Prøvekjørt: Opel Signum

OPELS OPPTUR?

Opel sliter fortsatt. De både vil og må opp av sumpen. Er Signum svaret?

Sist oppdatert

Status skiller. Om et bilmerke har eller ikke har det lille ekstra, et snev av eksklusivitet eller en tiltalende image, er en himmelvid forskjell. De tradisjonelle folkemerkene med Ford og Opel i spissen har fått merke det til fulle - de har ikke.

 

Nå satser Opel på ny. De skal posisjonere seg oppover og kapre nye kunder. Det prangende ordet "premium", det som Audi, BMW og Mercedes tror de har patent på, nevnes. Det er ingen liten bør som hviler på Signums skuldre.

 

Kanskje var der derfor vi bare fikk prøve V6-motorer på presentasjonen i Berlin, både som diesel og bensin. Uansett er det synd, for med norske avgifter blir sekserkomfort og seksersikkerhet (motorkraft er en sikkerhetsfaktor!) så godt som utelukket.

 

Foran er den akkurat som i vanlige Vectra,

Etter den første prøvekjøringen tviler jeg nemlig sterkt på om Opel vil selge særlig mange Signum til over 500 000 kroner. Få vil få søvnløse netter av å vurdere den opp mot Audi A6, BMW 5-serie og Mercedes E-klasse. Så premium er Signum ganske enkelt ikke. Jeg tror heller Signums hovedmotstander blir premiumbilen blant de mer folkelige alternativene: Passat.

 

Da må de firesylindrede motorene innfri. I Passat er diesel en salgsslager (mest solgte modell i 2002 var 100 hk TDI), og i alle fall på papiret har Opel matchende motorer. Deres minste diesel har nemlig også 100 hk, men mangler 20 Nm dreiemoment. Siden Signum er tett på 1600 kg, kan det bli litt vel tynt. Dermed fremstår 2,2 DTR som det mest interessante dieselvalget. Den skal vi kjøre på langtest i sommer; vi kommer derfor tilbake med fyldig rapport om hvordan den fungerer.

... men baksetet skiller. God plass samt justerbar

lengde og ryggvinkel gjør at du sitter komfortabelt

som i en stor luksusbil, og med full utstyrspakke

har du også finesser som kjøleboks og DVD-spiller

tilgjengelig. Bare synd selve plasten virker litt

spinkel.

Diesel er toppen

Toppmodellen i Signum-serien er også en selvtenner, for skal du ha super-Signum, er 3,2 CDTi tingen. Den er sterkere og betydelig billigere både i drift og innkjøp en V6 bensin, og nærmest et opplagt valg som toppmotorisering. Svært pent går den også til diesel å være.

 

Blant bensinmotorene frykter jeg også at den minste blir for spak. 1,8 literen med 122 hk holder akkurat i Vectra, men siden Signum er en god del tyngre, blir den trolig for svak. Den nye 155-hesteren med direkte bensininnsprøytning kan derimot være spennende, og har du råd, er turbomotoren på 175 hk nydelig. Det er nemlig den samme maskinen som vi hadde på langtest i Saab 9-3.

 

Signum er basert på den såkalte Epsilon-plattformen, som også nye 9-3 og den vanlige Vectra bygges på. Signum skiller seg egentlig ikke radikalt fra en Vectra sedan eller kombicoupé (GTS). Hovedforskjellen, bortsett fra karosseriavslutningen, er 13 cm økt akselavstand, noe som i sin helhet kommer baksetepassasjerene til gode. Dermed er plassen prima, men bare for to. Midtsetet egner seg best som armlene, gjerne med den innholdsrike boksen som fås som ekstrautstyr.

 

Baksetet skal være Signums trumfkort. Den nevnte boksen har et kjølebur, brett til å folde ut omtrent som på fly, koppholdere og feste for bærbar DVD-spiller - en drøm for barn i alle aldere. I tillegg kan baksetene reguleres individuelt i lengden, og ryggvinkelen kan justeres. Når du slår dem ned, blir også gulvet helt flatt. Opel er gode på setefinesser.

 

Så gjenstår det å se hvor mye baksetekvalitetene lokker. Tar vi en annen baksetebil som indikator, Skoda Superb, lover det ikke all verden. Og når man ser seg rundt i trafikken, finnes det forbausende mange matpakkekjørere. Kanskje prioriterer litt for mange sine egne ønsker og behov med utgangspunkt i å sitte foran og kjøre bilen.

Fin også fra førerplass

Nå trenger slett ikke det være noe argument mot Signum, for fra førerplass gir den et spenstig inntrykk. Da tenker jeg ikke på selve interiøret, det vil enkelt synes er litt for Opel-tradisjonelt, men sikter til selve kjøreopplevelsen. Signum er nemlig fast i fisken, og liker å bli kjørt. Den ekstra akselavstanden har ikke gått ut over dynamiske kvaliteter.

 

I den grad økningen merkes i det hele, er det i form av litt mer stoisk oppførsel over lange og store ujevnheter. De små og kvasse, slik som asfaltskjøter og trikkeskinner, er ikke favorittkost. Spesielt med sportsunderstell blir de litt vel merkbare. Selv om sportspakken med synlige eksosrør bak er stilig (se bilde bakfra), er den i egenskaper ikke noe å trakte etter til norske forhold.

 

Signums karosserikonsept er som en Golf. Spørsmålet

er om det kan bli en suksess også i stor størrelse.

Likevel er neppe egenskapene på veien det som verken vil skremme bort eller lokke kunder til Signum. Spørsmålet er om konseptet faller i smak, om en karosseriløsning som på en Golf også gjør seg i stort format.

 

I utgangspunktet var jeg skeptisk til nyskapelsen, for på de første bildene virket Signum litt snål. Heldig vis tar den seg bedre ut i levende live. Etter to dagers tilvenning synes jeg faktisk den er på grensen til stilig, og i alle fall mindre gubbete enn en vanlig Vectra sedan. Men den vanlige kombikupeen, GTS, er både stiligere og mer elegant.

 

Derfor er jeg litt ambivalent til Opels nykommer. Bilen er fin og har sine finesser, men er Signum svaret på et udekket bilbehov? Jeg tviler. Opel skal ha skryt for at de tør å gå nye veier, men Signum blir neppe en så stor slager som Opel kunne trenge.

 

[email protected]

 

Motoralternativer og priser

1,8, 122 hk: 284 900,-

2,2, 155 hk (direkte bensininnsp.): 344 000,-

2,0 Turbo: 359 000,-

3,2 V6, 211 hk: 534 700,-

2,0 DTH, 100 hk: 298 000,-

2,2 DTR: 335 000,-

3,0 V6 CDTi, 177 hk: 529 700,-

 

 

 

 

 

Denne saken ble første gang publisert 25/08 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også