Ned Numedalslågen i småbåt

Ned Numedalslågen med motorbåt

Adrenalinet bruser som vannet i elvestryket foran oss. Var dette virkelig en god idé?

Sist oppdatert

Fakta om Numedalslågen

Numedalslågen, eller bare Lågen, renner gjennom Buskerud og Vestfold og passerer blant annet gjennom Sæterdalen til Dagali og gjennom Numedalen til Kongsberg og Hvittingfoss. Med sine 356 km er Lågen det fjerde lengste vassdraget i Norge, og har 13 kraftstasjoner som årlig produserer strøm til rundt 100 000 husstander. Ved utløpet i Larvik er den årlige middelvannføringen 111 m³/s. Nedbørfeltet ved Larvik er 5554 km². Elven ble tidligere brukt til tømmerfløting.

Jeg har smaken av adrenalin på tungen. Det er lenge siden sist. Jeg kjente litt av den allerede på brua over Brufoss, da vi sto og vurderte våre muligheter. Fossen var kanskje litt hissigere enn vi hadde forestilt oss, men ingen ville synke så lavt som å foreslå at vi skulle bære båter og utstyr rundt langs veien.

- Dette går jo greit med kajakk, prøvde Ola seg, uten å roe nervene til ekspedisjonsdeltakerne nevneverdig. For alle vet at en 10 fots jolle av polyetylen med påhengsmotor - i klar kontrast til en elvekajakk - ikke er skapt for disse forholdene. Riktignok tåler de rotasjonsstøpte båtene juling - men det er verre med oss oppi. Og hva skjer om vi kantrer...?

Ola Stavran har vært ute en vinternatt før. Han har også drevet ned en vestlandselv på et traktordekk. Derfor var det heller ingen bombe at ISY-representanten meldte seg som prøvekanin. Og som initiativtaker til prosjektet kunne jeg ikke bare stå på land og titte. Leirbålstunden om kvelden ville ikke blitt den samme om jeg droppet det første stryket.

De to eldste besetningsmedlemmene bestemmer seg dermed for å teste skjebnen i den oransje ISY-jolla. Petter og Pål får i første omgang stå på land og dokumentere det hele.

Foto: Petter Handeland

På kanten av stupet

Tekniske data

Merke og modell: ISY 370

Pris testbåt: kr. 31 700 u/motor

Motorkapasitet: 9,9-30 hk

Motor testbåt: Suzuki DF15, lang stamme

Produksjonsland: Norge

Lengde (LOA): 3,70 m

Bredde: 1,64 m

Dypgang: 0,25 m

Byggemateriale: Polyetylen og polyuretan skum

Vekt uten motor: 180 kg

CE kategori: D

Antall personer: 4

Ola og jeg sitter klistret over jockeysetet. Motoren er trimmet godt opp for å unngå å ødelegge propellen, men styringen blir samtidig begrenset. Ti meter fra den frådende kanten begynner ISY-en å danse fra side til side. Jeg ratter som en gal for å rette den opp. Er det noe vi ikke vil, så er det å gli sidelengs utfor her.

I mitt forsøk på å stabilisere jolla kjenner jeg hvordan snoren til dødmannsknappen strammer seg rundt håndleddet. Ikke det smarteste stedet å feste den. Om snoren nappes ut og motoren stopper, har vi et problem.

Jeg hører et megetsigende "å, åhhh." fra den 110 kilo tunge bamsen bak meg på setet. Etter forholdene en nøktern måte å si at vi er ferdige på. I neste øyeblikk får jeg rettet opp jolla, rett før vi suges utfor kanten.

De neste sekundene er intense. For det meste er de preget av sprutende iskaldt vann, hektisk styrevirksomhet og bitende spenning. Det er som å være midt i "tømmerstokken" på Liseberg, om du ganger opplevelsen med 100. Selv med hjelm på hodet er lyden av elvestryket rundt oss øredøvende.

Foto: Pål André Skogen

Båten kastes fram og tilbake som i en vaskemaskin, men vi klarer å holde oss sentralt i stryket, med klaring til fjellet. I et øyeblikk er vi nær ved å velte bakover, men slipper unna med skrekken.

Omsider blir jeg truffet av en fantastisk følelse - en opptur man aldri opplever bak noen kontorpult. Lykken over å mestre det usikre, og gleden over å våge, blander seg som en cocktail i årene. Det ligger som et oppløftende medikament i systemet selv lenge etter at vi er skylt ut nederst i stryket.

Sikkert det samme "kicket" som får folk til å gjøre alle slags dumme og risikofylte ting. Ned Numedalslågen i to små joller skulle passe fint inn i den kategorien.

Utfordringer

Med sine 356 km er Numedalslågen Norges fjerde lengste vassdrag.

Foto: Pål André Skogen

Det er en vanskelig elv å få oversikt over, spesielt når satellittbildene på Gulesider.no er eneste kilde. Bildene viser hvor de fossende strykene befinner seg, men fallhøyden er det vanskelig å bli klok på i fugleperspektiv. Vi blir enige om å starte rett sør for Hvittingfoss, der elven etter våre bedømminger lover overkommelige utfordringer fram til utløpet i Skagerrak.

Foto: Finnes, Fredrik

Allerede etter våre strabaser på Brufoss er det klart at tidsskjemaet på to dager er i ferd med å sprekke. At vår snitthastighet er lavere enn planlangt, har med to ting å gjøre: For det første er vannstanden lav for å være vårsesong. Det er selvsagt å foretrekke når vi tidvis støter på hvitskummende stryk.

Ulempen er partiene med uforutsigbare grunner og skjulte steiner. Så får også propellene gjennomgå. Med jevne mellomrom spruter det aluminium der akter, mens motoren rister og klager i smertefullt. Vi trøster oss med at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg.

Tidsutfordring nummer to er innlysende nok stryk og fossefall. Det tar tid å gå i land og sjekke hvert enkelt en av dem, for her setter man ikke utfor uten en viss oversikt. At vi mistet en av padleårene tidlig i racet, blir mer og mer plagsomt, for der vi ikke får kjørt motor, blir det vanskelig å holde båtene på rett kurs.

Mestringsfølelsen vi fikk injisert ved Brufoss, henger imidlertid stadig med oss. For hvert lille stryk vi evaluerer, planlegger og padler oss igjennom, blir vi stadig tryggere. Aktiviteten er både spennende og morsom, og snart er vi tøffere enn toget. Uttrykk som "barnskirenn!", "No guts, no glory!" og "Isy, peasy, Japaneesy!" går stadig igjen. Petter og Pål gliser fornøyde fra sin lille røde ISY 320. Alt går etter planen. Enn så lenge.

Les også

Vått og rått i Sjoa

Rafting i Oppdal

En uventet slutt

Men det er når man er på topp, at fallhøyden er størst. Mestringsfølelsen har tatt overhånd, og med den følger høyere risiko. For nå er plutselig alt lett. Vi er blitt våre egen verste fiende.

Det neste stryket er tilsynelatende beskjedent. Etter en rask titt padler vi utfor uten store bekymringer. Ola og undertegnede glir én vei, Petter og Pål den andre. Den oransje jolla blir tatt av strømmen, og kommer sidelengs ned i en bakstrøm.

Før vi rekker å reagere ligger våre ekspedisjonspartnere i vannet. De følges av telt, underlag, klær, stormkjøkken og kamerautstyr. Alt vi ser, er hvite hjelmer og selvlysende redningsvester som tidvis stikker opp fra det skummende vannet. Noen lange sekunder senere er begge ute av strømmen, og flyter sakte mot bredden. Båten ligger alene igjen og kjemper mot de voldsomme kreftene.

Foto: Finnes, Fredrik

Det var gøy så lenge det varte. Men nå er leken over. "Barnskirennet" ble til et utforrenn i Kitzbühel. På land står to dryppende våte og fire lettere sjokkerte menn. En avslutning i Larvik er utelukket.

Noen hundre meter sør for stryket finner vi det meste av utstyret langs bredden, og en oransje ISY med kjølen opp. Litt bading skal til før vi får båten og motoren opp på land.

I bilen på vei hjem blir turavslutningen hovedtema. Moralen er enkel. "Ikke prøv dette hjemme!" Elveekspedisjoner krever forberedelser, kunnskap og riktige farkoster. Og som et siste hint til potensielle båtkjøpere:

"Demonstrasjonsbrukt ISY 370 til salgs, kun ferskvannskjørt påhengsmotor." gir ikke i alle tilfeller det helt riktige inntrykket.

Denne saken ble første gang publisert 17/07 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også