Røvær

Med godvær på Røvær

På fredfulle Røvær får de besøkende smaken av historisk dramatikk – med ekte vestlandsk kumle til.

Pluss ikon
Sist oppdatert

For utenforstående, og kanskje spesielt de mest urbane kafégjengerne blant oss, kan livet på en liten forblåst øy ute i havgapet virke både fjernt og fremmed. Men her på Røvær, noen få nautiske mil fra Haugesund, ligger et lite øysamfunn som kan gjøre fastlandsbeboere misunnelige bare etter et kort besøk. Røvær tilbyr en alternativ livstil for sine bosatte, der den vakre vestkystnaturen og samholdet folk imellom er elementer som gir hverdagen mening. Og når vestavinden er mild og myk, og solen steker fra skyfri himmel, trenger du ikke være en bytrøtt nederlender for å forstå hvorfor noen velger å slå seg til her ute.

Små søte asfaltveier snor seg mellom en skjønn forening av gamle velholdte hus og nye, moderne bygg. Og sentralt oppe på øya, i ly av runde svaberg og spredte trær, finner vi et lite skolebygg og en fin, nykonstruert idrettsbane. Det hvitmalte bedehuset ligger et halvt steinkast unna, som et midtpunkt i lokalsamfunnet.

En sti leder oss ut på dagens "topptur" til Bråvarden, Røværs høyeste punkt og utkikkspost. 43 m.o.h. gir deg hverken tung pust eller høydeskrekk, men utsikten er fantastisk med panorama mot de forblåste holmene og havet i vest.

Under en snau times spasertur rundt om på mesteparten øya, kunne vi konstatere at Røvær på ingen måte virker fraflytningstruet.

- Det bor 103 personer på Røvær i dag, og de siste årene har vi til og med hatt tilvekst her ute. Vi er veldig glade for å se at flere av dem som vokste opp her ute, flytter tilbake til oss etter noen år på fastlandet. Det er ikke bare nostalgi som bringer folk tilbake - dette er et flott sted for barna å vokse opp, forteller Tordis Rasmussen. Den spreke pensjonisten og mannen hennes, Kjell, er begge trofaste røværinger, og viser oss rundt med innlevelse og stolthet.

Livlige tider, dødelige stormer

Hiltahuset er et godt eksempel på røværingenes dugnadsånd. Det lave, hvitmalte bygget fra 1820 er innredet som et lite museum med gamle gjenstander og inventar fra høytidsdagene på Røvær. Dette er viktig historisk dokumentasjon som gir besøkende et bilde av livet her ute opp gjennom tidene, og de fastboende en påminnelse om slekt, identitet og tilhørighet.

Tordis og Kjell kan fortelle om et yrende liv ute på fiskeværet mot slutten av 1800-tallet, da sildefisket var på sitt største. Selv om de fastboende i nyere tid aldri har talt mer enn rundt 130 personer, kunne det være så mye som 15 000 sesongarbeidende fiskere og flere hundretalls båter i havna her under velmaktsdagene på 1800-tallet.

Men det var også da tidene var som best, at katastrofen rammet det lille øysamfunnet. Hendelsen som fant sted den 13. oktober 1899, regnes som den mest tragiske i Røværs historie, og alle de fastboende kjenner den i detalj. Minnet om skøyta som forsvant denne stormfulle høstkvelden, og konsekvensene dette fikk for beboerne, ser ut til å ha svidd seg fast i røværingenes kollektive bevissthet.

Alle omkom

Da det ikke fantes noen gravplass på Røvær på denne tiden, måtte folket til Udland kirkegård på fastlandet for å gravlegge sine døde. Etter en gravferd denne kjølige oktoberdagen, hadde 30 røværinger tatt fatt på hjemreisen i en 42-fots seilskøyte - til tross for at været var blitt mye dårligere siden de seilte til fastlandet på morgenen. Uværet økte snart i styrke, med kraftig orkan i kastene. Kveldsmørket og det tette snøfallet gjorde sikten dårlig, noe som trolig førte til at mannskapet ikke så de svarte klippene før det var for sent.

De ventende på Røvær trodde at gravfølget hadde overnattet på fastlandet, men da uværet stilnet, nådde meldingene om tragedien fram. Ved Karmøy var det funnet lik, klesplagg og rester etter skøyta. Alle de 30 om bord ble funnet omkomne i fjæra.

Skøyta fra Røvær var for øvrig ikke den eneste som gikk ned under den kraftige oktoberstormen. Uværet gjorde sitt til at over 130 fiskere langs kysten fikk en våt grav.

Røvær-tragedien rammet så og si alle i det lille samfunnet. Blant de omkomne var 13 gifte menn, som etterlot seg 12 enker og til sammen 36 barn. Mange av familiene som mistet sine forsørgere kom i en svært vanskelig situasjon. Men etter at tragedien ble kjent i landet, ble det satt i gang en innsamlingsaksjon for å støtte de pårørende etter forliset - slik at livet kunne gå videre på Røvær.

Nye tanker

En og annen fiskeskøyte, og enkelte gamle brygger inne i Suggevågen, er blant de få tingene som minner om hvilket betydningsfult fiskevær dette en gang var. Men når det ikke er så mye fisk igjen i havet, og fiskeyrket krever færre hender, må man finne på noe annet for å overleve.

- Det finnes fortsatt to bønder med melkekvoter på øya. Oljeindustrien har lenge vært en sysselsetter, men de fleste pendler til Haugesund. Fergeavganger seks til sju ganger i døgnet gjør det problemfritt å jobbe på fastlandet, noe som selvsagt betyr mye for bosettingen her ute, forteller Tordis.

Men så er det også dem som går nye veier for å tjene til livets opphold, og som samtidig gjør et krafttak for lokalsamfunnet. Tordis og Kjells døtre Helga og Ingunn Rasmussen har sammen med venninnen Vigdis Haarr engasjert seg for å lokke turister ut i havgapet. I 2005 åpnet de Røvær kulturhotell, et stort og moderne byggverk med tilhørende kaianlegg både for båt- og fergeturister. Her bevertes både konferansegjester og brudepar, og ifølge jentene kommer mange ut til Røvær ene og alene for et kumle-måltid, som er deres spesialitet.

"Opplev Røvær" er et annet prosjekt, der reisende blant annet tilbys båtutflukter, konserter, teaterstykker, fisketurer, velværehelger, og overnatting på Sjøhuset i havna - aktiviteter som etter sigende lokker mange til Røvær. Under den varmere delen av året, i alle fall.

Men hva med båtturismen? Da vi følger den sørlige innseilingen, og glir inn i det smale sundet mellom Røvær og Ur, finner vi en beskyttet liten havn i Suggevågen. Men en stor gjestebrygge etter dagens standard finnes ikke her inne. Da skulle det vel bli noe trangt i fellesferietider?

- Alle er velkomne til Røvær, og de som kommer i båt kan stort sett legge seg der de vil. Slik får vi plass til alle her ute på "beste vestkant", smiler Tordis Rasmussen.

Besøk Røvær

"Opplev Røvær"
Tlf. 52 71 35 34
www.opplevrovar.no

Røvær Kulturhotell
Tlf. 52 71 58 00
www.visitrovar.no

Denne saken ble første gang publisert 09/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også