TEST: YAMAHA YZF R1

SINT OG SJARMERENDE

Med eksospotter i rumpa, småsint utseende og 180 hester, står en ny R1 klar til kamp i den store R-klassen. Mens konkurrentene fremstår som kompromissløse racingreplicaer, satser Yamaha på å tilfredsstille dem som foretrekker landevei.

Sist oppdatert

LANDEVEISRACER: Livlig motor, fint chassis lettkjørte egenskaper,

gjør R1 til en kapabel baneracer. Egenskapene funker om mulig

enda bedre på landeveien.

Når man jager svinger i full konsentrasjon, er det ubehagelig å få motgående trafikk i feil kjørefelt. Når sant skal sies, var det ikke få ganger jeg skvatt da jeg møtte biler som kom mot meg på høyre side av veien. Ved et par anledninger holdt jeg sågar på å foreta brå kurskorreksjoner i ren affekt.

 

Heldigvis gjorde jeg ikke det, for ellers kunne det gått helt galt. Yamaha hadde nemlig lagt testkjøringen av sin nye R1 til Australia, og der bedriver man som kjent venstrekjøring fremdeles. Men det å utøve høy aktivitet med en 180-hesters R-sykkel på "feil" side av veien kan være svært nervepirrende...

 

VARSELBLINK: Heldigvis har ikke Yamaha falt for den digitale

fristelsen. Turtallet vises fremdeles på en stor, rund klokke.

Den blir supplert av en iøynefallende blitz som varsler at det

er på tide å putte på et nytt gir.

Tross tendenser til harehjerte og kaldsvette, opplevde jeg likevel R1 som en landeveismessig fornøyelse. Harmonisk sittestilling, imøtekommende kjøreegenskaper og livlig motor bidro til at jeg hadde det skikkelig morsomt på småveiene utenfor Sydney.

 

At underlaget ledet tankene til teleskadd norsk asfalt, var i grunnen helt greit. Stabilitet og fjæringskomponenter fikk nemlig vist sine kvaliteter på det til dels rufsete underlaget. Selv om jeg opplevde fjæringen som vel hard for min ringe pondus, briljerte R1 med fin stabilitet og god tilbakemelding.

 

Selv om det ikke er snakk om noen effektdetonasjon i begrepets mest skremmende betydning, leverer motoren hestekreftene med spenst og turtallsvilje. Fint mellomregister - med ekstra pulver på toppen, og en girkasse som er en fryd i presis velfunksjon, gjør R1 til en særdeles leken landeveisracer. Moroa underbygges av de høyt plasserte eksospottene. De avgir en lyd som virkelig setter sjelen i godlune.

 

Hekkplasserte eksospotter er greia akkurat nå. Men en slik plassering kan føre til at setet blir oppvarmet. Vi har opplevd det på andre sykler, og vi opplever det på R1. Under de særdeles varme forholdene merket vi det godt. Hvordan R1s varmesete vil oppleves under våre tempererte forhold, skal derimot være usagt.

Nøytral

Selv om landeveisegenskapene er prioritert, fikk vi prøvd R1 under det man kaller seriøse kjøreforhold. Vi fikk nemlig muligheten for å boltre oss en hel dag på den spennende Eastern Creek-banen noen mil utenfor Sydney.

 

I motsetning til tidligere R1-utgaver, som til tider kunne utvise litt smålumsk atferd under aktiv banekjøring, opplevde vi en svært nøytral og harmonisk maskin. Fin ergonomi og forutsigbare egenskaper bidro til at vi jaget svinger i det vi nesten vil kalle avslappende velvære.

 

Ved et par anledninger, da iveren ble større enn ferdighetene, reddet nettopp egenskapene situasjonen. Det hører riktignok med til historien at testsyklene var satt opp med ekte banedekk for anledningen. Selv om vi tilskriver "t yggisdekkene" en del av æren for at vi kom ut av situasjonene med forhjulet først, har R1 chassis og fjæring som takler racerunderlag.

 

Kjøper man en R1 utelukkende for kneskrapets skyld, kan vi garantere høy slitasje på knepuckene...

HOLDER STILEN: Til tross for at R1 har gjennomgått en

estetisk revitalisering, har den fremdeles de karakteristiske

R1-trekkene i behold. Yamaha holder stilen.

Helt ålreit

Nye R1 stiller utvilsomt med kvaliteter som går utenpå tidligere utgaver. Den er raskere, mer harmonisk og ikke minst morsommere. Likevel mangler den litt av den dyriske ondskapen som forgjengerne underholdt med. Mens man omgikk tidligere R1-utgaver med varsomhet, kan man spille uhemmet på 2004-modellens kapasiteter - uten frykt for konsekvensene.

 

Ikke engang da vi tømte dævelskapen ut over Creek-banens korte langside, opplevde vi det som spesielt rått. Snarere hadde vi fornemmelsen av at 275 km/t, fulgt av en heftig oppbremsing og et endeløst kneskrap i 180 km/t, var "helt ålreit".

 

Om ikke R1 lenger byr på fordums adrenalinsprøytende skrekkopplevelser, er den en het kandidat i R-kampen. Selv om Suzuki GSX-R 1000 er verre i mellomregisteret og Kawa ZX-10R mer aggressiv på toppen, har R1 både ytelser og egenskaper som gjør den til en underholdende R-sykkel, som i hvert fall vi har fått sansen for.

 

Yamaha YZF R1

Motor: Firesylindret, vannavkjølt rekkemotor

Slagvolum: 998 ccm

Effekt: 180 hk/12 500 o/min

Dreiemoment: 107 Nm/10 500 o/min

Kraftoverføring: 6 gir/kjede

Dekk f./b.: 120:70ZR17/190:50ZR17

Tørrvekt: 172 kg

Setehøyde: 835 mm

Tankvolum: 18 liter

Aks. 70-130 km/t 5. gir.: 4,2 sek

Turtall, 100 km/t: 4200 omdreininger

Pris: 209 600 kroner

 

 

 

 

Denne saken ble første gang publisert 21/04 2004, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også