Lincoln og andre luksusmerker selger stort i USA. Det skyldes mer prisnivået, enn mengde fintfolk. At de legger på noen ekstra dollar når familiebilen skal kjøpes er forståelig når prisnivået er en brøkdel av hva vi er vant med. Trenden "over there" er som kjent store biler, masse plass og helst firehjulsdrift.

 

Ikke for det, på vår forrige tur i California endte vi med et svært dråg av en pickup, med over 300 gamper, fire pilotstoler, og bakerst et lasteplan med utrolig dårlig utnyttelse. Det hele toppet seg da vi oppdaget at doningen kun skjøv på to hjul.

 

Nok om det, for denne gangen ble alt så meget annerledes. Vi tok nye Lincoln Navigator med langs USAs vestkyst, og lekte pamp for en stakket stund.

Lett å like

Det skjer noe med en når en kommer til USA. Man får merkelig nok forståelse og sympati med dem som velger hønnsvære doninger, med altfor høyt drivstoffforbruk og mye unødig plass. Det har selvsagt noe med forholdene og veistandarden å gjøre. Selv den trangeste sidegate har dimensjoner som kan minne om Karl Johans gate i Oslo.

 

Dessuten, der borte trenger de ikke svinge så mye. Alt av veier går stort sett rett fram. Det er bare å lene seg tilbake, nyte livet, radioen og innholdet i koppen. Man legger da tross alt ikke ut på en reise uten å ha fylt begge tankene. Drivstoff og leskedrikk.

 

For å være sikker på å få med meg alt av goder bilen hadde å by på, måtte jeg faktisk gå en runde rundt bilen på oppdagelsesferd. Skal vi se klimaanlegg (eget bak), takluke, stor stereo med CD-veksler, navigasjon, DVD-spiller, TV i taket sota ruter (hater fattige amerikanere som glor), jo da! Dette skulle da bli et par trivelige uker. At kjerra var utsmykket med kremfarget metallic lakk, lyst skinninteriør, og dertil hørende lys blå instrumentbelysning gjorde ikke saken noe verre.

 

Ønsker du å imponere, er det lett. Sett vedkommende bak, ikke foran. Der vil de finne to stoler (elektrisk justerbare selvfølgelig), med bord imellom som også fungerer som kjøleboks. Der er egne knapper for varme/kulde, 12 volts uttak for PC eller for å lade telefonen, og du har selvsagt egen skjerm for å beskue dagens DVD-film. For et liv!

Drivverket følger opp

Nå må du ikke tro det kun er trivselsfaktoren som er høy. En sådan vogn må også kunne by på kraft og kjøreegenskaper. Lincolns utviklere gjorde en noe spesiell affære da de skulle utvikle nye Navigator. De benyttet tiden gjennom hele 2000 og 2001 til å finne biler som Navigator skulle matche. På listen sto det Mercedes og BMW, og de var på ingen måte typiske konkurrenter.

 

Lincoln ville noe mer, og det har de fått til. Kort fortalt kan jeg si at Lincoln Navigator kanskje er den mest vellykkede SUV'en jeg har kjørt, og det er noen. Man skal selvfølgelig ikke glemme at forholdene endrer seg kraftig om man tar bilen med hjem. Da er den ikke lenger i sitt rette element, og jeg er redd skuffelsen blir stor.

 

I USA er den derimot konge blant de store SUV'ene, og med en 5,4-liters V8 som trekkraft kan man enkelt si at den er sterk nok. 300 gamper drar deg dit du vil, raskt nok til at det gjør vondt i lommeboka, selv i USA hvor bensinprisene er moderate. Med uavhengig fjæring og luftfjærer justerer bilen selv hvordan den skal settes opp, avhengig av lastet vekt. Dette er med på at den ikke endrer karakter voldsomt, etter som du kjører alene eller med full bil.

 

Alt i alt er Navigator faktisk til å bli svært glad i, og den er kanskje den vakreste bilen som noen gang er laget i denne klassen. Interiøret er i seg selv et kunstverk, og eksteriøret er nok til å få selv en impotent amerikaner til å snu seg.

 

Dessverre kan vi ikke by på noen pris i norske kroner, og den amerikanske er bare til å bli misunnelig av. Trøsten er at de er til leie, så hvorfor ikke legge turen til California til sommeren? Det gjør jeg.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!