PRØVEKJØRT: MINI CABRIOLET

LEKEN – OGSÅ UTEN TAK

Vi liker Mini. Bilen byr på stor kjøreglede i en liten og relativt rimelig innpakning. Nå er den endelig tilgjengelig uten tak, og scorer minst like høyt på smileskalaen.

Foto: Egil Nordlien HM Foto
Sist oppdatert

En av verdens aller flotteste veitraseer ligger forut. Nydelige hårnålssvinger avløses av korte sletter før det er tid for å hive ut ankeret igjen. Den firesylindrede motoren brummer fornøyd, den lettsjaltede girkassen benyttes flittig. Vi nyter den enorme frihetsfølelsen man får av å kjøre en bil uten tak, og i en såpass kjørbar bil som dette er det lett å istemme i at livet er til for å nytes.

 

Vi holder friskt tempo oppover mot fjelltoppen, i hvert fall føles det slik. Et kjapt blikk på speedometeret viser imidlertid at hastigheten er langt under det som vanligvis oppleves som fort. Kombinasjonen av luft i håret, steil frontrute og en liten bil som gir masser av tilbakemeldinger gjør at man kan nyte veiene uten å være redd for overraskende syklister eller laserpistoler.

 

Vi kjører Mini Cabriolet, en bil vi har ventet på siden første gang vi hørte rykter om at kultmerket skulle gjenopplives. Det er et gjennomført arbeid ingeniørene har gjort - med avstivninger på de rette stedene og en design som ikke står tilbake for noe (undertegnede synes til og med den ser bedre ut enn versjonen med tak), gir den toppløse Mini'en de rette følelsene.

 

Konverteringen fra lukket bil til kabriolet har riktignok ikke vært helt smertefri. De sylskarpe kjøreegenskapene vi liker så godt ved Mini er noe avdempet, likeså tendensene til å overstyre ved provokasjon.

Mer forutsigbar

Dette er ikke bare negativt, for bilen oppleves som mer nøytral og vil dermed føles tryggere og mer forutsigbar for de fleste av oss. Dessuten er konstruksjonen naturlig nok noe mykere enn en bil med fast tak, noe som resulterer i en anelse skjelving når man treffer på ujevnheter. Her er det mindre av dem enn hos de fleste konkurrentene, men likevel merkbart.

 

En rekke avstivninger av bilen har i tillegg gitt hundre kilo ekstra å drasse på, og med 115 hester fra Cooper-motoren er det ikke mer enn det bør være for bratte stigninger og trygge forbikjøringer. Kortere utveksling og en mer lettsjaltet girkasse har funnet veien til kabrioleten, men vi tok oss selv i å drømme om den kompressormatede, 170 hester sterke Cooper S-varianten som snart kommer.

 

Mini Cabriolet har et konvensjonelt stofftak. Den fremste delen av taket kan opereres alene, og gir et soltak man kan ha åpent i opptil 120 km/t. Med taket på er det bemerkelsesverdig lite vindsus, og følelsen av kvalitet og en gjennomført konstruksjon gjør seg gjeldende. Dessuten er takhøyden - til tross for kabrioletens lavere takhøyde - fortsatt tilstrekkelig for selv de lengste av oss.

 

Men det er jo uten tak man skal nyte en kabriolet, og ved et knappetrykk og 15 sekunders ventetid legges taket automatisk ned. Bagasjerommet - som åpnes ved en luke hengslet i nedkant - reduseres fra 165 til 120 liter, men det er i hvert fall lett å utnytte. Dessuten kan fire personer få plass uten altfor mye klaging fra dem bak, uvant for en bil i denne størrelsen.

Helhetlig

Vi liker Mini Cabriolet. Den føles helhetlig og er full av sjarm, og kombinert med herlige kjøreegenskaper treffer den rett i Vi Menn-følelsessenteret. Den leveres i tillegg med masser av standardutstyr - som parkeringssensorer og elektrisk styrte vinduer og speil - og en startpris på 235 000 kroner må anses som hyggelig.

 

Dessverre er de 20 bilene som kommer hit i år allerede solgt, men det kommer alltid en ny sommer! Og Tyskland er ikke langt unna

 

[email protected]

 

 

Denne saken ble første gang publisert 20/06 2004, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også