Bare innrøm det; du kan virkelig se for deg at du sitter bak rattet i denne bilen - en Ford Petunia. Petunia? Det er vel ikke noe navn for et V8-monster som kan kjøre i 300, og som er basert på en klassiker som kjørte i ring rundt Ferrari'er for 37 år siden?

 

Prosjekt Petunia var faktisk navnet da den nye GT40'en fortsatt var et hemmelig prosjekt. Ford-sjefene ville nok ikke at konkurrentene skulle forstå hvilken superbil de skulle lansere hvis ryktene begynte å svirre. Heldigvis ble den døpt om til Ford GT da den imponerte alle på sin premierevisning i Detroit sist januar, og ga de fleste bilelskere over hele verden en ny ønskedrøm. En drøm som kan virkelighet hvis du har noen millioner i banken. Det er nemlig grunn til å tro at bilen som i USA vil koste 150 000 dollar, vil koste mer enn det dobbelte - nesten tre millioner med norske avgifter

 

Men hvorfor heter ikke bilen Ford GT40? Den er jo - tross alt - nesten en ren kopi av "60-tallsikonet". Årsaken er enkel. Ford var nok ikke villig til å betale over 300 millioner kroner for å få tilbake GT40-navnet som de dumt nok solgte til et britisk selskap som bygde GT40-replika'er i 1985. Og, som Ford understreker, den originale bilen het aldri GT40 - det var bare et kallenavn på bilen som hadde Ford GT som sitt offisielle kjennemerke. Kallenavnet kom av at den bare var 40 tommer høy, mens den nye strekker seg til hele 43,5 tommer over bakken. Så hva skulle Ford gjøre? Kalle bilen Ford GT43,5? Tror ikke det

En tidlig prototyp

Riiiiing, riiiiing!

 

Interiøret i prototypen så ut som det kom rett fra et bil-

opphuggeri. På bildet under ser du hvordan det skal bli

når bilen er ferdig.

"Hei, er noen i Vi Menn interessert i å kjøre en tidlig prototyp av Ford GT?" spurte mannen i den andre enden. Dumt spørsmål, og før jeg visste ordet av det var jeg på vei til testbanen i Detroit.

 

En tidlig prototyp kan bety så mangt, men i dette tilfellet er i hvert fall utseendet slik det kommer til å se ut når bilen kommer for salg. Vi fikk imidlertid ikke teste bilen med den rette motoren, og girkassen kommer til å være helt annerledes. Og ikke bry deg om interiøret for det ser ut som det kommer fra et bilopphuggeri, og vil selvsagt se annerledes ut når bilen er helt ferdig.

 

Men sammen med utseendet er chassiset, styringen, hjulopphenget og bremsene slik det vil være i produksjonsmodellene. Og prototypen virket faktisk rask nok med en 355 hesters V8'er som stammer fra Mustang Cobra bak setene. "Prøv å tenke deg hvordan denne bilen er med 100 hester til," lo Ford-ingeniørene.

 

Det er først tidlig neste år at bilen kommer for produksjon, og planen er at det skal bygges rundt 1500 biler hvert år på fabrikken i Detroit. Med rundt 80 biler årlig til Europa skal vi ikke se bort fra at en eller to havner i Norge. Men etter tre år med produksjon er det slutt - for godt, vil vi tro.

 

Motoren blir en 5,4 liters V8, og det er ingen tvil om at Ford håper å ta skalpen på nye Chrysler Viper med Ford GT. 455 hestekrefter og et dreiemoment på 677 Newtonmeter vil gjøre at bilen når 100 på 3,9 sekunder. Det er i hvert fall målet ettersom Viper bruker fire

 

Chassiset er av aluminium, men utenfra ser bilen nesten helt lik ut som forgjengeren.

 

- De første tegningene viste en mer moderne GT40, men vi kom stadig tilbake til at originalen så bedre ut. Vi følte vi forandret noe bare for å forandre noe. Til slutt fant vi ut at vi like godt kunne lage en bil som så lik ut, sier Neil Ressler fra Ford.

I vår testbil satt det en V8'er fra Mustang Cobra med

355 hestekrefter. I salg vil bilen ha 100 hester til...

Ut på banen

Vi kjører en GT-prototyp med startnummer 3 og den klassiske Gulf-dekoren. Denne dekoren vil faktisk bli en av de fem fargene bilen kommer i, sammen med hvit med blå striper, gul med svarte striper, samt rød og sølv.

 

Jeg krabber ned i den trange racingstolen, og fester sekspunktsbeltene. Kupeen virker overraskende rommelig. Det er masser av plass til både hode og bein, og med justerbart ratt og stol er det lett å finne en komfortabel stilling. Jeg vrir om nøkkelen, og den sinte Cobra-motoren våkner til liv, men motorlyden er litt tam. 5,4 literen blir nok bedre

 

Cobra-motoren er likevel en juvel, spesielt når den ikke skal flytte på mer enn 1440 kg. Turtallsregisteret er imponerende og den gir et imponerende skyv helt opp til rødstreken. Allerede etter 500 meter er jeg mektig imponert av det superstive chassiset og de perfekte støtdemperne. Uten å gi sjåføren et eneste sjokk sluker den dumpene i veien omtrent som en limousin - og minner på ingen måte om den vanlige "superbilen".

 

Ute på den raske delen av banen er det tid for litt bremsetesting. Farten øker til 160 før jeg tramper den midterste pedalen i bånn. GT'en blir nærmest sugd fast til asfalten og stopper uten noen form for dramatikk. Og så over til det morsomme: En runde rundt banen i full fart svarer til forventningene. Ford GT er like underholdende som en dag i Disney World.

 

Styringen er utrolig direkte, og forteller sjåføren eksakt hva som skjer med forhjulene. Kjøreegenskapene ellers imponerer også, og med 234/45/18 dekk foran og 315/45/19 bak har bilen en tendens til å gå akkurat dit du vil ha den. Men hvis du vil, er det bare å gi litt ekstra gass, og den progressive overstyringen blir så kontrollerbar at selv bestemor kan leke Colin McRae.

 

Alt dette gjør at jeg er optimistisk på vegne av Ford GT som produksjonsmodell. Med mer hestekrefter, en bedre girkasse og enda et halvt år med utvikling må det bare bli bra!

 

atle.gulbrandsen@hm-media.no

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!