Her sikres båtkulturen for fremtiden

- Er dere utdannet ingeniører, kanskje?

- Ingeniører? Nei, eg e utdanna tømrer. Og pappen - ja, ka fan e no pappen? Eg trur han e utdanna kranreparatør.

Roger Reigstad (40) fortsetter uforstyrret foredraget om den smellvakre trebåten han for tiden egenhendig fritidsrestaurer tilbake til fordums prakt.

En Furuholmen bygget i 1931, innkjøpt som vrak, nå snart rehabilitert og klar for å holde seg flytende på egen hånd.

På den andre siden av skroget durer den umiskjennelige røsten til opphavet. "Pappen" Magnar Reigstad (66) er heller ikke skåret for tungebåndet.

Sammen sørger de for at min Olympus DS-30 Digital Voice Recorder fylles opp av fakta som ikke er ervervet via duknakkede skrivebordstudier, men gjennom livets skole. Eller "learning by doing", som det mer presist heter på engelsk.

En utdannelse det jo fint går an å leve av, når man åpenbart er født med en unik forståelse av hvordan ting fungerer. Samt fingerferdighet til å overføre forståelsen til fiks ferdige produkter.

Alfahanner

Vi smyger oss mellom regnbyger på Halsnøy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Ei øy som formelig vasser i båthistorie.

Vi kommer med ferge. På kaia venter en kar med pickup; kledd for safari i kaki, med jegerlue og et jakttrofe dinglende etter halsen. En bjørneklo han egenhendig har slått kloa i.

Magnar Reigstad tar oss med en runde på øya som kanskje er mest kjent for Halsnøy Kloster. Bygget på 1100-tallet, og ett av fem middelalder-klostre for augustinermunker.

Også Halsnøybåten har fått sin plass i historien. Eller restene av det som er døpt "Halsnøybåten" - en færing på vel fem meter.

Begge deler prates varmt om av Magnar Reigstad. Han er av den engasjerte sorten. Og med engasjement kommer kunnskap. Omvisningen ender opp hjemme hos Reigstad selv. Og naboen, hans eldste sønn Roger.

Ikke alle fedre og sønner er så samkjørte som Magnar og Roger Reigstad. Ungdommelige og entusiastiske, pratsomme og engasjerte.

De deler ikke bare interessen for båt og båtbygging. Begge er også ivrige jegere. Det forklarer safari-looken til Magnar. Særlig han har massiv erfaring med jakt i Afrika og Canada. Delvis på byttedyr som er i stand til å ta igjen, om anledningen skulle by seg.

Men interessefeltet er åpenbart enda bredere! Vel ute av Magnar Reigstads bil skysses vi inn i en garasje der to relativt spesielle biler råder grunnen - en 66-modell Morgan og en AC Cobra replika. De tilhører junior.

Innredningen avspeiler interesseområdene. Flymodeller dingler fra taket. Veggene er dekket med barmfagre pinups og utklipp fra magasiner om bil og bilsport.

Falmede avisutklipp fra åttitallet forteller om den gangen Magnar Reigstad jaktet på Tveitagjengen, etter at de var dumme nok til å stjele bilen hans. Men det er en annen historie. En riktig røverhistorie - fra virkeligheten!

Skuddsikker båt

Men det er verken biltyver, sportsbiler, fly eller formfulle skapninger med og uten silikon som er årsaken til at vi er her.

Mange av dere har helt sikkert hørt om Klosterboat. En båtprodusent som har spesialisert seg på raske og fleksible båter som tåler en mørk og stormfull natt. Og ikke bare grov sjø, men gjerne kuler og krutt også. Kloster Patrol P28 kan nemlig leveres i skuddsikker versjon!

Båtene produseres ikke på Halsnøy. Men de konstrueres, tegnes, utvikles og testes av Magnar Reigstad og sønnen.

Fjoråret ble forresten et godt år for Klosterboat. Da valgte Kystverket Kloster Patrol P32 som utrykningsbåt for større moderfartøy. Et valg som baserte seg på erkjennelsen av at Reigstads konstruksjon var den som best tålte ekstreme påkjenninger. Og kysten vår er som kjent ikke noe badekar.

Allsidige Magnar Reigstad er også oppfinner. Fulgte du med på TV-serien Skaperen i 2007, vil du huske ham og hans livbåt-konstruksjon "Torpedostuparen", som gikk til finalen i konkurransen.

Reigstad er opptatt av sikkerhet på sjøen, særlig etter at han mistet en god venn i Alexander Kielland-tragedien. Han mener at livbåtene på plattformer har et forbedringspotensial, og at løsningen er en torpedoformet redningsbåt.

- Den tåler stup fra store høyder, og er konstruert slik at den fjerner seg raskt fra plattformen, og kommer opp fra sjøen med halve hastigheten fra selve slippet, forklarer Reigstad.

Videreutviklingen av Torpedostuparen er overdratt til Magnar Reigstads samarbeidspartner Noreq. Mye tyder på at oppfinnelsen til Reigstad er i ferd med å ta det siste steget ut til produksjon. Noe som eventuelt kan gjøre Reigstad til en rik mann.

Falmet plast

Far og sønn Reigstad drar oss en tur rundt på eget gods. Albuerommet er betydelig. Både under tak og ute i friluft er her håndfaste vitnesbyrd om en familie som neppe tvinner tommeltotter.

Magnar Reigstad er også naturvenn og filantrop, og viser oss hjelpemidler han har utvidet til så forskjellige formål som humanitær hjelp for husløse flyktninger og bevaring av fjellreven.

Nede ved sjøkanten stiger vi inn i Roger Reigstads rike. Et båtverksted. Det er her han jobber på dagtid. Med plastbåter.

En diger cabincruiser ligger i tørrdokk. Plasten ser ut som falmet kjøkkentapet. Et resultat av dårlig gelcoat.

- Dette er ganske vanlig på fritidsbåter, og er noe dere båtjournalister burde være flinkere til å påpeke, skjennepreker Magnar Reigstad.

Sønnen har støtt større utfordringer enn å polere plast. Roger Reigstad har hatt båter inne med alvorlige skader forårsaket av livsfarlig konstruksjonsslurv. Jobber som krever iherdig feilsøking og kreative løsninger.

Som vi allerede har sett gjentatte ganger, møtes fortid og nåtid i hverdagen til far og sønn Reigstad. Under samme tak som cabincruiseren henger også en Oselvar som tilhørte Magnar Reigstads far. Kvaliteten er det visst ingenting å si på i dette tilfellet.

- Det er ikke en sprekk i denne båten. Den er spesialbygget for regattaseiling. Å seile med bermudarigg på Oselvar er vanskelig, men behersker du det er det ingenting som seiler fortere.

Fra båtvrak til perler

Om det er plasten som sørger for hovedinntekten til Reigstad-klanen, er det treverk som står på agendaen når Magnar og Roger Reigstad har stemplet ut og jobber privat.

For tiden er det - som tidligere nevnt - en Furuholmen-båt som er restaureringsobjektet.

Restene av den ville de fleste ha klassifisert som rekved. Men for det trente båtbygger-blikket til to blad Reigstad, var dette en perle som ventet på å skinne igjen.

- Den lå på land ved Arendal, knekt og i en elendig forfatning. Vi kjørte den på henger over Haukelifjell om natta, forteller Roger.

Jobben som nå gjøres for at båten skal kunne sjøsettes til sommeren, er grundig. Den skal blant annet vinterisoleres, for å kunne brukes året rundt.

Roger er prosjektleder, mens faren hjelper til. Men når denne Furuholmen-perlen er sjøsatt, byttes rollene om. Da må Roger for andre gang utvide garasjen for å få plass til neste prosjekt. Farens drømmebåt. En Knut Ljungberg-båt.

Svenske Ljungberg ble kalt "de lange linjenes mester". Det ble hevdet at hans båter var verdens beste, hvis skjønnhet var det viktigste vurderingskriteriet.

Skjønnheten er ikke akkurat påfallende, i den standen Magnar Reigstads båt er i nå. For vårt utrente blikk sees kun et vaklevorent skrog uvitende landkrabber uten blygsel kunne ha godkjent for St. Hans-bålet.

I de fremtidsskuende fagmannsblikkene til Magnar og Roger Reigstad sees derimot en linjelekker femtifots daycruiser, med dekk og overbygg i mahogni, og en baug så knivskarp at du kan skjære deg til blods på den.

Furuholmen-båten var krevende å få hentet til Halsnøy, men likevel ingenting mot utfordringene Ljungbergs båt bød på.

- Den var kjørt på land i 1949, ved utløpet av Göta kanal på Østersjøkysten, forteller Magnar Reigstad.

Der lå den på siden, som en strandet hval, og ble gradvis stengt inne av oppvoksende og dertil vernet skog. Ingen visste hvordan de skulle få den ut noenlunde hel. Til slutt fikk nordmennene beskjed om at de kunne få vraket, om de fikk det ut uten å skade skogen.

Magnar var syk på tidspunktet båten skulle hentes. Det ble Roger og noen andre som dro til Söderköping i minus tyve grader, og fikk lirket skroget ut og over på en henger.

Så nå ligger den her. På Halsnøy. Og skal vekkes til live igjen. Vekkes til en ny fremtid med sjø under kjølen og beundrende blikk.

Takket være en tømrer og en kranreparatør.

Denne saken ble første gang publisert 13/04 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.