TO TING PÅ EN GANG

På samme måte som Ferrari har gjort med sin Enzo, insisterer Renault på at den mest sportslige Mégane-varianten heter Mégane Renault Sport, ikke Renault Mégane Sport eller noe lignende. Og dermed kan de forkorte det hele til Mégane RS, uten å tråkke på så mange tær. Greit nok for oss, navnet skjemmer ingen. Men vi lurer jo på hvilken bokstav den skal arkiveres under. Uansett hvor den legges, tror vi nok at vi vil finne den igjen, for utseendet gjør den vanskelig å overse.

Mégane RS har bredere støtfangere enn sine svakere søsken. Videre setter fronten med de utstikkende tåkelysene og hekken med de sentralt plasserte doble eksosutblåsene, samt en liten hekkvinge små, men virkningsfulle preg på bilen. Parkert ved siden av en standard-Mégane er det ingen tvil om hvilken som ser best ut, noe som også understrekes av lavere bakkeklaring og 18-tommers hjul kledd med 225/40-dekk. Bak disse ser vi de store Brembo-bremsene, med firestemplede kalippere foran som bidrar til retardasjon på nivå med de aller beste.

Bak rattet er Mégane RS mindre slående enn det blodappelsin-fargede og brede ytre til vår testbil skulle tilsi. Ok, med dype seter med knall oransje setebelter og alle sømmer - på ratt, girstang-pose og i setene - i den samme kuløren er den ikke direkte nøytral. Likheten med de vanlige Mégane-variantene er likevel fortsatt tydelig til stede.

Den firesylindrete turbomotoren starter med en svak brumming, uten at lyden gir de helt store forventningene om hva som venter. Kreftene leveres jevnt over turtallsregisteret - 90 prosent av de maksimale 300 Nm er tilgjengelig mellom 2000 og 6000 omdreininger i minuttet. De som måtte ønske seg en skikkelig ketsjupeffekt fra turbomotoren - den slående følelsen av ingenting, ingenting, ingenting, WOW! - bør nok gå et annet sted for å tilfredsstille sine behov. Motoren i Mégane RS er så kultivert at den føles som å være bygget for småkjøring, men når aluminiumspedalen til høyre treffer gulvet, både høres og merkes rovdyrtendensene.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Den elektriske styreservoen, som har vært et ankepunkt på tidligere Mégane-tester, er tilpasset RS'ens mer sportslige karakter, og gir Mégane-familiens beste styrefølelse.

Snill til hverdags, sint på oppfordring

Strammere understell ved hjelp av nye fôringer og andre demper- og fjærkarakteristikker, lavere bakkeklaring og større hjul til tross, komforten er nær opptil det vi finner i standardmodellene av Mégane. Den krenger mindre og gir bedre følelse med underlaget, men uten å ha så store gokart-tendenser at den blir slitsom på langtur. Den er likevel lett å plassere i veibanen, og måten kraften leveres på gjør at farten og akselerasjonen oppleves som langt roligere enn den faktisk er.

Men rask er den, og i tillegg svært kapabel på både svingete og rette veier. En sekstrinns manuell girkasse bidrar til rask akselerasjon - 0 til 100 km/t går unna på 6,5 sekunder - og gir i tillegg et mer fornuftig drivstofforbruk enn mange av konkurrentene.

Mégane RS er tilgjengelig i tre- og femdørs versjon. De tekniske dataene er så godt som identiske for disse, med litt høyere vekt for den praktiske varianten. Sikkerhetsnivået er det samme som i resten av Mégane-familien, altså er fem Euro NCAP-stjerner det eneste logiske. I tillegg kommer sikkerheten sterkere motor, bedre veigrep og bedre bremser gir.