SAMMENLIKNINGSTEST: V50 2,4I vs. A4 1,8T QUATTRO AVANT
REVIR-KAMP
Audi A4 Avant bruser med fjærene, for her er han innenfor sine enemerker. Noen ganger må han jage jyplinger vekk. Men å jage nye Volvo V50 er en hard jobb.
To flotte stasjonsvogner skal på tur. Gjennomført design og finish, sterke motorer og kjøreegenskaper med sportslig snert har de begge. De byr også på det lille ekstra som kiler oss på de rette stedene, det ubestemmelige vi gjerne kaller Vi Menn-faktoren. Dessuten er prisen en fellesnevner - de tilhører begge det øvre sjiktet for halvstore familiebiler.
Volvo S40 kapret førsteplassen i premium-sedan-testen vår i forrige Vi Menn Bil. På vinterføre bød den på kvaliteter som BMW 318i og Mercedes-Benz C180 K ikke helt klarte å hamle opp med. Men nå er stasjonsvogn-versjonen Volvo V50 her, sola skinner og veiene lokker med bar og tørr asfalt.
A4'en skyves i vei med den gode følelsen av kraftoverskudd. I en lang periode har nettopp denne modellen vært førstevalget for nordmenn som skal ha en snerten stasjonsvogn med høy status. Reviret forsvares med nebb og klør - og med god hjelp fra en stor A4-familie med et mylder av varianter.
Vi har funnet fram til veier som setter alt bilen har å by på på prøve. Raskt oppdager vi at sportsunderstellet på vår testbil er skapt for slett asfalt, med et herlig veigrep og en nydelig, vektet styrefølelse. Den føles voksen og balansert, på en behagelig og forutsigbar måte. Rask er den, selv om turbomotor og seks gir med lang utveksling på de to høyeste krever litt girspakbruk for at det virkelig skal gå unna.
Den umiskjennelige femmerlyden i V50-motoren synger på sin side vakkert i ørene, selv om støydempingen gjør sitt beste for å underkue den. Responsen fra pedaler og ratt er momentan, og den lineære kraftutviklingen i Volvo-motoren gir fartsressurser på en avslappende måte.
I sakte fart på vei ut av byen virket den litt stump over ujevnhetene, men vel oppe i fart sluker understellet alt vi kaster på det uten antydning til protester. Interiøret alene er nok til at vi skjønner Volvos søknad om aksept i dette prestisjefylte segmentet. Dessuten flytter den nesten like raskt på seg som A4'en.
Under panseret på V50 ligger Volvos femsylindrete 2,4-liter. Med hjelp av variabel ventilstyring - som gir bokstaven "i" i modellbetegnelsen - har den 170 hk og 230 Nm å skilte med. Audi'en stiller med langt mindre volum, selv om effekten bare er 7 hk lavere og momentet bare ligger 5 Nm under. Til gjengjeld har motoren en flat momentkurve - stabil på 225 Nm fra 1950 til 4700 omdreininger. Den turboladede 1,8-liters fireren er i hovedtrekk den samme vi finner i de fleste andre produktene fra VW-konsernet, men i 163-hestersversjonen er den forbeholdt A4.
For å få det unna med det samme: Ja, vi vet at Quattro betyr firehjulstrekk, og at A4 dermed stiller med litt andre kort enn Volvo. Men den store forskjellen i motorvolum gir solid utslag når registreringsavgiften skal beregnes, og for å veie opp mot dette lar vi Audi beholde denne fordelen, selv om prisen da utliknes og mer til.
Designens pris
Vakker design går ofte på bekostning av noe, og det merkes i baksetet. Blant de langstrakte av oss gir særlig V50-baksetet en viss risiko for ubehagelige sammenstøt mellom hode og tak når ujevnhetene forseres.
Begge bilene har greit med beinplass bak også for langbeinte, selv om de hovedsakelig føles tilpasset den yngre garde (se egen rammesak om bagasjerom).
Totalt sett gir A4 det trangeste inntrykket, mye på grunn av bilens høye vinduskarmer. Farge- og materialvalget virker også inn på romfølelsen - der vår test-Volvo har fått lyst og lekkert skinninteriør og en lett og luftig design, byr Audi'en på et tyngre, mørkere og mer tradisjonelt tysk bilmiljø. Audi-designen er konservativ, men gir også den gode følelsen av gjennomprøvd kvalitet.
Disse to bilene hører som nevnt til i premium-avdelingen, der formgivning og følelsesmessige mål er vel så viktig som de praktiske sidene. A4 og V50 gir begge kjøreglede en divisjon over de rimeligere bilene av samme størrelse, og uansett hvor pent eller hardt man kjører, får man hele tiden tilbakemeldinger i massevis. Ikke så mye og så detaljert at det blir slitsomt og masete, bare tilstrekkelig
Og så har vi førermiljøet, lekkert og gjennomtenkt til minste detalj. I enkelte biler kan det virke som om man har kommet på at man må ha setevarmere eller varselblink i siste sekund, men i biler som dette ligger det lange tradisjoner med ergonomi og design til grunn.
Ja, de koster mye penger. Og krysser man litt her og der i ekstrautstyrslisten, koster de enda mer. Fra et rasjonelt ståsted kan det virke vanskelig å forsvare merprisen i forhold til rimeligere biler, men følelsen de gir er både vanskelig å forklare og å måle i kroner og øre. Man må bare prøve dem, kjøre dem og føle på dem
Komfort med sportslige overtoner
Å finne seg til rette bak rattet på V50 tar for vår del om lag ti sekunder. Det er i hvert fall tiden vi bruker for å finne perfekt sittestilling, justere rattet til ønsket posisjon, stille speil og feste sikkerhetsselen. Med perfekt sittestilling mener vi akkurat det vi sier - slike seter er det ikke mange som kan måle seg mot.
Rundt oss er alt ryddig og oversiktlig - i hvert fall nå som vi er blitt vant med det sentralt plasserte fjernkontroll-liknende betjeningspanelet for lyd og ventilasjon.
Men praktiske oppbevaringsrom kan ikke ha stått særlig høyt på Volvo-konstruktørenes liste - det vi finner, er ikke alltid godt egnet til sitt bruk.
Førerplassen i A4 byr heller ikke på overraskelser. Alt vi ser og føler er velkjent fra andre produkter fra konsernet. Testbilen har seter hentet fra S-line-serien - lave, faste og støttende, men kanskje litt i overkant faste og støttende for enkelte. Uansett gir de svært gode muligheter til å finne en optimal sittestilling, samtidig som de gir oss den rette, sportslige følelsen.
| A4 |
Inntrykket interiøret gir i de to, forsterkes av måten bilene kjører på. De byr begge på kjøreegenskaper i en klasse som forsvarer merprisen i forhold til mange rimeligere biler av samme størrelse, og de har begge en sportslig touch vi setter stor pris på. Men de oppleves også forskjellig, kanskje mer forskjellig enn vi hadde ventet oss.
A4'en føles som den raskeste under mellomakselerasjoner i tredje- og fjerdegir, noe testmålingene våre også beviser at den er (se egen tabell). På en herlig grusvei-etappe får dessuten Quattro-systemet vist hva det er godt for, og normalt er ikke det lite.
Men her er det ikke nok, for sportsunderstellet på vår A4 virker for stramt oppsatt, og fjærer og dempere virker ikke helt tilpasset hverandre for de verste utfordringene. Resultatet er en bil som gjør et ekstra hopp der demperne burde ha skapt ro i bilen, og den er ikke helt med på notene når underlaget gjør sitt beste for å sparke oss ut av det sporet vi har planlagt.
| V50 |
Volvo'en har et understellsoppsett som passer langt bedre på dårlige veier. Til tross for at den kun trekker på forhjulene, har den små problemer med å omdanne kreftene til bevegelse, selv om elektronikken må hjelpe til iblant på grusen. Selv når underlaget slår fra seg så godt det kan, holder bilen fast på vårt sporvalg med en overraskende god stabilitet. Den er lettkjørt så det holder, og den kjennes nydelig balansert i svingene. Selv om hekken gjør enkelte små krumspring på løst underlag, er det fullstendig udramatisk - dessuten ordner antiskrens-systemet opp lenge før hjertet tenker på å gjøre noen ekstra hopp.
På dårlig vei er Volvo'en rett og slett overlegen. Savnet av firehjulsdrift blir minimalt, i hvert fall på friksjonsgivende sommerføre.
Hva med vinteren?
Å vurdere biler som skal kjøres her i landet, betyr at vi også må ta hensyn til den kalde årstiden. På vinterføre har Audis Quattro-A4 klare fortrinn fremfor en forhjulstrekker, men på den annen side er V50 nydelig balansert. Med våre erfaringer med den teknisk identiske S40 - V50s sedansøster - tydelig i minne, vet vi at basisen her er svært så kapabel også på glatte snø- og isdekte veier.
Nå utelukker vi heller ikke at V50 blir tilgjengelig med firehjulstrekk etter hvert - toppmodellen T5 er allerede å få med et 4x4-system av Haldex-typen - men foreløpig er det ingen offisielle planer om dette. Fordelene av Audis konstante firehjulstrekksystem er uansett for store til å overse, i hvert fall for dem som bor litt utenfor evigsaltede veier.
Dette er to flotte biler, det er en ting som er sikkert. Men de koster også en god slump. Grunnprisen for A4 i stasjonsvognform - med 163 hk, firehjulsdrift og sekstrinnskasse - er 418 000 kroner. V50 begynner på 394 900 kroner, altså et stykke under tyskeren med Quattro. Kikker vi litt til siden i prislistene, ser vi dessuten at den samme A4, bare uten firehjulstrekk og med fem i stedet for seks gir, begynner på 386 000 kroner.
Med andre ord er disse bilene nok et bevis for det som stort sett er en gammel sannhet: Betal mer, og du får mer. Og dessuten - Volvos søknad om aksept i premiumsegmentet er herved innvilget.
| VI MENN MENER Med to biler som i så stor grad appellerer til følelser, er det nærmest umulig kun å forholde seg til det objektive. Ser man på det praktiske, er kanskje A4 det beste valget for mange her i vinterlandet.
Vi har bare lovord å komme med om Quattro-systemet, og bilen er kort og godt herlig. Men med Quattro blir den også den dyreste av de to, i hvert fall før man begynner å plukke i utstyrslistene.
Følelsen etter mange mil bak rattet er likevel entydig: I V50 trives vi best. Den byr på det aller meste som A4 har, og mer til på en del områder. Dette er bilen som gjør at hjertet banker enda litt raskere når vi står der med nøkkelen i hånda, og som gjør smilet enda bredere ved tanken på en kjøretur.
Det er Volvos tur til å bruse med fjærene. Ingen lasteskip Verken A4 eller V50 er noe førstevalg når flyttelasset skal fraktes. I utvendig størrelse er de omtrent like: Volvo'en er med sine 451/177/145 cm i lengde, bredde og høyde 3 cm kortere og 3 cm høyere enn A4, mens bredden er identisk.
Men Audi'en har et noe større bagasjerom - 442 liter mot V50s 417, helt til man legger ned bakseteryggen og laster den til taket. V50 rommer da 1307 liter mot A4s 1184. Men Audi'en har fordelen av rette sider der bak, noe som letter lastingen.
Uansett: Dette er neppe bilene du ser etter dersom lasteplass er viktigst for deg. Understells-jungelen Vår test-A4 var utstyrt med Audis originale sportsunderstell til 3080 kroner. På våre ujevne veier virket dette lite samstemt med bilen kjøreegenskaper for øvrig, og denne kombinasjonen av støtdempere og fjærer gav en stumpete og spretten bil. Vår erfaring er at standardunderstellet under slike forhold klarer å ta unna det meste av ujevnhetene uten at det sportslige blir undertrykt.
Audi leverer også et S-line-understell, som etter vårt syn banker Audis originale sportsunderstell når det gjelder sportslige egenskaper, uten at komforten blir helt borte.
Også de fleste modeller av V50 er å få med sportschassis. Bilen er 20 mm senket i forhold til et standardunderstell, og fjærene er noe stivere. Volvo V50 2,4i - Audi A4 1,8T Quattro Avant Motor: R5, 2435 ccm - R4, 1781 ccm Ytelse: 170 hk/6000 o/min - 163 hk/5700 o/min Dreiemoment: 230 Nm/4400 o/min - 225 Nm/1950-4700 o/min Dekkdimensjon: 205/50 R17 (testbil) - 235/45 R17 (testbil, sommerdekk) Egenvekt: 1380 kg - 1525 kg Bagasjerom: 417 liter - 442 liter Forbruk EU-mix: 0,86 l/mil - 0,83 l/mil 0-100 km/t (fabrikk): 8,3 sek - 8,6 sek Toppfart: 220 km/t - 228 km/t Pris: 394 900 kroner - 418 000 kroner (uten Quattro: 386 000 kroner) 0-100 km/t: 9,5 sek - 9,7 sek 70-100 km/t 3. gir: 5,33 sek - 4,8 sek 50-100 km/t 4. gir: 13,55 sek - 10,67 sek 70-100 km/t 5. gir: 11,4 sek - 8,75 sek Støy 50 km/t 4. gir: 63,1 dBA - 63,8 dBA Støy 100 km/t 5. gir: 69,2 dBA - 66,7 dBA Støy 6000 o/min 2. gir: 70,5 dBA - 67,2 dBa Misvisning 100 km/t: 96 km/t - 96 km/t
|
Denne saken ble første gang publisert 24/05 2004, og sist oppdatert 04/05 2017.