TØFF I TRYNET

Det har ikke skjedd så mye hos Mitsubishi i det siste. Med solid suksess i rally-VM ikke så langt tilbake i tid og lange tradisjoner med ordentlige firehjulstrekkere som Pajero, er det nesten merkelig at ikke Mitsubishi har laget en bil som Outlander før. Det vi si en personbilaktig og kompakt SUV, det vi i Vi Menn gjerne kaller euro-SUV.

 

Når merket kommer såpass sent, er selvsagt spørsmålet hvor godt de kommer. Det begynner bra. Outlander vekker oppsikt og har særpreg. Så kan man like det eller ikke. Pressesjef for Mitsubishi i Europa, Daniel Nacass, fremhever at dette er et bevisst valg.

 

- Vi skal ikke prøve å gjøre alle til lags. I tidligere modeller, som Carisma, har vi kanskje gjort det i for stor grad. Outlander markerer et brudd med den gamle linjen. I fremtiden skal vi våge mer.

 

Litt dristighet setter i alle fall undertegnede pris på, og jeg synes Outlander er stilig. Så gjenstår det å se om Mitsubishis plassprioriteringer faller i smak hos den voksne kundegruppen som sannsynligvis kommer til å kjøpe den. Også her har konstruktørene tatt en avgjørelse som ikke vil gjøre alle til lags.

Lengst, men

Mitsubishi skryter nemlig av at Outlander er lengst i klassen, men det kommer ikke bagasjeplassen særlig til del. I bagasjerommet er særlig høyden begrenset ettersom reservehjulet ligger under gulvet, men heller ikke lengden er imponerende sammenliknet både med konkurrentene og ikke minst en vanlig stasjonsvogn.

 

- Mitsubishi har prioritet plass i baksetet, og det tror jeg er helt riktig for våre

Få knapper gir god oversikt, og kvalitetsfølelsen er fin. Bare synd med radioen i standardformat - den bryter med helheten. Dessuten er ikke de blåspraglete inn- fellingene i toppmodellen vi kjørte de lekreste vi har sett, men fortvil ikke. De rimeligste versjonene leveres med alu-innfellinger, og det ser betydelig bedre ut.

kunder, sier Bernt G. Jessen, direktør i Mitsubishi Norge.

 

- Dessuten vil vi tilby en løsning uten reservehjul som vil frigi mye plass under gulvet, forklarer han.

 

Bak rattet finner undertegnede seg godt til rette, selv om lengdejustering av rattet mangler. Kjørestillingen er nesten som i en vanlig stasjonsvogn, og det er udelt positivt. Oversikten som så mange verdsetter i høybygde biler, burde likevel være tilstrekkelig.

 

Interiøret som helhet er også tiltalende. Nå har også Mitsubishi lagt seg i selen for å løfte den såkalte opplevde kvaliteten. Plasten er av god kvalitet, og ikke minst er følelsen i hendler og brytere. Etter min mening er det også et stort pluss at antallet knapper er redusert til et minimum. Det gir et ryddig og oversiktlig inntrykk.

 

Bare radioen av standardisert størrelse ødelegger litt av inntrykket. Her burde Mitsubishi ha tatt seg bryet med å utvikle en egen radiofront som står bedre i stil med resten av dashbordet.

Sportslig?

Det spenstige utsende skal følges opp av spenstige egenskaper på veien, og kanskje litt utenfor også. Her halter det litt. Tolitersmotoren er nemlig ingen kraftkar. Dreiemomentet er spinklest i klassen og finnes i tillegg høyt oppe i turtallsregisteret. Foreløpig er dette også eneste motoralternativ. Diesel er dessverre uaktuelt, men om et års tid vil en turboversjon av toliteren trolig dukke opp. Det kan bli morsomt.

 

Bilen er nemlig fast og fin på veien. Vårt eksemplar var så fast i dempingen at det ble litt i overkant over små og kvasse ujevnheter, men pressesjef Nacass iler til og forklarer:

 

- Dette er forseriebiler. Dempingen er en av de tingene vi merker ikke er tilfredsstillende. Produksjonstoleransen er for stor. Dette skal selvsagt være rettet til bilene kommer på markedet.

 

Derfor skal vi bite i oss den foreløpige synsingen om hvordan Outlander kjører i forhold til konkurrentene. Det gjenstår å se.

 

Utenfor vei fikk vi ikke satt Outlander på de helt store prøvene, men det er heller ikke særlig relevant. En euro-SUV ruller i all hovedsak på fast dekke. Vi bare konstaterer at firehjulsdriftssystemet er av fin sort: En senterdifferensial fordeler i utgangspunktet kraften 50/50 mellom for- og bakaksel, og en viskobrems trår til ved hastighetsforskjell. Det er tilsvarende prinsipp som Toyota RAV4 og Subaru Forester benytter.

 

Antispinn, som kunne fungert som differensialbrems på for- og bakaksel, finnes ikke, og følgelig heller ikke elektronisk stabilitetskontroll. Det er synd. Nissan X-Trail har satt en standard som Mitsubishi burde ha fulgt opp. Elektronisk sikkerhetsnett er alltid en fordel, selv om kjøreegenskapene kan virke forutsigbare og fine inntil det narresikre.

 

Men det var dette valget om ikke å gjøre alle til lags. Det kan man si er gjennomført. Og det er greit, for Outlander har kvaliteter som gjør at den bør vinne mange norske kjøpere. I tillegg til tradisjonelle Mitsubishi-kvaliteter som fem års garanti og en konkurransedyktig pris, har den nemlig også emosjonell appell.

 

 

Denne saken ble første gang publisert 26/05 2003, og sist oppdatert 04/05 2017.