Anne Chr. Winness har over 500 runder på Nürburgringens nordsløyfe
Anne (48) kjører fletta av deg
Er besatt av Nürburgringens nordsløyfe.
Anne Chr. Winness har over 500 runder på Nürburgringens Nordsløyfe, og har satt en uhyre sterk bestetid.
Nordsløyfa på Nürburgring - gjerne bare kalt Ringen mellom stadig flere innvidde - er på samme tid en enveiskjørt offentlig vei og en av verdens mest legendariske racerbaner, med en forhistorie som består av omtrent like store mengder grøss og gåsehud.
Den står gjerne "på lister" over hva godtfolk skal oppleve, før mannen med ljåen skraper på døra med sine heslige negleklør.
- Den sto på min liste. Men jeg så for meg at jeg skulle kjøre den på motorsykkel.
Imponerende kvikk
Jeg sitter dypt og sofamykt i en villa på Nesøya i Bærum, og låner øre til Anne Chr. Winness (48). Hun bretter ut et enormt kart som helst skulle stemt med terrenget vi befinner oss i. Men akkurat nå er det langt mellom våre kaffekopper og Annes absolutte favorittsted, Nordsløyfa i Eiffel-regionen i Tyskland.
Salgssjefen hos Pers Hotell forteller om sin pasjon for Ringen, mens hun kakker en finger både her og der på kartet over de 20,8 kilometerne med svette G-krefter, som til sammen utgjør Nordsløyfa.
Med sin blonde hårmanke og neddempete væremåte er Anne alt annet enn prototypen på den som tilbringer store deler av livet sitt med senket høyrefot rundt denne kuperte og svingete banen, på jakt etter en riktigere sving, en bedre apex og en større utgangshastighet mot en ny bestenotering.
Den er for øvrig på 7:56,42 i dag, med BTG, eller Bridge to Gantry. Det betyr at det siste langstrekket ikke kjøres, slik at du må legge til cirka 15-20 sekunder for å få tiden på en hel runde.
Dette er imponerende kvikt! Ikke minst med tanke på at Anne debuterte på Ringen så sent som i 2008.
- Det var samboeren min som dro ned dit først, høsten 2007. Han ringte meg, og sa at jeg bare måtte komme ned og oppleve dette, smiler hun.
Et lidenskapelig forhold
Den første gangen satte hun bare på med samboer Kjetil, i dennes Porsche. Og Anne bestemte seg for to ting.
- Jeg skulle kjøre selv. Men ikke på motorsykkel. Det var lett å se at det var livsfarlig.
Deretter skjedde ting raskt. Høsten 2007 fikk Anne tilbud om å låne en Porsche Cayman noen dager, og ble invitert til en track day på Rudskogen. Der skjedde det paradoksale at hun på samme tid ble frelst og fikk horn i panna.
Til slutt måtte samboeren nærmest storme banen for å stanse henne. "Ellers må vi nesten kjøpe bilen", som han sa.
Det gjorde de ikke. Derimot kjøpte Anne litt senere en av to Cayman Black Limited Edition som kom til Norge. Og med den startet et lidenskapelig forhold til "Det grønne helvete", som den tredobbelte verdensmesteren i Formel 1, Jackie Stewart, døpte sløyfa alle kappkjørere fryktet like mye som de elsket.
Bilcross
Men la oss bremse ned litt, før vi gasser på videre. For er det ikke litt voldsomt, det hele? Litt uvirkelig? Godt voksne og arbeidende trebarnsmødre, skal ikke de stelle i hagen, sette på skrubbsårplastre og gruppetrene på Sats, i stedet for å bruke mest mulig tid på halsbrekkende svingkjøring på Nordsløyfa? Eller rettere sagt - kortest mulig tid?
For å forstå denne fartsbesettelsen ikke bare bremse, men gå litt i revers. Til siste halvdel av 80-tallet. Til den gangen Anne studerte ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås.
- På den tiden hadde jeg en kjæreste som drev med bilcross. Jeg begynte også med dette, og ble bitt av basillen.
Anne la seg opp en pen mengde gedigne plastpokaler, før hun ga seg. Men ikke med fart. Hun byttet bare ut skamferte karosserier fra bilsportens folkeklasse med noe smekrere på to hjul. Anne ble en pasjonert motorsykkelkjører, som endte opp som Sjefsbudeie i den østrogentunge klubben MC-Budeiene.
Også på motorsykkel var fart en essensiell ting. Derfor ble en bedagelig soft chopper rimelig kvikt byttet ut med noe som krevde en mer aggressiv innstilling og sittestilling.
Og det gikk jo som det måtte gå. Fortere og fortere. Helt til Anne i 2001 satset på roadracing.
- Det var vanvittig spennende. Adrenalinet flommer når du står på startstreken, og når du slåss om posisjoner ute på banen.
Men det ble med et par sesonger i roadracing, før også den karrieren var ugjenkallelig over. Anne ble gravid. Men selv et nytt barn kunne ikke parkere hennes begeistring for fart. Bare få henne til å slå av på tempoet en periode.
Ringen krever erfaring
"Brake, brake, brake! Fucking hell!"
Bønnen og banningen foregår i en Porsche 911 Carrera S, på vei rundt Nordsløyfa, sommeren 2011. Bak rattet sitter Anne Chr. Winness. Hun er mildt forundret over sin britiske venninnes angstskrik i sidesetet. Hun tar det jo helt med ro?
Annes Cayman, som hun debuterte med på Ringen i mai 2008, er solgt. Som antydet til fordel for en 911 Carrera S. Fordi den sistnevnte er ørlite bedre balansert når svingene på Ringen spises som drops. Og dessuten har den en del flere gamper å piske på enn Cayman.
Rundene på Ringen er blitt stadig flere. Nå har Anne loggført over 500. Og er blitt seriøst rask, til "sivilist" å være.
- Hvordan er du blitt så god?
- For å kjøre fort på Ringen må du ha rutine. Derfor kjører jeg så ofte jeg kan, og har dessuten tatt kurset Scuderia Hanseat fire ganger. Der lærer de deg banen å kjenne, bit for bit.
Nå vel. Anne har ikke nøyd seg med dette. Vi nevner i fleng: Flere kjørekurs på Ringen i regi av det tyske bilbladet Sport Auto. Tre (eller var det fire?) Performance Training på Ringen med Porsche Sport Driving School. Master-training på Grand Prix-banen på Nürburgring med Porsche, og Camp 4S-training i Ivalo i Finland.
- Ja, så har det jo blitt noen dager med vanlig track days-kjøring, runder Anne av.
Før hun brått kommer på at hun faktisk har deltatt i langdistanseserien VLN på Ringen. To ganger. Bursdagsgave fra samboeren.
Stort sett alt dette har altså vært unnagjort i løpet av de siste tre år, så for en som er mest opptatt av trafikken på Ring 3 fortoner Annes forhold til Ringen seg nærmest som en besettelse.
- Hva er det med Nordsløyfa som er så magisk?
- Det er dette med å forbedre seg. Når jeg reiser derfra, begynner jeg med en gang å analysere hva jeg kan gjøre bedre neste gang.
Og for Anne Chr. Winness går det åpenbart ikke vinter og vår mellom hver gang hun fyrer opp Porschen og setter kursen sørover, mot Rheinland-Pfalz og nye stoppeklokke-hektiske runder på Ringen.
Nürburgring
Åpnet i 1927, og består av to deler - Grand Prix-banen (hvor det blant annet kjøres Formel 1) og Nordschleife. Nordsløyfa, som vi gjerne kaller den på norsk, er 20,8 kilometer lang, og brukes blant annet til biltesting og billøp som 24-timers Nürburgring og langdistanseserien VLN. Men den er også åpen for vanlig publikum, som betaler en avgift for å kjøre egne eller leide biler rundt Nordsløyfa. Det finnes v idere muligheter til å sitte på med profesjonelle sjåfører i en såkalt Ring-Taxi, som for tiden er BMW M5. Tidligere fantes det også en drøye syv kilometer lang Sydsløyfe, men den er i dag delvis bebygget, delvis grodd igjen.
Ringmeistere
Førere som har markert seg ekstra sterkt på Nordsløyfa, og gitt publikum himmelske opplevelser fra Det grønne helvete, kalles gjerne Ringmeistere. Blant dem finner vi navn som Alberto Ascari, Juan Manuel Fangio, Stirling Moss, Jim Clark, John Surtees, Jacky Ickx og Jackie Stewart. Det var sistnevnte som døpte Ringen "Det grønne helvete", og jobbet hardt for å gjøre banen sikrere. Likevel ble F1 på Ringen bannlyst etter Niki Laudas stygge ulykke der i 1976. Lauda er for øvrig den eneste som har kjørt hele Nordsløyfas originale 22,8 kilometer under syv minutter (6:58,6 i 1975). Stefan Bellof (som senere ble drept på Spa) er den som har kjørt dagens bane (20,8 km) raskest: 6:11,13. Det betyr over 200 km/t i snitt! Racerkjøreren Stian Sørlie er den raskeste nordmannen rundt hele Nürburgring; 8:17,00 i en BMW Alpina B6 GT3, noe han mener tilsvarer rundt 6:45,00 på selve Nordsløyfa - eller rundt 6:25,00 BTG.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 27/12 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.