett rødt og svart skinn med tydelige sømmer.

 

- Det minner meg om undertøyet på ei hore!

 

Naboen min sa det, og hun er ingen vodkadampende variant av arten "sailor vulgaris", men en 36 år gammel tanntekniker og tobarnsmor. De er åpenbart ikke som før. "Harry," la hun til, bare for å understreke forakten for det svart-røde læret.

 

Men meningene er delte, og min datters mor - også 36 - nøyer seg med å karakterisere interiørdesign og skinnfargene som "spesielle". Femåringen vår begeistres mest av det faktum at kollisjonsputen til passasjersetet kan kobles ut. Dermed får hun lov til å sitte fremme, der hun med febrilsk iver ansetter seg selv som førstestyrmann for tak- og vindusoperasjoner. Ellers har hun ingen spesiell formening om bilen, men når hun blir stor og blir mamma, skal hun kjøpe seg bil uten tak, og da skal jeg få lov til å sitte på.

 

Fotograf Nordlien lar seg også engasjere av prostituertes undertøy. Han snøfter forarget av påstanden! I stedet legger han beveget ut på en verbal vandring, der han i panegyriske ordelag sneier innom Bugatti og andre storheter med "racing" stemplet i panna.

 

Da han endelig tier, må jeg svelge hardt for ikke å felle en tåre eller to. Og jeg synes faktisk at interiøret er tøft. Maskulint. Men også i overkant ekshibisjonistisk. Ikke helt "meg", selv om jeg definitivt ikke er blant de minst jålete og selvopptatte medlemmer av menneskerasen.

 

Viktigere er det for øvrig at jeg faktisk sitter godt i førersetet. Innstillingsmulighetene for ratt og endestasjon er mange nok til at jeg kan dra på langtur uten å pådra meg regning til kiropraktor. Såfremt jeg er heldig med asfalten, og nærmer meg fartsdempere og andre hindere som en minerydder på fast lønn. Absolutt pianissimo! Understellet er nemlig stramt som en afroamerikansk sprinterrumpe, og slagene forplanter seg ubarmhjertig gjennom hjuloppheng og opp i karosseri og kropp.

 

Hørselen kan definitivt også få seg en strekk. Med taket på bråker det nemlig som et middels frikvarter fra 205/55 R16-dekkene. Man stenger på en måte støyen inne ved å kveile ut ståltaket. Noe jeg for øvrig gjør på 25 sekunder. Viktig i et land der skiftende skydekke ikke akkurat er en meteorologisk unntakstilstand. Når kommer det første VM i av- og påkledning av ståltak, tro?

 

Alt i alt liker jeg 307 CC. Fargerik helt opp til navigasjonsskjermen, som har rosa veistriper og en dame som veksler mellom å snakke og snøvle engelsk. "Take the plift exite," lyder det metallisk før rundkjøringen på Ryen. Femte? Oui!

Elegant og sporty

Neste ut er Renault Mégane Coupé-Cabriolet, på mange måter samme konsept som Peugeot 307 CC. De er omtrent like store, og har mange fellestrekk i måten de er designet på. Coupéformen er sterk og klar når taket er på, mens de begge er på sitt vakreste når taket er av. Begge har et røslig hekkparti dominert av kraftige lokk som skal legge seg over både ståltak og engstelig bagasje.

 

Distinkte lykteglass hører også med blant fellestrekkene. Dessuten har begge modellene våre firetrinns automatgir med sekvensiell giringsmulighet, og de går slik elektronisk temmede forhjulsdrevne biler i dag går - forutsigbart og snilt.

 

Motorene er nesten identiske i prestasjonene, og vi stusser over at Mégane Coupé-Cabriolet ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikkens lister er betydelig kvikkere i avsparket enn 307 CC. Det føles ikke sånn. Uansett virker begge modellene passe kvikke for norske veier og fartsgrenser, og de koster nesten det samme.

 

Bortsett fra det er de likevel temmelig forskjellige. Mégane Coupé-Cabriolet er langt mer diskré i sine designbaserte virkemidler. Mer nøytrale bruntoninger i interiøret, og mer "rent og pent og elegant" enn sportslig. Mindre skinn, mer plast - men billig virker det definitivt ikke.

 

Enkelte detaljer viser tydelig at franskmenn tør være annerledes, som for eksempel et håndbrekk som minner om stikka i et fly. 307 CC har videre et godt stereoanlegg, og Diana Krall blir absolutt megaknall når hun slisses på plass i Renault'en. Wow!

 

Min Mégane Coupé-Cabriolet har ikke ryggevarsel, slik 307 CC har (men du kan jo få det, da). Fint for meg. Det blir litt vel mye pipende elektronikk i enkelte biler. Og kan ikke folk rygge lenger? Nå kan du sågar kjøpe deg "t rafikklys" og henge på veggen i garasjen. Det blir rødt når bilen er nær nok. Helledussen!

 

På veien er Mégane Coupé-Cabriolet mer komfortabel enn 307 CC. Men også her minnes jeg noen bevingede ord fra en fordums internasjonal pressekonferanse med Martin Schanche på Lyngåsbanen. "I came over the hill with big eyes and a tight asshole." En får unektelig et spark i baken i denne også, om en er litt uvøren over ujevnheter.

 

Men modellen er skikkelig lydisolert. Med taket på er her nesten så stille som i en konfirmanthøring, og du kan trygt legge ut på langtur uten å lure på om du har pådratt deg tinnitus.

 

Videre finnes godt med plass til å stuve bort ting og tang, og jammen kan du koble ut de tre kollisjonsputene som er konsentrert rundt passasjerplassen her også. Bare at jeg ikke oppdager det med en gang. Dessuten er jo det tross alt mest vesentlig for bakovervendte barnestoler. En femåring i sittepute kan trekke setet godt tilbake og sitte stille. Men det gjør de jo aldri. Er så mye som skal forskes på.

 

Noe min datter gjør da hun får flytte ett hakk fram i Mégane Coupé-Cabriolet. Umåtelig sans har hun for nøkkelkort og knappestart og de 22 sekundene det tar å få av, alternativt på, ståltaket. Stopper vi på rødt, prøver hun etter beste evne å overbevise pappa om at taket bør på. En fugl kunne jo komme til å gjøre sitt fornødne på oss! Knappen med hengelås på vekker også interesse. "Kommer vi i fengsel hvis trykker på den," undrer hun. Jeg vet sant å si ikke, men holder meg for sikkerhets skyld unna.

 

Hva hun ellers måtte mene om bilen, får hun aldri sagt noe særlig om. Men hun lover meg at når hun blir voksen og blir mamma, skal hun kjøpe seg bil uten tak, og da skal jeg få lov å sitte på.

Marihøne

Sist ute og minst er Citroën C3 Pluriel. Rød og svart, uten at tannteknikeren så mye som antyder noe om horer og undertøy. Men så er nå denne også mest jomfruelig marihøne-søt.

 

Men i sin iver etter å kreere et ekstremt smart kabrioletsystem har ingeniørene helt glemt det som heter "t idsklemma". Der jeg bruker henholdsvis 22 og 25 hydraulikk-sekunder på å åpne/lukke ståltakene på Renault Mégane Coupé-Cabriolet og Peugeot 307 CC, bruker jeg flere minutter på å få den sinnrikt anrettede toppen av Pluriel manuelt demontert. Og jeg får heller ikke takbøylene med meg. Greit i land der bileierne gleder seg i ukevis til noen regndråper, men ikke i furet værbitt, som jo er "hjem, kjære hjem" for horder av uberegnelige lavtrykk.

 

Citroën har svart på dette med å tilby en kupébeskyttelse kalt "Spider pack", som er en tonneau til 1060 kroner. Du trenger jo heller ikke skrelle av hele taket på bilen Citroën ynder å kalle "fem biler i en", siden du kan demontere den som en stripper - plagg for plagg - og kalle den noe nytt hver gang. Du kan nøye deg med å la hydraulikken folde panoramasoltaket bakover.

 

Problemet er bare at når vinden tar fatt i taket, slår og bråker det så fælt at både lyd og luftbølger kan skremme en til regndans. Løsningen er å ta taket enda en bit lenger ned, noe som riktignok stenger for utsikten i sladrespeilet. Men da bruker jeg heller sidespeilene, og sparer pengene som ellers måtte ha gått til noe beroligende.

 

Nå skal jeg ikke bare være ekkel mot C3 Pluriel, for det fortjener den ikke. Kanskje de ti-tyve som har opplevd lekkasjer i taket er uenige med meg der, men ifølge importøren dreier dette seg om noen av de første bilene som kom.

 

Men C3 Pluriel har absolutt kvaliteter, som greie kjøreegenskaper, godt med plass og en fleksibilitet som tross alt er der for den som tar seg tid til å utnytte den. (Dette gjelder jo faktisk de fleste flerbruksbiler også - du må gidde å ta et sete ut av bilen for å ha nytte av at setet kan tas ut av bilen, ikke sant?)

 

Med girkassen SensoDrive kan du gire helautomatisk, noe jeg ikke liker fordi girskiftene er temmelig brå og harde og sitter irriterende godt i ryggen. Men du kan også gire sekvensielt, eller - aller morsomst - via ratthendler. Fortsatt er ikke inngrep og overføringer silkemyke, men det duger.

 

Femåringen fikk med seg en venninne i C3 Pluriel, og plasserte seg i baksetet, med støtt blikk mot lovet is ved reisens slutt. Men det blåser fælt for småtroll bak i sånne biler, så isen kom lenge før planlagt. Ellers synes hun den er "søt". For det sa mamma. Og når hun blir stor og blir mamma, forteller hun, skal hun kjøpe seg bil uten tak, og jeg skal få lov til å sitte på.

Heft

Men man er jo ikke fransk uten å lage litt plunder og heft. Mest av det formår som tidligere mer enn antydet Citroën C3 Pluriel å stelle i stand, med en takløsning som utvilsomt er et stykke ingeniørkunst, men som krever en viss fingerferdighet, en viss muskelstyrke og en porsjon tålmodighet. Når så damene er den mest opplagte kundegruppen, matcher jo dette - eh, nå skal jeg være forsiktig, men dere skjønner hva jeg mener?

 

Men også de andre to har sine særheter. Funksjonalitet er ikke ordet som ligger på tunga etter pinsehelgen, fordi alt fra tungvinte styringer av stereoanlegg til "hvor er nå den helvetes knappen til bagasjerommet" er med på å skape ekstra temperatur i en årstid hvor akkurat det er bortkastet. Det er faktisk bare en ting å gjøre - sette seg ned en time eller to med instruksjonsboka, og lære seg alle tingene ved hjelp av den. Da sparer du tid. Men hvem har nå egentlig tid til det?

 

Elektrodraugen har åpenbart også tatt tilhold i disse franske kabrioletene, og særlig liker den seg i Peugeot 307 CC, som stadig gir fra seg mystiske lyder fra bakom dashbordet et sted. Elektrodraugen avslutter det hele med å hvese til utenfor døra til importør Bertel O. Steen AS, og da jeg vrir nøkkelen helt rundt, starter jaggu stereoanlegget. Jeg skynder meg fryktsomt bort!

 

Tannteknikeren? Hun kjøpte seg en 1996-modell VW Golf kabriolet samme dag som denne uhøytidelige fønertesten ble avsluttet. Hold fast - den er tvers igjennom rød og svart! Men sier jeg noe om luddere og deres innerste tekstiler? Tør ikke!

 

Nå er alle kabrioletene levert tilbake, og her sitter jeg igjen med min egen godt innpakkede stasjonsvogn. Gleder meg til femåringen min blir stor og blir mamma, for da skal hun kjøpe seg bil uten tak, og da skal jeg få lov til å sitte på! For min del, gjerne i en Renault...

 

geir.svardal@hm-media.no

 

TEKNISKE DATA

Peugeot 307 CC - Renault Cabriolet-Coupé - Citroën C3 Pluriel

Motor: R4/1997 ccm - R4/1998 ccm - R4/1587 ccm

Ytelse: 136 hk - 136 hk - 110 hk

Dreiemoment: 191 Nm/4100 o/m - 191 Nm/3750 o/m - 147 Nm/4000 o/m

Egenvekt: 1488 kg - 1365 kg - 1177 kg

Bagasjerom tak oppe/nede: 490/190 liter - 350/204 liter - 266/1310 liter

Forbruk EU-mix: 0,89 l/mil - 0,82 l/mil - 0,68 l/mil

0-100 km/t: 12,0 sek - 9,9 sek - 11,6 sek

Toppfart: 204 km/t - 205 km/t - 188 km/t

Pris: 359 900 kroner - 349 900 kroner - 249 900 kroner

 

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!